En gang meitefisker, alltid meitefisker (OHH 4.6.- 9.7.)

Med juni kommer skoleavslutninger, andre avslutninger, kveldsmøter, gressklipping (som tar noen timer på gården min) og ikke minst meitefiske i ferskvann. Der har jeg mine fiskerøtter, og der skal de åpenbart forbli, merker jeg nå. Det føltes i grunn som å komme hjem igjen, når jeg nå har brukt noen timer sittende med feeder- og duppmeitestenger langs elver og vann i Østfold. En grei sak med juni er lange, lyse netter. Selv om programmet på dagtid kan være fullspekket, er det likevel mulig å få til flere økter i uka dersom man bare er villig til å ofre noen timer på fiske fremfor søvn. Det går inntil en viss grense…her er noen høyde- (og lave) punkter fra de siste ukene.

Stam er en sikker vinner:)

Stam er en sikker vinner:)

Skinnerflo-sørvens storhetstid er over, men kanskje snart igjen?

Det er liksom ikke helt sommer uten et besøk i Skinnerflo, selv om det begynner å føles ut som en stund siden sørvens storhetstid der nå. Siden i fjor hadde de hadde gravd opp bekkeutløpene fra jordene. Det var et pluss. Massene lå langs utløpene, og det medførte at det var både høyere grunn der og ingen vegetasjon. Nice.

Det ble greit med sørv på årets tur, 22 i tallet, og de fleste veide nok 200-350 gram. De to største veide 500 og 400 gram. Ellers ble det noen mort og et par stam. I tillegg slo det, tradisjonen tro, seg til ei gjedde på plassen. Etter ha hatt den på en gang, mista den i vegetasjonen en andre gang og deretter revet av sena med takkelet, fikk jeg den opp på land tredje gangen. Det ble ikke C&R da gitt….
Etter besøk av beveren, også etter tradisjonen, pakka jeg sammen sånn passe fornøyd litt over midnatt, og tenkte at OK, da får vi ta en tur igjen i 2017.

Vakkert er det ved Skinnerflo, stor sørv eller ei.

Vakkert er det ved Skinnerflo, stor sørv eller ei.

Min første Mjøsørret! (og ytterligere tre til)

Etter to og en halv times kjøring var jeg fremme på Gillundstranda båthavn klokka 2130 for en natt med dregging etter Mjøsørret. Fylkessekretæren i NJFF i Hedmark, Ole Mattis, kjøpte båt i fjor, og nå skulle jeg få bli med. Mjøsørreten er kjent for å kunne bli stor, så dette hadde jeg gledet meg til.
Jeg hadde med mine to stenger med paravaner, så da ble det duell. Hans to bak båten mot mine to med paravan. Det var ganske heftig med bølger til å begynne med, mer enn de fleste havfisketurer jeg har vært på, men litt over midnatt begynte vinden å roe seg. For øvrig er det ganske heftig å kjøre båt i ferskvann og ekkoloddet fort vekk viser 300m++….

Sola synker i Mjøsa bak utløpet av Gillundstranda båthavn.

Sola synker i Mjøsa bak utløpet av Gillundstranda båthavn.

Det var stille på stengene frem til 0040 da OM dro en ørret på ca. 700 gram. Deretter fikk jeg kjapt en fisk på 650 gram. Klokka 0145 fikk jeg en på 500 gram, og så var det et hugg av mer solid type, men fisken falt av før jeg fikk tatt stanga. Deretter fikk jeg neste fisk klokka 0315, en ørret på 750 gram. Et hugg til hadde jeg også. Nattas siste fisk fikk jeg klokka 0430, en tass på ca. 400 gram. Så det ble 4-1 til paravanene i fisk, og 6-1 i napp. Ikke helt uventet, om vi skjeler til hva vi har opplevd under aspfiske….

Dette ble min største Mjøsørret så langt (Foto: Ole Mattis Lien).

Dette ble min største Mjøsørret så langt (Foto: Ole Mattis Lien).

