Litt fersk, litt salt, litt smått, litt stort, noe bra, noe dårlig (OHH 1.8.-22.9.)

Det ble mye lurvevær i første halvdel av august, men deretter hadde ikke sommeren noen planer om å gi seg. Hadde det bare vært litt mindre vind… Turen til Svalbard var det store høydepunktet i perioden, men den er behørig omtalt i andre blogginnlegg. Det ble imidlertid også noen fine ferskvannsfisker i august-september, og jammen også art nummer 114. Tidligere var mai og juni mine favorittmåneder for fiske, men nå er det definitivt august og september!

Endelig stor vederbuk igjen: 2640 gram og 55 cm.

Endelig stor vederbuk igjen: 2640 gram og 55 cm.

Trøstebrasme

Yr lovte regn, men ikke før mellom 01 og 02 og utover. Jeg tok med parasoll, da jeg visste at jeg fort kunne bli sittende lenger. Regnet kom (som vanlig i år) ikke når det var estimert, men allerede før midnatt. Bra da at det nappet en del. Faktisk såpass mye at jeg nesten var like mye utenfor som under parasollen.

Vederbuken var hovedmålet, men den ville ikke. Jeg fikk imidlertid min største brasme på plassen noen gang, 2690 gram, og ei fin flire på 590 gram. Dermed var jeg ganske fornøyd allikevel. I tillegg ble det en liten gjeng med brasme og mort og en flire til. Men jeg trengte hele neste dag på å få tørket alt.

Brasme på 2690 gram er den største jeg har fått av arten på denne plassen.

Brasme på 2690 gram er den største jeg har fått av arten på denne plassen.

 

Endelig grom vederbuk igjen

Etter fiskekompis Thomas sin bortgang i begynnelsen av august var jeg rimelig satt ut noen dager. Jeg trengte en tur ved elva bare for å rydde tankene i fred. Fiske er langt fra bare jakten på neste storfisk, men også like mye mentalhygiene. Hellbillies har skrevet en fin låt om det; den heter “abborterapi”, og tar det hele på kornet. Thomas kommer nok til å være med meg i tankene på fisketur i mange år fremover. Jeg håper for hans del at han kom til de evige fiskevann, selv om jeg nok personlig må karakteriseres som ytterst skeptisk, men svært håpefull hva gjelder noe liv etter dette. Derfor gjelder det å leve til det fulle mens man kan.

På neste tur til plassen klarte jeg å fokusere på fisket, og ikke bare stirre på gamle samtaler på Messenger eller ut i lufta, selv om tankene fortsatt vandret innom min fiskekamerat titt og ofte. Etter kun en times fiske tok jeg den største vederbuken på 5 år. Det var veldig gledelig og en lettelse etter mange turer uten stor vederbuk. Når det sitter langt inne å få en bestemt storfisk, kan man jo korte tiden med å tenke på at gleden blir desto større når den først kommer!

Endelig stor vederbuk igjen: 2640 gram og 55 cm.

Endelig stor vederbuk igjen: 2640 gram og 55 cm.

 

På tur med Redningsselskapet

Ove Helset i Redningsselskapet ville lage en sak på sportsfiske langs kysten, og det fikk vil til. Ove er kompisen til Marius, så han troppa også opp. Det var litt for bra vær, så mange andre tenkte også på fiske. Vi fikk gode plasser på brygga vi hadde valgt oss ut som kveldens arena, men en god stund var det 2×2 fiskere på hver side av oss. For meg som hadde tenkt å satse bredt for å fange så mange arter som mulig, så var ikke det særlig bra. Det ble i overkant trangt. De fire andre var fra andre steder i Europa eller Midtøsten, hyggelige folk med rimelig kontroll på kastene sine, så slik sett var det greit. Så er det en større andel av innvandrere som fisker, eller fisker nordmenn mindre? Eller fisker jeg mer som en innvandrer enn en etnisk nordmann siden jeg faktisk treffer like mange fra andre land som nordmenn på min turer? Hm.

Det nappa som vanlig mye når man kystmeiter i Oslofjorden, til tider såpass at det var vanskelig å holde styr på mer enn to stenger. Sandflyndre var visst greia, jeg fikk 11 stykker. Ellers ble det sypike, bergnebb, torsk, svartkutling og hvitting. Ganske kjedelige fangster for en over gjennomsnittet erfaren artsfisker. Dagens høydepunkt var ei rødspette på 320 gram, så det sier vel sitt om nivået. Men jeg synes vi leverte varene til artikkelen, der var jo det viktigste å vise hvor lett det er få litt action med fiskestang en sommerdag ved kysten. Bruk naturlig agn!

