Hekta på tunge og var (Ole-Håkon 15.4 – 1.5)

Våren skulle visstnok ha kommet. De siste to ukene av april ble det imidlertid bare kaldere og kaldere, og til slutt lå det 5-10 cm snø natta mellom 28. og 29. april. Akkurat. Bra da at fiskeopplevelsene var noe å varme seg på.

Bedre fiskemat enn dette er ikke å finne i det ganske land!

Bedre fiskemat enn dette er ikke å finne i det ganske land!

17.4. Fortsatt vinterstøl mort i Lekumelva

Thomas og jeg møttes for et pass etter morten. Forutsetningene var ikke optimale etter et drøyt døgn med nedbør dagen før, og elva var da også brun og strømmende. Den største overraskelsen var hvor mye elveløpet hadde endret seg på plassen siden sist tur. Det var riktignok 6 år siden, men trær var vekk, nye var på vei opp, nye trær hadde veltet, og det var fylt ut stein ved rørutløp. Resultatet var at vi måtte finne nye plasser.

Thomas venter tålmodig på at morten skal lirke seg ut på forplassen.

Thomas venter tålmodig på at morten skal lirke seg ut på forplassen.

At fisket var tregt var nok ikke fullt så overraskende. Kaldt vårregn i strie strømmer er sjelden noen suksess i fht. fortsatt vinterstøl mort. Jeg fikk opp fire, den største på 320 gram, mens Thomas blanket. Men følelsen av igjen å sitte ved ei lita elv med quivertipstang på jakt etter stormort, den var veldig god. Dette er nok det optimale fisket sett med mine øyne, og når sola varmet i tillegg, så dro jeg fornøyd hjem allikevel.

 

20.4. På varjakt med Sportfiskarna

Egentlig var jeg bedt med på sjøørret-fiske med NJFF og Sportfiskarna (det svenske sportsfiskerforbundet), men jeg ba temmelig snart om at vi fikk til en dag med kikkfiske etter piggvar. Slik ble det, og med Marcus Lundberg fra Team Isola som guide. De andre var på plass på ettermiddagen den 19.4., mens jeg hadde jobbmøte på kvelden og kjørte nedover etterpå. Litt over midnatt var jeg på plass i stugan og kunne gire meg opp til neste dag over et par rødvinsglass i samtale med Marcus om piggvarfiske.
Neste morgen opprant med nesten vindstille og strålende sol.

Etter masse vind dagen før var det plutselig vindstille – hurra, hurra, hurra!

Etter masse vind dagen før var det plutselig vindstille – hurra, hurra, hurra!

Skuta klargjøres.

Skuta klargjøres.

Jeg og min kollega i Hedmark, Ole Mattis Lien, fikk bli med Marcus først. Jeg tok jobben med å lete med vannkikkerten, men det var så stille at Marcus hadde god oversikt som styrmann. Etter 30 minutters leting fant vi den første piggvaren.

 Ole Mattis fikk æren av å begynne.

Ole Mattis fikk æren av å begynne.

Vil den ta?

Vil den ta?

Fisken tok ganske snart, men Ole Mattis var litt slapp i tilslaget, og varen falt med en gang. Han slapp ned på nytt. Varen hadde ikke merket så mye motstand, så etter litt lirking var den på igjen. Nå ble den med opp, og Ole Mattis kunne notere seg for sin første piggvar: 1490 gram.

Nå var det min tur. Etter nye 30 minutter oppdaget Marcus en fisk i tangen på cirka 40 cm dyp. Da jeg kikka opp, så jeg at det jaggu lå en til bare en meter til siden. Jeg prøvde på den først, men den ville ikke ha. Da var det bare å bytte til fisk nummer to. Den var hakket mindre, men desto mer huggvillig. Bang etter 30 sekunder og min første svenske fisk i boks (jepp, faktisk!).

1250 gram piggvar, og middag dagen etter.

1250 gram piggvar, og middag dagen etter.

Dermed var det mannskapsbytte. Espen Farstad og Åsgeir Størdal sto klare etter å ha startet dagen med sjøørretfiske. Åsgeir hadde fått en fin fisk på 49 cm, ellers hadde det vært labert.

Det skulle ta nesten 5 timer før jeg fikk mønstre på igjen. I mellomtiden bedrev Ole Mattis og jeg litt demotiverende sjøørret-fiske med sluk og flue, fotografering, prat og mat. Espen hadde ganske snart fått en slettvar på cirka 1200 gram, mens Åsgeir hadde fiska på to piggvar som ikke tok: en på 3+ kilo og en på 1+ kilo.

Jeg var glad til for å slippe mer sjøørret og la meg til med vannkikkert, mens Åsgeir fortsatte jakten på sin første var. Vi fant tre fisk til på de siste tre timene: to piggvar på cirka 0,5 og 1,5 kilo og til slutt en slettvar på 1500-1800 gram.

Åsgeir sikter seg inn på slettvaren.

Åsgeir sikter seg inn på slettvaren.

Jiggen danser elegant foran slettvaren.

Jiggen danser elegant foran slettvaren.

Men ikke pokker om den ville spise den heller.

Men ikke pokker om den ville spise den heller.

Så det ble ikke flere var på oss. Spennende, moro og lærerikt hadde det imidlertid vært. Dette må nok også prøves på hjemlige trakter etter hvert.