Dette ble min største Mjøsørret så langt (Foto: Ole Mattis Lien).

Så oppsummert, det gikk egentlig veldig lett å få sine første Mjøsørret, men størrelsen var jo latterlig lav. Minstemålet er på 50 cm, så ikke en eneste fisk ble med hjem. Siden OM aldri hadde fått noen under 1500 før, så var det vel bare en slik natt da… Dette ga uansett mersmak, og jeg vil prøve igjen – det er jo noen reale puddinger der ute!

Regnbueørret i Østfold

Det er 5 år siden den eneste gangen jeg har fikk regnbueørret på artslista i Norge. I tillegg blir jeg stadig spurt av artsjegere om hvor de kan få den (og 20 andre arter) på artslista i Østfold, så det var på tide å fange noen på hjemmebane for å ha oversikten. Den første plassen jeg prøvde, der jeg TRODDE de var, viste seg å være helt feil. Etter å ha parkert ca 1815 gikk og gikk jeg, og til slutt fant jeg noen halvbra strekk som var helt fisketomme. Da var det bare å sette seg ned og studere Gule sider. U fra hvor lite vann og fisk det var å finne langt opp i elva (bekken) måtte nesten plassen være nedstrøms.

Når jeg så parkerte ved elva lenger ned og begynte å gå, likte jeg langt bedre det jeg så. Det som virket som kulper på kartet var faktisk greie kulper, og i den første jeg prøvde fikk jeg en liten tass klokka 2100. Men det var en større kulp lenger ned jeg hadde mest trua på. Vel fremme klokka 2130, kunne jeg snart konstatere at dette definitivt var rett plass. Da jeg ga meg en drøy time senere hadde jeg fått 5 regnbuer og 4 ørekyter. Den største regnbuen var meget kurante 420 gram, og i tillegg mistet jeg en til på tilsvarende størrelse som etter en lengre fight surret seg inn i en kjepp på bunnen. De andre var bare 50-110 gram.

Østfold-regnbue.

Østfold-regnbue.

Labre saker på Tunevannet

Jeg har tenkt en stund på å meite gjørs i Tunevannet på tilsvarende måte som i Akersvannet: bunnmeite med agnfisk fra båt. Jeg pakka derfor ned en haug med utstyr og klokka 2200 var jeg ankret opp på den plassen der Leif og jeg har fått mest på jig på høsten. De var dessverre ikke der nå.

Jeg fikk to fisk på 700 og 1240 gram den første timen. Den neste timen ble det to gode, men missa napp. Så ble det helt stille. Klokka 0245 syntes jeg det var nok, og dro hjem til senga i stedet. Neste gang tror jeg det blir en annen fiskeplass, og kanskje heller fiske fra 2000-0030? Kanskje bør jeg satse mer på vertikaljigging? Me får sjå.

Sikbonanza og agntjuvinvasjon

Det ble en siktur til i juni (se forrige innlegg). Nå var fisken på plass i mengder. Sik etter sik kom på land, og snittvekta var drøy, kanskje 850 gram. En abbor på 750g kom også på land. De helt store skulle ikke på land denne kvelden. Men herre min hatt: de største var 1020 gram, 3 x 1010 gram og 990 gram.

Dagens største på 1020 gram.

Dagens største på 1020 gram.

Klokka 2015 ble det plutselig masse smånapping og intet satt. Hm… det var merkelig. Jeg gikk først ned til krokstørrelse 16, og deretter størrelse 21 for å finne ut hva som spiste kroken ren på kort tid. Jeg var også tom for mark, så jeg pakket sammen i det små. Til slutt fikk jeg opp en 3 grams hvitting. Akkurat ja, de hadde invadert hele området.

