Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 2

En gang i året skjelver fisken på nord-vestlandet i buksene, ryktene går om at Saltlaken, SFK-Lakens avdeling for saltvannsfiske er på vei over fjellet. Dette året intet unntak. Dette er del 2 av en serie på 3 innlegg fra turen.

Dag 4

Dagen rinner, og sola skinner. Det er på ingen måte en gitt sak her oppe på den ytterste randen av Trøndelag. Spesielt førstereisgutt Marius har en drøss med sommerfugler i magen, han beskriver: “Endelig skal jeg ut på tur med sagnomsuste M/S Gotland, noe jeg har drømt siden de første rapportene om det fantastiske fisket på Frøya tikket inn på Fiskersiden en gang tidlig på 2000-tallet. Skipper Fredric Kullin gliser om kapp med sola, og er akkurat så trivelig som historiene forteller.”

Fredric Kullin, Norges triveligste fiskeskipper

Fredric Kullin, Norges triveligste fiskeskipper

Havet ligger tilnærmet flatt utenfor Titran. Det er pokker ikke sant en gang. Vi som har vært her før har i grunn ikke sett på maken.

?????????????????????

For en fantastisk morgen!

Makrellstampen fylles på et blunk og vi tøffer utover mot lysingplassen.

En spent gjeng agner opp

En spent gjeng agner opp

Det har blitt tatt mye stor lysing i år, blant annet av Isola og NKPL, så det ligger forventninger tjukt i lufta. Det tar ikke lange stunden etter at taklene har nådd bunnen før det rapporteres om napping. BAM og BAM, der sitter de første lysingene. Snart kommer de opp til overflaten og ballet er i gang. Eller? Njaeiiiii, en av lysingene var en sei, Leif lemper den i kassa før han slipper ned igjen.

Etter et par timer merker vi tredjegangsreisende at dagens lysingfiske ikke helt er som vi har opplevd det før, det går ikke så lett å få de til å bite. Den eneste som har masse napp er Leif, som høvler opp fisk etter fisk. Det er imidlertid ikke lysing, men sei som har forelsket seg i hans grønne gummislanger. KJ er like optimistisk hver gang noen sveiver opp en ny fisk: “Der kommer det en lysing!”. Snart begynner vi andre å be han om å holde munn, hver gang han sier det kommer en ny sei.

Leif er den ustoppelige seikongen; han høvler opp sei etter sei raskere enn sin egen skygge, til og med mye raskere enn KJ “skyggen” Sæth, årets saltvannsfisker 2014, som for en gangs skyld sliter med å få det til. Han lander bare en eneste lysing på 3-4 kilo. Presidenten forsøker å inspirere forsamlingen med en gripende tale om innsats og smerte og å forsvare klubbens ære, men det ser ut til å hjelpe lite.

Men en mann tar til seg ordene og gjør alle tingene rett: Førstereisgutten Marius drar både flest og størst lysing og kan slutt triumferende heve en flott lysing på 9500 gram opp foran slitne lagkamerater.

Marius viste seg å egentlig være en specimen lysingfisker innerst inne.

Marius viste seg å egentlig være en specimen lysingfisker innerst inne.

Leif bøtter ufortrødent videre opp sei etter sei. Presidenten lurer på om han var tydelig nok da han hadde sin inspirerende tale; var det klart for alle at det var lysing vi skulle bøtte opp og ikke sei? Men presidenten sliter selv, han får ikke fisk. Til slutt klarer han å notere seg for turens første pers, en hvitting på 1300 gram: Pers er pers!

Presidenten fastslår at dette er det beste han klarer å få til i dag, Leif bøtter enda flere sei bakgrunnen.

Presidenten fastslår at dette er det beste han klarer å få til i dag, Leif bøtter enda flere sei bakgrunnen.

Vi kjemper heroisk sammen utover dagen, men må til slutt innse at tiden løper ut, skipperen må hjem til kone og barn. Jaja.