Etter at det var blitt mørkt tok jeg et sveip over området med vindu. Det ville nok vært stor stas for de som elsker skrubbe, svartkutling og sandkutling, men ellers var det veldig stusslig. Hovedmålet var imidlertid å samle et utvalg små-agn til Svalbard-turen som var rett rundt hjørnet, og det gikk helt utmerket. Småreker, mysider, småfisk og sil ble med hjem i et kar. Dagen etter ble de avlivet, kokt og vakuumpakket.

 

Svalbard

Dette var naturlig nok det største høydepunktet for meg i perioden, men akkurat denne turen er mer enn godt nok omtalt i to andre blogginnlegg.

 

Art 114 i Oslofjorden

Vel hjemme fra Svalbard var planen noen dagers fiskefri. Det føltes som den rette tingen å gjøre etter seks ego-dager borte fra familien. Men så var det slik at en stor stim med ansjos hadde slått seg til i Oslofjorden utenfor Oslo. Andreas dro først og plukket arten, for deretter å sende meg kart og fiskebeskrivelse. Aiai, dette gjorde det veldig vanskelig å glemme den potensielle nye arten…jeg var usikker på om jeg skulle elske eller hate Andreas for det noen dager;)

Jeg hadde bare lørdagen ledig, og da KJS ikke var ledig med båten sin, gjensto bare alternativet med å sette ut min egen båt. Det tok 30 sekunder å få mannskap via Facebook. Vi ga raskt oss selv navnet “dustekompaniet”. For å gjøre oss selv bittelitt mindre dustete, utbasunerte vi at vi ikke bare skulle fiske etter ansjos og brisling, men også havabbor dersom vi fikk ansjos alle mann.

Stein og Marius møtte opp lørdag ettermiddag, og dustegjengen la i vei i rotete hav utover fjorden bevæpnet med hekler på jakt etter ansjos. Begge de andre fikk arten temmelig raskt, men jeg slet. Til slutt, etter nesten to timer, la Stein fra seg stanga (han fikk etter hvert ganske mange ansjos, mens jeg i beste fall kun hadde napp) og ba meg sveive opp. Der hang et knippe ansjos.

Det føltes ikke helt riktig ut. OK, jeg hadde sveivet opp fisken, men nei. Det ble et nytt nedslipp med min egen stang. Da satt det endelig tre stykker også der. Ah, art 114: ansjos 10,5 gram og specimen.

Vi rundet av kvelden med et par timers dorging etter havabbor. Det eneste vi fanget var imidlertid en god del makrell og en horngjel. Vi ble også nesten overkjørt av en ungdom i en stor rikmanns-daycruiser, og gikk nesten på et skjær. Men solnedgangen var flott!

Ansjos er en liten fisk med stor kjeft!

Ansjos er en liten fisk med stor kjeft!

 

Der var den i boks, men det gikk jammen ikke helt av seg selv.

Der var den i boks, men det gikk jammen ikke helt av seg selv.

 

God guiding på asp, men mager uttelling selv

Det ble tre trollingturer etter asp på Øyeren i høst. Stein, Jonatan og Leif var med på tur, og jeg tror alle tre var temmelig fornøyde med resultatet. Fiskereglene i min båt er at alle fire stenger er felles, og vi tar annenhver asp. Nye fiskere får ta dagens første asp.

Stein kom virkelig godt ut av den ordningen. Etter en litt lurvete start med en ask (greit å få det på det rene at det var fisken og ikke treet vi ønsket å fange) i stedet for en asp, satte han skikkelig pers med en fisk på 3190 gram. Dermed pusta guiden lettet ut, oppdraget var i grunn fullført. Nå var det min tur. Det tok ikke mer enn 45 minutter, men fisken var liten, bare ca. 600 gram. Dermed var det Stein igjen. Han hadde et hugg som ikke satt, og fikk deretter ei mindre gjedde. Så ble det stille noen timer.

Da klokka var blitt 2110 dura det imidlertid i vei på den ene stanga. Stein kjente snart at dette var tung fisk. Etter et par spennende minutter ved båten kunne jeg håve en real asp på hele 4440 gram og 77cm. Ny båtrekord, pers og klubbrekord og i tillegg soleklar specimen. Stein var blid som en sol!

Stein med en real båtrekord på asp!

Stein med en real båtrekord på asp!

Jeg kjørte på og kryssa fingra for min tur igjen de siste 45 minuttene, og fisk ble det i mørket, men den veide bare 850 gram. Bedre lykke neste gang på meg.

Jonatan var nestemann ut. Han hadde ikke fått arten før, så denne gangen var jeg temmelig sikker på suksess.

