Lakefiske, den perfekte oppladingen etter lange dager i jobbtelefoner (OHH 1.1.-23.1.2016)

Med 2016 kom sannelig vinteren plutselig og ganske overraskende etter svært milde november- og desember-måneder. For en fylkessekretær er januar – mars årets mest hektiske måneder på jobben. Da er det ekstremt god mentalhygiene med noen jevnlige fisketurer på kveldene, med frisk luft og telefonen på lydløs. Innimellom blir det noen bra fisker også, men helt ærlig: det er faktisk ikke det viktigste i en så travel periode.

Vi andre måtte stole på denne mannen!

Tobias varter opp med vafler på Glomma-isen!

3.1. Knallstart på fiskeåret!

Rune og jeg hadde avtalt å starte lakesesongen sammen, og hadde satt av en helaften på feriens siste dag. Litt før klokka 1630 var alle agn i vannet, og det tok vel ikke mer enn 5 minutter før sesongens første napp var et faktum. Og sesongens første bunnapp. Det endte ikke bedre enn av både fisk og takkel forsvant. Jeg rakk ikke mer enn å sveive opp løstømmen før stang nummer to var i bevegelse. Denne gangen satt det ikke i bunnen, og en solid fisk holdt godt igjen før den falt av etter to sekunder. OK, da var de i alle fall her, i det minste. Napp nummer tre kom ikke lenge etter, og denne gangen kunne årets første fisk feires, en lake på rett over 700 gram.

Så kom den store flyten – timen mellom klokka 1700 og 1800 skulle gi meg den beste nyttårsturen jeg nok noen gang har hatt. Først en liten lake, deretter en på ålreite 1390 gram og så ble det pumping. Snart kunne årets første godlake landes; en fet sak på 2320 gram og 63 cm og stor jubel!

Det tok usedvanlig kort tid før årets første specimenlake var i boks da! (Foto: Rune Askautrud).

Det tok usedvanlig kort tid før årets første specimenlake var i boks da! (Foto: Rune Askautrud).

Deretter var jeg borti en stor en til som ikke ble med opp, før jeg fikk en ålreit en på 1390 gram. Så ble det jammen pumping igjen. Fisken var lang, men dessverre slank. 2970 gram er imidlertid min 5te største noen gang så det var jo veldig bra da!

78 cm lang, men kun 2970 gram på denne enøyde madammen (Foto: Rune Askautrud).

78 cm lang, men kun 2970 gram på denne enøyde madammen (Foto: Rune Askautrud).

Nå begynte Rune å bli rimelig bitter der han satt 15 meter unna meg, så det var vel kanskje like greit at bettet dabbet av for min del.

Vi holdt ut noen timer i snøføyka og kulda, og fikk med oss to bølger til med fisk. Rune kunne til slutt si seg rimelig fornøyd med 7 laker og den største på 1890 gram, mens jeg endte på 9 laker og fikk et par til på over kiloen (den største på 1750 gram). Alt i alt en strålende sesongstart for min del.

11.1. Endelig dunkefiske

Vel hjemme fikk jeg tidenes magesjau, og mens beinkulda senket seg ned rundt 20 blå, kom jeg meg ikke på jobb før etter 3 dager hjemme, og da var det allerede mye å ta igjen.
På tross av at det lavet ned snø på søndag 10. januar, hadde faktisk isen begynt å legge seg på Glomma. Dermed kunne vi endelig dunkefiske lake igjen mandag 11. januar – 3 år siden sist! Planene fremover var brått endret – nå ville det bli dunkefiske for alle penga så lenge det gikk! Jeg hadde imidlertid ikke flyten inne lenger, men det hadde alle de andre: de dro opp laker på 3.7, 3.6 og 3.4 kilo! Jeg fikk i det minste en fisk på knappe kiloen. Den ene fisken gjorde nok at jeg bikka over på at de andres fangster var inspirerende, fremfor utpsykende…

Isen var på grensen tynn med sine 6 cm, og forholdene ble ikke triveligere av 10 cm overvann oppå, men vi var altså endelig på isen igjen!