Når sant skal sies ble det nå rundt 10 lysing i båten, og snittstørrelsen var ikke så verst. I tillegg bidro sikkert 25 sei fra 2-5 kilo til at det tok en times tid å rense fisken på kvelden. Når så middagen ble fersk pannestekt lysing a la Leif, ble alle fornøyd allikevel. Alle unntatt lysingmesteren selv, som faktisk ikke liker fisk…

Dag 5

Etter en nydelig lysingmiddag kvelden før, ble vi enige om å gå for langefiske på dag 2. Under agnfisket blir det ny art på førstereisgutt nummer 2, Thomas. En og annen taggmakrell svømte innimellom all makrellen, og vips har han den på artslista. Så greit kan det gå.

Thomas har en god start på dagen!

Thomas har en god start på dagen!

Vel ute på langeplassene viser det seg at langene er i bedre fart en lysingen dagen før. Det biter kjapt på fisk, og flere langer på 4-6 kilo får hilse på dekket på M/S Gotland. Ståle holder humøret oppe.

Og sånn gjør langa når den ser den deilige godbiten svinse forbi.

Og sånn gjør langa når den ser den deilige godbiten svinse forbi.

Vi nærmer oss slutten på en drift over en langeplass, og Ole-Håkon løfter agnet opp over noen steinformasjoner på bunnen og sveiver opp noen meter for å vinne inn snøre. Da hugger det brutalt nede i dypet, og brått har stangtuppen på “Den røde fare” (OH’s ekstremt stive gamle og gode glassfiberstang) et utslag på mer enn 10 centimeter! Hvis det er noe alle forstår, er det at dette betyr ordentlig storfisk. Brytekampen var et par minutter hvor hver av partene vekselvis avgir og vinner snøre, før mannen på båten for overtaket over beistet i dypet. Etter en god runde med pumping ser vi en laaang lange komme flytende opp fra dypet. “Det er i alle fall pers!”, sier overmannen. Jada, 167 cm og 21200 gram og nesten dobling av persen. Det blir mye hoiing og skriking en stund!

Det smakte så hinsides godt dette her!!!

Det smakte så hinsides godt dette her!!!

Omtrent sånn kjennes armene ut etter å ha pumpet opp ei stor lange og deretter ha forsøkt å posere foran fotografen med den...

Omtrent sånn kjennes armene ut etter å ha pumpet opp ei stor lange og deretter ha forsøkt å posere foran fotografen med den…

Nå er en defensiv Ole-Håkon plutselig blitt offensiv. Det tar ikke mer enn knappe 45 minutter før “Den røde fare” på nytt står spent med noen få centimeter! Etter hvert kan en ny fisk over den gamle persen lempes på dekk.

12100 gram og en godt fornøyd fisker.

12100 gram og en godt fornøyd fisker.

Nesten samtidig kan Thomas igjen notere seg for en ny art, denne gangen en pigghå. Skipper Fredric stråler av glede over et hjertelig gjensyn med sin gamle haivenn (eller?…).

Pigghå 5000 gram, og en god fiskervenn på kjøpet.

Pigghå 5000 gram, og en god fiskervenn på kjøpet.

Så er det jammen Thomas igjen (det er i grunn forbausende hvor ujevnt fordelt de største fiskene kom fra dag til dag på denne turen…). Først klarer han målet sitt for dagens fiske med god margin. Han firedobler persen sin på lange. Det er en annen sak at den gamle persen var på 700 gram…

Men bare noen minutter senere står stanga hans på ny i bue, og pumpingen begynner etter en innledende brytekamp – klassisk lange! Snart kommer en fin fisk sigende opp til overflaten.

Først bryting rett etter hugget, så pumping over i vannet og til slutt må man sveive rimelig raskt siden langa får oppdrift...

Først bryting rett etter hugget, så pumping over i vannet og til slutt må man sveive rimelig raskt siden langa får oppdrift…

Thomas jubler og stråler. Dette er den største fisken han har tatt under sportsfiske noen gang, da er det lov å smile litt.

10500 gram og en meget fornøyd Thomas!

10500 gram og en meget fornøyd Thomas!

Etter å ha tatt nærmere 10 langer ser vi at klokka begynner å bli såpass mye at det er nå vi må flytte oss dersom vi skal prøve på en annen art i løpet av denne dagen. Vi velger derfor å bruk et par timer på piggskate, da både Marius (“Det finnes ikke fisk som begynner på pigg-“) og Thomas mangler arten.

