Isfiske i saltvann – mest på og også litt ved isen (OHH 21.2-13.3.)

Denne vinteren kom jeg meg sannelig ut på sjøisen et par turer. Det var faktisk tre år siden sist gang. Vi SFK Laken grep muligheten av avholdt klubbmesterskap i sjøisfiske. Isfiske på sjøen med agn betyr gjerne mye action, bra med matfisk og muligheter for ganske mange arter på isen i løpet av en dag.  Og spesielt en av disse artene ble jeg veldig glad for å få!

Stilig fisk!

Stilig fisk!

21.2. SFK Lakens triennale sjøfiskemesterskap

Klokka 0830 møtte 7 Salt-laker ved Sandebuktas bredd, med Andreas som gjestefisker. Isen var 15 cm, knallhard og blank, himmelen blå og vinden fraværende. Alt lå til rette for en etterlengtet full dag med action på isen.

Så vanvittig herlig å bli møtt av dette etter 24 dager på rad på jobb!

Så vanvittig herlig å bli møtt av dette etter 24 dager på rad på jobb!

Gutta rigger utstyr

Gutta rigger utstyr

Og action skulle det bli. Hvittingen dominerte ikke uventet, med ett og annet eksemplar opp mot 800 gram. Men det var også mye sei, til og med et par over 3-kilos-merket, som jo gir temmelig god sport. Dagens største fisk tok Leif med en torsk på 4 kilo. Ellers ble det sypiker, øyepål, hyse, noen få strømsild, en knurr, og ei sandflyndre. Vi holdt koken litt inn i mørket, i håp om småflekket rødhai, og Leif dro opp en på rett over 900 gram akkurat da vi pakket sammen. Jeg fikk 90 fisk i løpet av dagen, og hadde med 3 bæreposer med hjem.

Fascinerende fisk, denne strømsilda.

Fascinerende fisk, denne strømsilda.

Deretter var det høytidelig premieutdeling ved Presidenten selv (undertegnede).

Jeg fikk flest arter (9), Marius fikk dagens største fisk målt opp mot specimenkravet (strømsild på 129 gram) og Stein fikk premie for dagens mest uheldige/dagens bajas, da en nappende fisk dro en av stengene hans ned gjennom hullet og til bunns.

Klokka ble halv ett på natta før jeg var ferdig med å rense fisk og alt lå vakuumpakket i fryseren.

Den nye vakuumpakkerens jomfrutur, det var jammen moro det der!

Den nye vakuumpakkerens jomfrutur, det var jammen moro det der!

 

29.2. Isflaktrøbbel

Karl Johan mente bestemt at indre Oslofjord var isfri, selv om jeg var litt skeptisk…nåja, fiskesuget var stort og kvelden ledig, så det fikk briste og bære.

Vel fremme på kveldens planlagte fiskeplass etter rødhai, viste det seg at det lå et 200 meter bredt belte med isflak akkurat der vi skulle fiske. Utenfor isbeltet forsøkte en båt halvdesperat å finne en vei gjennom.

Jaja, som KJ selv ville ha sagt. Kvelden var satt av til fiske, så det var bare å prøve å lete frem en annen plass. Etter et kvarter var vi på plass nummer to. Ehhhh. Der var det ikke bare isflak, men de holdt også full fart der de strømmet forbi kaia vi hadde tenkt å fiske fra.

Neivel. Den gikk altså heller ikke. Vi gikk tilbake til bilen igjen og kjørte til kveldens plass nummer tre. Det var isflak her også, men kun i den ene enden av kaia. Vi tok sjansen, og alle taklene var i vannet halvannen time etter at jeg hadde ankommet den første plassen.

Flakene truet oss flere ganger utover kvelden, men de holdt seg stort sett unna fiskeplassen, så vi fikk i grunn til ei bra økt fra 2030 – 2315. Rødhaien var imidlertid ikke der. Det var derimot hvittingen, i alle fall hos meg. Det var ganske stille den første timen, men deretter økte det på, og etter hvert hoppet og spratt stengene stort sett hele tiden. Litt store kroker (eller kanskje heller litt liten hvitting?) medførte at jeg slapp unna med 4 på land, men det sto ikke på nappinga i alle fall.

Oslofjorden 29-2-16 (4)

Utover hvittingen ble kveldens resultat hyggelige samtaler, mye frisk luft og noen ganske så flotte bilder av fjord med isflak i mørket belyst av byen mot skyer. Vel, den 29.2. er vel kanskje bare en bonusdag med fiske? Dagen etter var for øvrig alle isflakene vekk.

 

MARS

6.3. Suksess på årets siste isfisketur

KJ, Marius og jeg møtte opp ved Sandebukta klokka 0830. Isen så litt skummel ut, så vi ble stående og fundere en stund før vi lot det stå til. Det var mye overvann, men kontrollboringen viste fortsatt rimelig god is på 15-20 cm. Det var imidlertid ganske tett mellom små hull der sjøvannet trakk gjennom. Creepy.

Mye mer åpent vann enn sist, og masse overvann.

Mye mer åpent vann enn sist, og masse overvann.

Fisket viste seg snart å være temmelig annerledes enn hva som hadde vært tilfelle forrige tur, primært pga. langt mindre hvitting. Akkurat det plaget oss veldig lite. Drømmen var gråhai, men oddsene var lave. Småflekket rødhai var min andre prioritet på lista. Det skulle gå helt utmerket.

Litt over klokka 1100 kom et bra run på den ene stanga, og jeg konstaterte snart at en ganske fin fisk rullet seg på snøret under oppsveivingen. Kanskje hai? Joda, opp kom sannelig en av den rødflekkede typen. Stor var den også, bare 10 gram unna specimengrensen med sine 1190 gram. Suksess!

1190 gram og 66 cm med Norges nusseligste fisk! (Foto: Karl Johan Sæth).

1190 gram og 66 cm med Norges nusseligste fisk! (Foto: Karl Johan Sæth).

Den er jo skikkelig fin da!

Den er jo skikkelig fin da!

Vi dro en del hvitting og sypike, og i tillegg ble det sei, øyepål, hyse, torsk, sandflyndre og knurr. Vi hadde også flere spennende napp av forskjellig slag som det ikke ble uttelling på. Klokka 1400 hadde jeg igjen et fint run og ganske snart kunne jeg beskue dagens andre rødhai. Det er første gangen jeg har fått mer enn en på samme tur.

Legg den løst i hånda og den blir helt rolig: 560 gram (Foto: Karl Johan Sæth).

Legg den løst i hånda og den blir helt rolig: 560 gram (Foto: Karl Johan Sæth).

Vi fiska frem til 1730, og da var vi ganske lei overvann. Støvlene mine var fulle av vann og beina var kalde. Da var det helt greit å gi seg, særlig med to rødhai som dagens fangst (Just for the record: begge ble gjenutsatt).

Posted in Blandevann, Uncategorized Tagged with: , ,

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)