Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 1

En gang i året skjelver fisken på nord-vestlandet i buksene, ryktene går om at Saltlaken, SFK-Lakens avdeling for saltvannsfiske er på vei over fjellet. Dette året intet unntak. Dette er del 1 av en serie på 3 innlegg fra turen. 

Med på turen var Karl ”skyggen” Johan, Ståle, Stein, Leif, Thomas, Ole-Håkon og Marius.

Dag 1

4 biler startet med på ulikt tidspunkt og fra ulike steder, men destinasjonen var felles. Sjelden har så mange fiskestenger vært samlet på ett sted. Vestlandet tar hjertelig i mot oss med vind og regn, mye regn (faktisk veldig mye regn).

En kort debrief i hytta i Valldal glir kjapt over i stangrigging. Vi velger å fordele oss på tre plasser. Havålstenger rigges og makreller og sild møter steinbunn der ute i mørket.

Team Østfold, med Leif, Thomas og Ole-Håkon har valgt en plass med for myk bunn, og går på en smell med masse hågjel. Dog er dette ny art på Thomas, så i alle fall en av tre er fornøyd. Team Østfold velger derfor å skifte plass etter knappe to timer, uten at dette hjelper på annet enn at mengden hågjel reduseres – uten at mengden havål øker av den grunn.

Thomas med sin første hågjel. Den første av en rekke nye arter på turen.

Thomas med sin første hågjel. Den første av en rekke nye arter for hans del på turen.

Karl Johan og Stein viser sine tydelige masochistiske tendenser og velger en plass mest mulig utsatt for vær og vind, mens romsdalingen Marius og trønderen Ståle skaper et odde brorskap og finner en komfortabel plass i ly for vinden og med tak over hodet. Etter en kort stund med litt småkjekling og fornærmelser som er normalt mellom romsdalinger og trøndere, lyder det brått noen skarve pip fra varsleren til Marius. Fisken tar line og tilslaget settes. I enden henger det en ”planer” på 4,2kg som ikke setter Beastmasteren på særlig prøve. Over sambandet får vi melding om at fisket er labert hos de andre, og regnet pøser ned.

Havål på knappe 4,2kg. Den kom opp i plan i innsveivingen.

Havål på knappe 4,2kg. Den kom opp i plan i innsveivingen.

Igjen blir det liv i Marius’ nappalarm, denne gangen er det Vengeancen som skal til pers. Lite viste nok den at det skulle bli for siste gang. Fisken tar line, tilslaget sitter og så er det stopp, stopp stopp. Fisken har tatt med seg agnet ned i ura og er ikke til å rikke. Marius legger mer og mer press på den og brått hører man den lyden man aldri vil høre på fisketur. Lyden av karbon som revner. Fra nederste stangskjøt og nesten ned i holken åpner det seg en diger sprekk. Drittstang. Etter frenetiske forsøk på å få fisken løs med ei knekt stang, måtte Marius til slutt bite i det sure eplet og ryke sena.

Masochistene Stein og Karl Johan opplevde på sin side lite annet enn å ha det ubehagelig i drittværet, til tross for at plassen burde være super for havål. De kjente dog virkelig at de levde – og ble både våte og kalde – men det var kanskje det de i utgangspunktet ønsket?

Dag 2

Unge og spreke som vi er, var det vanskelig å få stått tidlig nok opp neste morgen for å fortsette reisen til den endelige destinasjonen for del 1 av turen – Hjørundfjorden. La inn en kort stopp på Stranda for å handle inn det mest essensielle for å kunne overleve de neste dagene – fortrinnsvis øl, snus, rett-i-koppen, grandis, sjokolade og potetgull. Fisking og frisk luft er sunt, så for å kompensere for dette la vi opp til et relativt uregelmessig og råttent kosthold på turen for ikke å stresse kroppen alt for mye.

Etter en etappe med rallykjøring på sunnmørske veier ankom vi fiskehytta. Alle var temmelig gira og tømte bilene ved å slenge alt utstyr på bakken, nappe med det mest nødvendige utstyret, for deretter å løpe ned til de 3 båtene vi disponerte. Nå var det å legge utpå etter turens ubestridte target art – spisskate! Etter fjorårets suksess var vi sikre på at det bare var å plukke arten i store mengder og store størrelser.

Naturen rundt Hjørundfjorden med Sunnmørsalpene er fantastisk, gitt at vi kunne sett det.. Været var vått, vått, vått, tungt og trist. Flytedressene ble raskt gjennomvåte og fisket var tregt.

I romeriksbåten (Karl «skyggen» Johan, Stein og Ståle) bestemte vi oss, etter noen resultatløse drift etter skatene, å gjøre et forsøk etter skolesten for å variere litt. Etter litt knoting og småbanning var 3 stk 20+ meter lange takler ute. Skolest hadde i beste fall vært en fin-fin bonus i og med at vi slett ikke var helt sikre på om posisjonen var helt optimal. Og noen skolest fikk vi da heller ikke, men Ståle kunne notere en ny art i blålange på beskjedne 1680g.

Ståles første blålange. 1620gram

Ståles første blålange. 1680 gram. Hurra.