Piggskatefisket er imidlertid elendig – vi, som hadde varmet opp så godt med skatefiske noen dager før, får ikke en eneste skate i båten. Vi får faktisk ikke så mye annet heller. Ole-Håkon fisker etter sandflyndre, men lander bare tang, tare og en krabbe. Brått redder imidlertid Fredrics favorittfisk dagen for Marius. Han får en fisk som faktisk begynner med pigg! De finnes allikevel!

Ja, vi så han smilte et øyeblikk før bildet ble tatt. Leif tar en pause fra seifisket i bakgrunnen (ja, han fikk flere sei her også).

Ja, vi så han smilte et øyeblikk før bildet ble tatt. Leif tar en pause fra seifisket i bakgrunnen (ja, han fikk flere sei her også).

Ikke lenge etter kjenner dagens mann med flyt at det napper godt, snart kommer et nytt eksemplar av Fredric sine gode venner til overflaten. Sannelig om ikke det er ny pers igjen, en skikkelig hai på 114 cm.

Pigghå på 7000 gram. Årets saltvannsfisker 2014 smiler fornøyd t.h. etter å ha blir påminnet hvordan en fisk ser ut. Han kom knusende tilbake senere...

Pigghå på 7000 gram. Årets saltvannsfisker 2014 smiler fornøyd t.h. etter å ha blir påminnet hvordan en fisk ser ut. Han kom knusende tilbake senere…

Det hadde faktisk blitt en del matfisk de to første dagene, så for ikke å være særlig dårligere enn Salma (fra levende fisk til vakuumpakket innen 4 timer) så ble det organisert en strømlinjeformet produksjonslinje basert på LEAN-prinsippene:

  • Steg 1 – Leif og Stein: Sløying, filetering og oppstykking i serveringsstykker. Kvalitetssjef: Marius, som slo hardt ned på fileter med rester av rygg- og bukfinner. Disse ble bryskt sendt tilbake til start for omfiletering, samt inndragelse av øl.
  • Steg 2 – Ståle: Grovtørking av fileter med tørkepapir. Kvalitetssjef: Marius, som slo hardt ned på papirrester som måtte sitte fast i fiskekjøttet. Konsekvens av avvik: Omtørk, samt grov hån av trøndere og inndragelse av øl.
  • Steg 3 – Marius: Fintørking av fileter før vakuumering. Kvalitetssjef: Marius. Ingen rapporterte avvik fra denne steget.
  • Steg 4 – Karl “skyggen” Johan: Mottak og vakuumering av fintørkede stykker. Noen avvik ble rapportert da enkelte stykker faktisk ikke var tørket godt nok og hindret god vakuumering. Dette ble selvsagt rapportert som avvik under steg 2.
  • Steg 5 – Thomas: Logistikkansvarlig. Løp mellom vakuumeringsbord og fryseboks med ferdig produkt. Uhyre effektiv og jobb utført uten avvik.

Ole-Håkon stod for underholdningen mens dette pågikk. Ikke bare har han skrevet en bok som omhandler 165 fiskearter, nå var har godt i gang med å imitere (!) hver enkelt av disse. Enkelte avvik under vakuumeringsprosessen kan ha oppstått under gjeddeimitasjonen, da alle i produksjonslinja ble sett på som potensielle byttefisk.

Ole-Håkon med sin tolkning og imitasjon av mulle.

Dag 6 – Uer = svarthå & skjellbrosme = hågjel

Den tredje dagen på Frøya skulle de gjenværende “bankers” Fredric-artene til pers. Både Marius og Thomas manglet uer og skjellbrosme, så her var det muligheter. Vi andre øynet håp om nye perser og ellers en del napping. Det ble i alle fall en del napping.

?????????????????????

Restene etter gårsdagens rens ofres til en solid gjeng med skrubbsultne måker på vei ut

Som vanlig gikk agnfisket helt strøkent, og snart plasserte Fredric båten presist over mengdene med uer som bare ventet på våre agn der nede i dypet. Eller nei – hågjelen ventet i stedet, mens ueren (nesten) glimret med sitt fra fravær. Leif slo til med dagens eneste uer i båten, og dett var dett.