 

25.4. Årets andre trippelpers

Det var tid for tungefiske igjen. De andre gutta var godt i gang, men jeg hadde prioritert vedlaging, jobb, FAU og familie. Marius hadde på sin side satt ny norgesrekord på 1980 gram.
Nå var det på tide at jeg også prøvde meg. Jeg møtte KJ ved Oslofjorden litt over klokka 2100. Etter å ha passert alt fra blå himmel, snøstorm og regn, var det fint å konstatere opphold og vindstille på fiskestrekket. Når det i tillegg var lavt vann, var det kremforhold for vindufiske etter tunge. Børstemarkboksen var fylt etter 20 minutters graving, og klokka 2200 var vi i vannet på jakt etter tunger. Det skulle ikke ta så lang tid før jeg fant den første.

Etter bare 3 minutters vading lå den der, en tunge som med sikkerhet var over persen på 1020 gram. Etter litt luring og hjelp fra KJ til å flytte noe tang, tok fisken marken, og 1235 gram tunge kunne noteres som ny pers. Kveldens mål oppnådd med en gang!

Ny pers og specimen tunge: 1235 gram og 46 cm (foto: Karl Johan Sæth).

Ny pers og specimen tunge: 1235 gram og 46 cm (foto: Karl Johan Sæth).

Deretter gikk det slag i slag. Etter å ha landa en på 1180 gram en time senere, hadde jeg bestemt meg for å ta med 3 fisk hjem. Vi håpet på var, men fant ingen. 14 observerte tunger, derav 12 antatt over kiloen, er imidlertid latterlig bra.

Også KJ hadde formen inne. Først tok han ny pers på gapeflyndre på 360 gram, den største noen av oss har sett på grunt vann i Oslofjorden. Deretter fiska han ei stund på ei svær tunge, som omsider tok agnet skikkelig. 1650 gram er skikkelig drøyt, og dagens andre pers på KJ.

På tampen fant KJ ei tunge som jeg bestemte meg for å prøve på, for å fylle opp tungelageret litt. Den så slettes ikke verst ut heller. Joda, den tok den også etter hvert, og jaggu om ikke persen ble løftet 5 gram til 1240 gram.

Dagens andre pers og specimen: 1240 gram og 46,5 cm (Foto: Karl Johan Sæth).

Dagens andre pers og specimen: 1240 gram og 46,5 cm (Foto: Karl Johan Sæth).

Da vi så på klokka viste den 0130, og da var det bare å komme seg hjem. 3,5 time søvn ble det, men liflige drømmer, og jeg var på tungekjøret igjen…

Bedre fiskemat enn dette er ikke å finne i det ganske land!

Og dagen etter kunne jeg nyte en eksklusiv middag av de beste råvarer.

 

27.4. På tungekjøret

Det var mye lurvevær, for å si det pent, men vind og vannstand er viktigere enn regn. Det så ut til å være veldig vadbart denne kvelden, men det skulle bli en del regn. Vi tok med paraplyer som vi monterte på vinduene, og dro i vei allikevel. Thomas ble med, i tillegg til KJ og jeg, og dermed var det første målet å skaffe mannen tunge som ny art. Det tok to minutter, og så hadde Thomas arten i boks, en fin fisk på 800 gram. Deretter var det bare å traske på og se hva som dukket opp. Vi gikk frem og tilbake samme vei, og så markert flere tunger på vei tilbake enn fra. Det ble veldig bra til slutt: 12 tunger ble observert, 7 ble tatt på krok. Dagens største veide 1380 gram (KJ), mens jeg fikk min fjerde største noen gang på 1040 gram.

Thomas persa også på rødspette med en fisk på 350g. Summa summarum ble det en veldig artig tur, på tross av en del bølger som følge av mer vind enn forventet. På den positive siden kom regnet senere enn det som var meldt fra yr.no, så da ble vi aldri særlig våte. Veien hjem, derimot, den ble ikke som forventet. Da vi kom til Askim hadde vi kjørt et stykke i tett snødrev, og der lå det 5+ cm overalt, inkludert på veien! Jeg ble riktig bekymra idet jeg svingte av mot Rakkestad; da var snøen som en tett vegg og veien ubehagelig slapsete, men så ble det mindre og mindre snø på vei hjem igjen.

 

30.4. Det elendige vårværet knekker fisket til slutt

Etter to strålende turer, var det mer enn fristende å prøve en gang til. Det hadde regnet som pokker i flere dager, men på kvelden skulle det bli opphold og vindstille. KJ og jeg lot det stå til og prøvde.

Det viste seg imidlertid snart at det hadde kommet enda mer ferskvann i fjorden enn vi var forberedt på. Vannet var blitt stedvis farget og sikten dårlig. Verst var det at det lå et ferskvannslag over hele fjorden. Den som har prøvd å kikke ned gjennom ferskvann og saltvann i blanding vet at dette ser ut som om du har helt i deg et eller annet sterkt du ikke burde helt i deg. I tillegg var vannstanden høyere enn hva som ble varslet.

Resultatet ble en rimelig laber kveld fiskemessig. Vi fant kun to tunger og ingen varer. Jeg fisket på den største vi fant, og den reddet i grunn dagen min med sine 1020 gram/44 cm. Grei matfisk og min sjette over kiloen.

Posted in Blandevann Tagged with: , , ,

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)