På vei hjem stakk jeg innom eieren av en restaurant i Gamlebyen og bytta 15 kilo sik mot 1 kilo marinert hvalkjøtt til grilling, en kopp kaffe og en hyggelig prat med omvisning i karpedammen hans. Bra deal:)

Litt trass gir overraskende bonusflire

Vi hadde satt av kvelden til vederbuk. Einar var på plass da jeg ankom fiskeplassen like før klokka 1900. Morten bet som forventet mens det var lyst, så vi tok det ganske rolig. En polakk kom labbende forbi og skulle fiske, og pratet om å ha fått en “snake” (=ål). Deretter kom en kurder og hans sønn. Sistnevnte ble vi pratende med en halvtimes tid. Det er ikke vanskelig å kommunisere når man har en felles interesse. Han fortalte om litt av hvert og hadde fremvising av fiskebilder fra Kurdistan. Jeg grep muligheten til gi tips om fiske i Østfold, og litt tips om skrevne og uskrevne regler i norsk sportsfiske (deriblant gjenutsetting av stor vederbuk på plassen). Ellers blir det alltid masse artig prat med Einar, så tida gikk forbi.

Da Einar pakket fikk jeg endelig et meget karakteristisk napp. «Se her, det er buk», rakk jeg å si før jeg satte tilslag, kjente på en fisk og krokfortommen røk kutt av (skade, sikkert…). Argh!

Nei vel, fanken heller, tenkte jeg, da skal jeg jaggu sitte her i den mørke perioden og frem til grålysningen. Det ble veldig stille i den mørkeste perioden, men klokka 0150 var det noe bortpå. Lada om med agn, ut igjen og snart sto stanga og gynga. Endelig kunne jeg lande en tjukk buk, bare litt synd den ikke var litt lengre: 1540g/45cm. Men jeg fikk igjen trua på meg selv som vederbuk-meiter, og det var det jeg trengte!

Klokka 0245 var det dirrenapp på den andre stanga. Jeg lada om, ut igjen, og snart sto stanga og dirra igjen før den begynte å hoppe. Snart kunne jeg beskue ei drøy flire på 750 gram og 37,5 cm. En flott fisk og soleklart eksemplar av arten; min 4de største noen gang og bare 5 gram mindre enn min gamle norgesrekordfisk fra 1999 (ja, det var faktisk rekorden fra 1999-2004).

Bra flire!

Bra flire!

Nå begynte det å lysne, og det var ingen umiddelbar action så jeg pakka fornøyd sammen klokka 0315.

To turer på rad etter stam med 2+-fisk på begge turene

KJ ble med på mitt første forsøk for året etter stem. Stammen var i det meget forsiktige lunet. Da klokka var 0000 hadde jeg kun fått en stam på ca 300g, og KJ tre: en bitteliten og to på rundt kiloen, pluss to halvkilos ål. Men det skulle ende godt. Også midnattsfisken nappet forsiktig, men da kroken var satt kjente jeg at det var en bedre fisk på gang. KJ håvet sikkert og dermed kunne vi beskue en fin stam på 2010 gram og 53 cm.

Årets første 2+-stam på årets første tur etter stam, det er bra saker (Foto: Karl Johan Sæth).

Årets første 2+-stam på årets første tur etter stam, det er bra saker (Foto: Karl Johan Sæth).

Dermed var KJ og jeg på plass igjen en uke senere. Det var en del vind, men ellers fine forhold. Jeg hadde ikke fått rigga stang nummer to en gang før det var fin fisk på. Den var gode 52 cm, men mager og veide bare 1770g. Rogna spruta. Det gjaldt for øvrig også resten av fiskene denne kvelden. Det er altså såpass sent denne stammen faktisk gyter.

Det nappa sånn passe jevnt utover kvelden, KJ fikk på 1600 og jeg på 1540, og så ble det noen små.

Klokka 2350 var det tung fisk på hos KJ. Etter en ganske udramatisk kamp kunne vi håve en nydelig fisk på 55 cm. Da ble det 2350 gram og den største vi har tatt på denne plassen så langt. 5te tur på rad med 2+-fisk, bedre og bedre. Vi pakka sammen 0045 og kunne da oppsummere med 12 stam totalt.

KJ med den største stammen vi har fått så langt på denne plassen.

KJ med den største stammen vi har fått så langt på denne plassen.