Fredric var skuffa han også, men lot båten drive utover skjellbrosme-bankene. Nå skulle det gå bedre. Men nei. Der var det også hågjel. Huff. KJS slo til med pers (i alle fall en pers han har veid) på 1260 gram.

Men det skulle ikke stoppe der. Neida, nå ville også svarthåen ha et ord med i laget. Presidenten toppa hele skiten med hågjel og svarthå på slepet og tre svarthå på opphengerne over. En mann var i det minste fornøyd; Thomas manglet arten og dermed ble det i alle fall en ny art på han denne dagen også!

?????????????????????

Thomas var definitivt den mest fornøyde fiskeren om bord på dette tidspunktet…

Etter mengder med håer i forskjellige størrelser og farger, innså vi vel at dette ikke akkurat gikk veien, så vi fant ut at vi like greit kunne satse mer på lysingen denne siste dagen på Frøya. Kanskje den var mer i slag enn to dager tidligere?

Neida, det var den ikke. Marius fortsatt å briljere som lysingfisker, og fikk flere fine fisker, men den andre tok bare en og annen av rette sorten. Det sier litt at i alle fall to av fiskene til Marius var feilkroket – de var grusomt forsiktige til å nappe. Noen av oss fisket med noen opphengere med makrellbiter i tillegg til hel makrell til lysingen, i håp om noen andre spennende fangster. Leif dro som vanlig sei, mens Ole-Håkon dro hvitting under kiloen. Brått kom en riktig flott hvitting opp hos Ståle. Men pokker, den var feilkroket. Ole-Håkon klarte ikke å la være å veie fisken, så Ståle ble nødt til å høre at hvittingen veide 1980 gram. ÆSJ!!!

KJ fikk æren av å avslutte dagen med ny pers på hvitting på hyggelige 1760 gram, og da tror jeg skipperen selv var glad for at en dårlig dag på jobben var over. Vel, til og med ikke Fredric kan leverer alle arter på kommando hver dag. Kanskje bare Lakene hadde en dårlig dag på jobben? Uansett, det skulle vi ta igjen for senere på turen, ikke minst KJ!

?????????????????????

Årets saltvannsfisker 2014 poserer med sin eneste pers på Frøya, mens en slagen Ståle står resignert i bakgrunnen.

Vel i land hev vi fisken hel i poser, pakket ut alt i bilene i en fei, og deretter bar det rett sørover. Vi var på vei tilbake til spisskateland igjen!

Marginene var på vår side hele veien, men det er ikke Google Maps sin fortjeneste. Mellom Kanestraumen og Molde er det i følge Gule sider 68 km, og det skal ta 55 minutter. Google, som vi kjørte etter, påsto imidlertid at skulle ta 1 time og 20 minutter, ergo ville vi misse ferga fra Molde med 20 minutter.

Sjåfør Leif (mad kartleser Thomas) lå bak sjåfør Ole-Håkon (med kartleser Marius) på veien. Bare 10 minutter av gårde på veien la sjåfør Andersen ut på en risikofylt forbikjøring, som etterlot en måpende sjåfør Heier som lurte på hva pokker som hadde skjedd. Sjåfør Heier ba kartleser Vikene sjekke Gule sider opp mot Google, og begge var enige om at både veien og antall gjenværende kilometer ikke virket å samsvare med Googles estimater. Snart kunne kartleser Vikene konstatere at kartleser Dehlin nok hadde gjort det samme samme og ansporet sjåfør Andersen til å tråkke til for å dra i land en etappeseier. OK, seieren kunne han alltid få, men ikke med mange sekunders margin! Sjåfør Heier ble godt sekundert av en lokalkjent kartleser Vikene og ankom ferga 4 minutter før avgang og kun ett minutt bak Andersen/Dehlin. Og der var jaggu Sæth/Fjøsne/Johannessen også!

Kappløpet fortsatt til neste ferge, atter igjen med sekundene på vår side, og litt over midnatt kunne vi tømme bilene for utstyr og gjøre opp dagens fangst i rensebua ved hytta. Well driven!

Det er dermed duket for tredje del av turen vår, men de den må du vente noen dager til på. Tre stikkord: Skate or die!

Posted in Saltvann Tagged with: , , , , , ,
0 comments on “Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 2
1 Pings/Trackbacks for "Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 2"
  1. […] Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 2 […]

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)