Dagen etter kunne jeg kose meg meg ferskfanget Glomma-lake, det er digg:

Lake i baconsjy, hvit saus med snøfrisk og friterte mandelpoteter. Kraftkost, men kulde gir fettsug!

Lake i baconsjy, hvit saus med snøfrisk og friterte mandelpoteter. Kraftkost, men kulde gir fettsug!

13.1. Kulda slår til
På tirsdagen var et par av gutta ute, men fisket var elendig. På onsdagen 13. januar var det 4 av oss på isen. Denne kvelden sank temperaturen ned mot -20 grader og isen la på seg så det smalt. Dermed kunne vi fiske noen meter dypere enn dagene før, uten at det ga det helt store resultatet. Det ble ikke mer enn 6 laker på oss, og ingen stort større enn kiloen.

For øvrig er selvfølgelig catch & release helt uaktuelt i slike temperaturer, dersom man ikke sitter inne i et oppvarmet telt plassert over fiskehullet i isen. Det bekymrer meg imidlertid lite om jeg må ta livet av en storlake eller to på denne plassen. Tidligere satt det 30-40 mann med ståsnører på isen hver vinter, og alt som ble fanget ble tatt med hjem til mat. Likevel ble det, etter hva som sies, tatt minst like mye storfisk da som nå. Nå for tiden er det bare fiskbart hver tredje vinter, og da er det i tillegg bare en tiendedel så mange fiskere ute i forhold til tidligere. I tillegg gjenutsetter alle disse fiskerne all større fisk de får når temperaturen nærmer seg null. Dersom jeg skulle få en stor en i kulda blir den til mat, og det er intet å ha dårlig samvittighet for, når bestanden tåler det fint.

15.1. Rune bøtter lake, mens vi andre må ta til takke med nystekte vafler
Natta mellom 14. og 15. januar var det hele -27 grader i Degernes, men denne kvelden var det mer behagelige -17 – -12 grader. Rune var rå med lakedunkinga og fikk opp 17 laker med den største på drøye 2 kilo, mens jeg (og alle de andre på isen) lå på labre 1-2 laker per mann. Litt skuffende, da isen hadde lagt seg brutalt de siste par døgnene, og vi kunne fiske helt ute på mer enn 15 meters dyp.

Slik hadde Rune det stort sett...

Slik hadde Rune det stort sett…

Godt var det da at Tobias jobbet hardt for moralen ved å varte opp med bål, kaffe fra svartkjele og nystekte vafler!

Vi andre måtte stole på denne mannen!

Vi andre måtte stole på denne mannen!

17.1. Teknikk og utstyr må justeres

Etter litt takkeljusteringer var trua igjen på topp da Rune og jeg trosset -22 grader i 5-6 timer. Dessverre var ikke lakan på hugget. Rune er ekstremt god på dunkinga og fikk dratt opp 9 stykker, jeg måtte derimot akseptere at jeg ennå ikke hadde funnet ut av ting, og måtte nøye meg med en stakkars halvkilos-lake. Jaja.

Den fornuftige responsen på dårlig flyt er å nøye vurdere alle aspektene ved det man gjør. Dersom man får dårligere resultater enn andre på en rekke påfølgende turer, er det åpenbart noe den andre gjør bedre: teknikk, valg av plass, agn, utstyr etc. Jeg justerte derfor takler mellom hver tur og jobbet også med teknikken.

20.1. Endelig begynner jeg å få fisk
Ut fra resultatene på de siste turene virket det som de store lakene hadde vandret til gyteplassen, men jeg var sugen på en tur der jeg fikk det meste på plass, og faktisk fikk flere fisk. Størrelse var uviktig. På vei hjem fra tre dagers ansattsamling på Jakt- og fiskesenteret på Flå stoppet jeg for å fiske litt igjen. Nå gikk det bedre, etter de siste justeringene. Det ble 6 laker og flere napp i tillegg. Så fikk det være at størrelsen var temmelig laber. Trua var på plass igjen!

(Så får det være at jeg holdt meg inne de neste dagene pga. forkjølelse…).

 

Posted in Uncategorized Tagged with:

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)