Ellers er det å verdt å nevne at Stein fikk en lysing på 4580g ved driftfiske etter spissskate, en art han ikke skulle ha videre hell med på resten av turen.

De to andre båtene gjorde også mindre produktive drift etter skolesten. Båtfisket denne dagen resulterte stor sett i brunsnegler og sykkelpumper – ispedd en og annen hågjel.

På kvelden skulle vi teste en helt ny plass etter havålen. Denne plassen skulle vise seg i å være mer «tricky» enn vi hadde sett for oss. Noen i følget mistet litt motet og fokuserte på bryggefiske/metalfiske (Ole-Håkons definisjon på micromeite). Havålen glimret nok en gang med sitt fravær og metalfiskerne fikk kun sypiker, sei og ei ulke.

Marius viste denne dagen at det bor en sosialantropolog i han. Han hadde funnet en innfødt han faktisk greide å kommunisere med, og kunne stolt videreformidle informasjonen om hvordan sunnmøringer har greid å overleve innerst i fjorder og på øde fjellgårder gjennom hundrevis av år. Marius kunne forklare at nøkkelen var salt og aspic. Sunnmøringer la alt i salt over natta – det være seg fisk, hjort, oter, mår eller hva som helst bare det var av organisk opprinnelse. Deretter ble dette blandet i store bøtter aspic og satt ut på hustrappa for videre lagring, gjerne iblandet litt amerikansk grønnsaksblanding.

Ej, berre stikk handa nedi bytta i forbifarta ej, og tek me mej ei lita klump so ej rulla inn i lommeduken. God niste, salta over natta, veitu.

Neste gang dere er på Sunnmøre, se etter bøtter som står utenfor husene, og vær ikke redd for å stikke hånda nedi for å ta en smak!

Dag 3 – Skate or die

Søndag er vi langt utpå fjorden før kirkeklokkene ringer. Selv om vi er på Vestlandet føler vi ingen hang til å få med oss verken preken eller kirkekaffe. Været er ypperlig, paddeflatt vann og sol. Vi fisker innbitt, mot klokka, en lang biltur til Frøya venter litt utpå dagen.

Når dette været møter oss på vei ut til fiskefeltene er det helt greit å være fisker.

Når dette været møter oss på vei ut til fiskefeltene er det helt greit å være fisker.

I Romeriksbåten er de klare for spisskate. Det synges og vitses over en lav sko. Ingen av delene kan vel sies å holde høyt nivå, men stemningen er veldig god.

Litt ut på dagen skjer det, skateracet starter. Etter noen obligatoriske håhjel og brosmer landes det i rask rekkefølge 3 skater i båten. KJS får de to første på henholdsvis 7920g og 10980g, mens Ståle får den siste som veier 6020g. For en spisskate-dag! Stein som i motsetning til de to andre i båten ikke har arten fra før får brutalt erfare at det er ikke nok å ha agnet ute – det handler om rutine også.

Karl Johan åpner skateballet med ei fin ei på 7920 gram

Karl Johan åpner skateballet med ei fin ei på 7920 gram

 

KJS er ikke snauere enn at han drar turens neste skate også, denne gangen på 10980gram, og ny pers. Men det skal bli mer...

KJS er ikke snauere enn at han drar turens neste skate også, denne gangen på 10980gram, og ny pers. Men det skal bli mer…

 

Ståle med turens minste skate, 6020gram

Ståle med turens minste skate, 6020gram

I Romsdal-/Østfoldbåten med Ole-Håkon og Marius er det lett trykket stemning. De vil også være med på skateracet men skatene vil ikke være med på leken. På et tidspunkt ble det over sambandet rapportert om at romsdalingen begynte å bli unødvendig negativ, men ei bra brosme på 9500g og pers hadde reddet situasjonen.

Skikkelig nitrogenbombe

Skikkelig nitrogenbombe

 

Ny pers på brosme på Marius. 9500gram.

Ny pers på brosme på Marius. 9500gram.

Thomas og Leif valgte å satse på lettere fiske denne dagen. Hvilket resulterte i nok en ny art for Thomas, lusuer.

Thomas med sin først lusuer.

Thomas med sin først lusuer.

I luftlinje er det bare ca. 18 mil mellom Hjørundfjorden og Frøya, men som alltid er det forskjell mellom teori og praksis, kart og terreng – særlig når man er på Vestlandet. Turen tar nesten 8 timer, og inneholder ikke mindre enn 3 ferger. Vi avslutter derfor fisket tidlig ettermiddag og tar fatt på den seige kjøreturen – det gjør nesten litt vondt gitt at skatene tydeligvis er i farta og været er finfint. Avbrekk med sveler på alle fergene og telling av hjort langs veien korter ned turen noe. Kvelden på Titran går med til å optimalisere lysingtackler for morgendagens satsing. Vi var nå beinklare for seriøst havfiske med Fredric Kullin og M/S Gotland – noe som aldri blir feil!

Posted in Saltvann Tagged with: , , , , , ,
0 comments on “Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 1
1 Pings/Trackbacks for "Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 1"
  1. […] Lettsaltet over 9 netter – Saltlaken goes skating – Del 1 […]

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)