Karussfiasko

Thomas og jeg var på plass ved Bugårdsdammene i Sandefjord ca. klokka 2245. Jeg hadde hatt gode erfaringer med nattfiske etter fjorårets siste tur dit, hvor det var mengder med fisk på forplassen mellom 0200 og 0630. Klokka 2330 var 2×2 dupper i vannet etter en god del karussaktivitet her og der siden ankomsten. Jeg var hysterisk optimistisk. Det roet seg imidlertid slik som året før.

Klokka 0130 var de første fiskene innom. Deretter kom det mer og mer jevnlig fisk inn på forplassene våre, og klokka 0250 fikk Thomas sin første karuss noen gang: 1200g og 38 cm! Hurra!

Thomas med sin første karuss noensinne: 1200 gram er en grei start!

Thomas med sin første karuss noensinne: 1200 gram er en grei start!

Nå regna vi med at det kom til å bare øke på med fisk, men den gang ei. Det dabbet bare av. Klokka 0515 hadde begge mista trua, det var ikke en fisk å se noe sted, så vi rulla noe skuffa hjem igjen. Jeg ble grusomt trøtt på slutten og lovte både meg selv og Thomas at vi skulle fiske på dagtid neste gang vi prøvde der. Det var veldig mye vann i dammene, jeg har ikke sett så mye før, så det kan godt hende fisken var preget av at det var blitt kaldere i vannet etter en lang varm forsommer i år. Det er den beste forklaringen jeg kan gi.

Karpefiske med ned- og oppturer

Jeg var litt på hæla tidsmessig på årets første karpetur. Vel fremme sto leieboeren til grunneieren på brygga med bikkja si, og ble superinteressert når jeg skulle fiske karpe. Han spurte og gravde så mye han bare kunne, og jeg, som ikke hadde fisket karpe i Norge på to år, hadde min fulle hyre med å tenke fornuftig rundt både takling, plassering av stenger og foring. Klokka 2230 hadde jeg imidlertid 4 bolt-riger i vannet og et telt stående. Da kunne jeg i det minste svare litt bedre på spørsmålene. Klokka 2330 sa jeg at jeg skulle legge meg snart før det lysnet igjen og takket for nå. Jeg sjekket de utsatte stengene, og rydda klar campen.
Da kom det et kjempeplask fra området rundt en av stengene. Jeg gikk i den retningen og det kom et kjempeplask til, og der så jeg at snøret løp ut. Men pokker….nappvarsleren da? Jeg løftet stanga og det var tung fisk i andre enden av snøret…..som gikk gjennom 10 meter med vierkratt bortover langs bredden….
Fisken gjorde ytterligere ett kraftutras i krattet, og så var den av. Det var nok like greit. Det var bare å ryke takkelet og rigge på nytt. Pokker. Det viste seg å være dårlig stelt i takkelmappa også, jeg måtte friske opp knytingen av boltrigger, og det tok sin tid før stanga var ute igjen. Så var det å se på nappvarsleren. Den var jo ikke grei lenger, den funka bare ca. 1 av 10 ganger (selvfølgelig da jeg kasta ut første gangen), og var tydeligvis ferdig. Skitt! Også var det akkurat den fisken måtte bite på. Dobbeltskitt!
Nå viste klokka 0030, og jeg tenkte at skal jeg få sove, så må jeg legge meg nå. Jeg var åpenbart sliten etter ukas ende, for jeg våkna igjen 0630. Gikk ut og kikka på stengene, var fortsatt trøtt og det blåste en del, så jeg krøp inn i teltet igjen og sov til 0900. Da var det bare å komme seg opp og dra hjem. Det var en utilfreds mann som satt bak rattet: uthvilt, men med en sterk følelse av å ikke egentlig ha fiska noe, jeg hadde jo bare rigga opp og ned, skravla i to timer, mista en fisk og sovet resten…..