Men så er det jo slik med sportsfiske da, at det er sjelden noe er sikkert. Da vi hadde dorget rundt i 4 timer, hadde vi hatt 4 hugg uten at noen fisk ville bli med mer enn noen sekunder. Det er overhodet ikke vanlig. Takk og pris har jeg gjort dette noen ganger før, så jeg begynte ikke å tvile på verken oppsett eller utstyr, men kjørte bare på. Imidlertid begynte jeg å føle presset tynge meg ned.

Det var derfor en stor lettelse da det femte hugget for dagen medførte at det satt en fisk på. Haga kunne til slutt lande sin første asp på meget anstendige 2710 gram, og stemningen i båten steg voldsomt!

Jonatan med sin første asp. Bra start!

Jonatan med sin første asp. Bra start!

Nå var jeg skikkelig sugen på en stor en selv. Ikke minst siden forrige tur med Stein resulterte i to store på han, og to små på meg. Etter en mindre abbor begynte det å bli temmelig mørkt, og tiden rant ut. Så knarret det brått skikkelig i den ene snella. Snart kunne jeg juble over årets første fine fisk på dagens 7de hugg, kun 100 gram unna persen. Og fighten var det skikkelig klasse over!

Endelig en bra asp på meg også – 3240 gram og 69 cm!

Endelig en bra asp på meg også – 3240 gram og 69 cm!

Vi ga oss 2100, og da var det skikkelig mørkt.

Den tredje turen prøvde vi oss i et nytt område i Øyeren. Jeg kjører hele tiden med GPS og logger ruter og steder der vi har hugg. Om ikke annet så viser det etter hvert steder der det ikke hugger. I tillegg hadde vi med Espen Torgersen fra NRK Østfold Radio. Han hadde en fin dag på jobb, jeg fikk skravla masse om fisk og Leif fikk skikkelig medietrening. Vi var i gang 1030.

Den nye området imponerte ikke. Klokka skulle bli 1445 før jeg kunne puste veldig lettet ut over at NRK ikke bare fikk fiskeprat og motordur på radioen. Nå ble det også snelleknarr, Heier som bommer på vekt-anslag, asp-plasking, pluss en solid leksjon i hvordan man behandler fanget fisk som skal gjenutsettes. Fisken var i strøken kondisjon, fightet godt og veide 2880 gram. Vi slapp av Torgersen klokka 1600 og var klare for et veritabelt napprush så snart media var ute av bildet.

Men nei. 1615 hadde vi et bomhogg, og 1730 mista jeg en 500-grammer ved båten. Det siste gråt jeg ikke over, for da er jeg førstemann ut til å få asp neste gang Leif er med i båten. Det er da noe.

Vindufiske med stang på stang ut

Det ble fire sene kvelder med fiskevindu i september. Det gikk ikke helt veien.

To ganger fant jeg rødknurr (en art jeg mangler). Den første gangen tok den agnet, men falt av rett før landing. Den andre gangen ville den ikke spise.

Så fant jeg jammen min første mulle (den mangler jeg også). Den var langt mindre (5 gram?) enn hva jeg hadde krok og agn til der og da, så jeg holdt den under oppsyn mens jeg rigget opp et mer passende oppsett, 16-krok med en liten mark. Etter å ha kikka opp 6-7 ganger under rigginga og den fremdeles sto der, var den vekk den 8de gangen da jeg var klar. Dammit! Jeg gikk rundt å lette i området i en halvtime etterpå, men så ingen flere.

Så fant jeg en var på halvannen-to kilo. Den ville ikke spise den heller. Til slutt dyttet jeg den rundt med foten uten at den flyttet seg. Da ville den i alle fall ikke spise, men den ville pokker ikke bevege seg heller. Og nei, den var på ingen måte død.

Da jeg var på tur med Einar og Tobias, endret yr.no værmeldingen i siste liten og i stedet for blikkstille ble det krappe bølger inn mot land. Ikke gunstig i det hele tatt. Og Einar hadde dratt fra vadebuksa si. Tobias fant to varer, de lå mellom der jeg hadde gått frem og tilbake på stranda. Jaja. Jeg tok en tur til en annen strand etterpå. Da snudde vinden slik at den kom inn der også. Det var virkelig ikke meningen denne kvelden.

På den siste turen tråkka jeg på den eneste varen jeg fant den kvelden. Det gikk akkurat slik man skulle tro, den stakk.

KJ fant den eneste ikke-skrubba eller ikke-kutlingen jeg fikk til å ta i løpet av disse turene. En liten piggvar på kun 100 gram. Den fikk det imidlertid til å smelle i stanga mi da den hogg på en 1/3 ansjos. Kult! Den ble selvfølgelig satt ut igjen etterpå.

Posted in Blandevann Tagged with: , , ,

Arkiv

  • 2017 (4)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)