Neste kveld var jeg klar for revansj i et annet vann. KJ og jeg var på plass ca. klokka 2100. Da hadde Einar fisket siden ca 1730, og fått to karper på ca 2600 og 2800 gram. Han dro hjem etter at vi hadde en prat om ditt og datt og kikket på plasser. Jeg tok over plassen til Einar, mens KJ ryddet en plass ca 15 meter unna. Mine stenger var i vannet til 2145 (de var ferdigrigga fra dagen før), mens KJ hadde sine ute fra 2230. Deretter var det bare å vente og se på lyn i det fjerne. En helt skrudd måke var en plage utover kvelden, den ga seg ikke med skinnangrep og skriking, så det var vanskelig å prate.

Ved midnatt ble det endelig stille på måka. Klokka 0115 fikk jeg et realt run (ja, nå virka nappvarslerne, den ene hadde fått permanent pensjon), og deretter en formidabel fight med en karpe som brukte det meste av vannmassene foran meg i sitt forsøk på å komme fri. Det lyktes den ikke med, og KJ kunne, etter å ha sveivet opp de andre stengene mine også, håve min største fisk fra dette vannet så langt på 3760g/61cm. Nice som pokker!

Revansj for dagen før (dog halvparten så stor?) (Foto: Karl Johan Sæth).

Revansj for dagen før (dog halvparten så stor?) (Foto: Karl Johan Sæth).

Deretter var det stille til vi pakka sammen 0215, KJ får ta en neste gang.

JULI

Hytteliv med noen ferskvannsavbrudd

I perioden 1.-10. juli var jeg på hytta i Røsneskilen. Der fikk jeg dratt mine årvisse leirkutlinger på mikromeite, og brygge- og båtfiska litt svartkutling, småhvitting, makrell og flyndre med både egne og andres unger.

Eirik og Marion fryder seg over bitevillig småhvitting og en og annen vilter makrell.

Eirik og Marion fryder seg over bitevillig småhvitting og en og annen vilter makrell.

Etter noen dager ved Røsneskilen merker jeg at jeg trenger litt miljøforandring. Derfor bruker jeg å skyte inn et par meiteturer i ferskvann i løpet av de 10 dagene vi er der. Einar og jeg hadde satt av en kveld ved Glomma ved Gamlebyen i Fredrikstad. Han hadde fått en buk på ca 1800g den eneste gangen han hadde prøvd der, og var ukuelig optimist. Jeg var litt mer avventende med 10-20 år gamle erfaringer med fiske på denne plassen sammen med Leif. Riktignok mest duppmeite med mark sånn på tampen etter et pass i Vollgrava, men like fullt små buk og ikke særlig store mort. Men hvorfor ikke prøve bunnmeite i 2016?

Det ble noen vederbuk, men ikke så mange. Vi fikk vel 5-6 stykker opp rundt kiloen. Ellers en del mort opptil drøye 300 gram. Dagens eneste fangst jeg var godt fornøyd med var en gullbust på 176 gram. Men det var et behagelig meitepass 15 meter fra bilen i sola;)

Dagens eneste ålreite fisk sett opp mot hva jeg har fått før.

Dagens eneste ålreite fisk sett opp mot hva jeg har fått før.

Vi testa også Nordre Vollgrava en times tid etterpå. Vokser karussen der? Vokser morten? Vi fikk vel ikke svar på det, men jeg fikk et par mort på 100-150 gram med en strålende flott kondisjon i det minste. Får prøve mer skikkelig senere en gang. Det hadde vært moro om det dukka opp større fisker her.

Den andre ferskvannskvelden tok Einar og jeg et pass ved karpedammen. Det var ikke kvelden og natta. Einar ga seg ved midnatt og det var sikkert like greit. Jeg holdt ut i vinden til klokka 0400, men det ble ingen run. Jeg hadde imidlertid gleden av i det minste å se noen karper helt inne ved land fra midnatt og da jeg dro.

Nå venter ei jobbuke, så en ny ferietur og deretter noen uker med veksling mellom kontoret, gårdsarbeid og forhåpentligvis en del fiske på kvelder og netter.

Posted in Ferskvann Tagged with: , , , , , , , ,

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)