OHHs fiske i 2017: Ingen grunn til å se mørkt på den mørke tida – del 9

Undervurder ikke fisket i oktober-desember. Vel blir det både kaldt og mørkt ute, men det er fortsatt mange muligheter for action. Det ble i år tid til harr, lake, isfiske, og et par forsøk etter rødhai og gjedde. I tillegg la vi også inn en Vestlandstur med den mer uvanlige komboen røye og havmus.

???

Ventemeite etter harr

Jeg liker å ventefiske harr med 2-3 quivertip-stenger stående i stanghvilerne. Bak sitter jeg med kaffe på termosen og følger med mens jeg nyter den friske høstlufta. Så flytter jeg meg etter en time eller to avhengig av om det napper eller ei.

1-Vorma Minnesund 5-10-17 (1)

Her i Østfold er hele perioden fra midten av september og til januar en fin tid for fiske etter harr i Glomma. Forutsatt at det ikke har regnet for mye den siste uka. Da blir kjapt vannet brunfarget, og harren, som primært jakter ved hjelp av synet, ser bare godbiter som dukker opp rett foran nesa. Da synker naturlig nok oddsen for å lykkes med fangst for en sportsfisker.

Men til å like det, som jeg skrev over, så har jeg jammen ikke gjort det altfor ofte de siste årene. Derfor er jeg fornøyd med de to turene jeg fikk til i høst; en i Glomma i Sarpsborg og en i Vorma ved Minnesund. Det ble harrfangst på begge også. Den største var jeg godt fornøyd med, en Sarpeharr på 750 gram og 41 cm, og faktisk en av de sprekeste harrene jeg noen gang har fått. Den virka grei å få inn først, men så raste den både hit og dit, 4-5 ganger, før den omsider endte i håven.

750 gram og 41 cm med harr.

750 gram og 41 cm med harr.

Kondisjonen på harren i Østfold er for øvrig meget bra. Normalt sett ville jeg satt ut en slik fin fisk, men denne hadde slukt agnet. Den ble derfor stekt, badet i timian i form i ovnen. En slags honnør til Carl von Linne, som ga fisken sitt latinske navn Thymallus thymallus, med bakgrunn i fiskekjøttets svakte timian-lukt. Timian heter thyme på engelsk, og thymallus er avledet av et gresk uttrykk som betyr “lukt av timian”.

3-Glomma Harr 750g-41cm 15-10-17 (7)

Røye og havmus

I midten av november tok Jonatan, Stein, Leif og jeg reiste turen vestover. Det var en lang tur, ikke mest fordi vi kjørte via Stein, men pga. stedvis krevende kjøreforhold. Det var faktisk så vidt vi kom opp bakken ved Røldal alpinsenter. Vi foretrekker egentlig spenning når vi fiske, og ikke når vi er på vei for å fiske. Men vi kom over fjellet. Der ble vi møtt av lyn og torden. Det var greiere å håndtere. Målet var kombinert: fiske etter røye på Skogseidvannet på dagtid og havmus i Bergen på kvelden.

Den første dagen var det meldt masse vind, og vi var forberedt på at vi aldri skulle komme oss på vannet. Vindretningen var imidlertid gunstig, så vi endte med å ligge temmelig bra i båtene hele dagen. Det kom noen drøye haglskurer innimellom, og noen tordenskrall og regnbyger. Det var dog langt bedre enn en dag på hytta.

Fisket var slettes ikke verst, men i overkant variabelt mellom båtene. Jeg og Leif fikk nærmere 20 røyer, med de største på 2940, 2900 og 1280 gram og mange på 200-400 gram. De andre fikk bare noen få røyer, og ingen noe særlig over 200 gram.

6-Skogseidvannet 17-11-17 (1)

7-Skogseidvannet 17-11-17 (16) Røye fangst

2940 gram

2940 gram

2900 gram

2900 gram

Da kvelden kom satte vi nesa mot Bergen. Havmus var neste mål. Jonatan kunne notere seg for flere nye arter: sypike, lange og hågjel. Mellom klokka 2100 og 2130 tok det imidlertid skikkelig av på havmusfronten, og snart hadde alle unntatt Stein notert seg for arten. Stemningen var meget høy! Stein hadde nok også på en av rett art, men den ble aldri med inn til land. Leif fikk kveldens største havmus med en fisk på 1700 gram.

Havmus!

Havmus!

Art nummer 119!

Art nummer 119!

Leif med kveldens største på 1700 gram.

Leif med kveldens største på 1700 gram.

Jonatan med sin første havmus.

Jonatan med sin første havmus.

Jonatan kunne notere seg for en liten rekke nye arter, som ganske ubereist i saltvann, her sypike.

Jonatan kunne notere seg for en liten rekke nye arter, som ganske ubereist i saltvann, her sypike.

Neste dag var i gang på Skogseid klokka 1000. Det var kommet en del snø i løpet av natta, så bare de få kilometerne ned til vannet var krevende nok. Den ene oppoverbakken kom vi så vidt opp. Ned til vannet var veien langt bedre, takk og pris (den er bratt og svingete).

Utsikten vi våknet opp til.

Utsikten vi våknet opp til.

Det var veldig lite vind, men mye regn denne dagen. Vi fikk dermed fisket bra, selv om noen nok syntes det ble litt vel vått. Fisket var omtrent som dagen før, Leif og jeg fikk cirka 25+ fisk, med de største på 1300 og 800 gram. De andre slet mer, men Stein fikk i alle fall pers på 415 gram.

På kvelden var det havmus igjen. Vinden sto delvis rett på og var ganske sterk til tider, 7-9 m/s, men vi fikk fisket bra. Jonatan ble havmuskonge med to fisk på land, og kunne også notere seg for enda ny art på turen med ei lita hyse. Fin plass, hyggelig kveld, men dessverre ingen havmus på Stein denne kvelden heller.

Den siste morgenen var snøen vekk igjen.

Den siste morgenen var snøen vekk igjen.

Kjøreforholdene var bedre på vei hjemover neste dag, men på vei ned fra Haukelifjell var det skummelt i overgangen mellom snøføre og til der de hadde saltet, cirka 6-7 mil med moderat strødd blankis på veien. Det gikk skitt for Leif, da bilen fikk sladd i en av svingene, og kontrasladdene ble kraftigere. Det bar i autovernet før vi spratt over veien og ut i fjellet ved grøfta på andre siden av veien. Da Stein begynte å gaule rett etter at vi traff fjellet på siden av veien, ble vi rimelig stressa og bekymret helt til Stein kunne opplyse om at det bare var snakk om krampe i begge leggene…

Det var mye fiskeutstyr lastet over varseltrekanten og varme klær...

Det var mye fiskeutstyr lastet over varseltrekanten og varme klær…

Politi og Viking kom til stedet, og timene gikk. Til slutt endte vi i Åmot, der nærmeste verksted befant seg. Leif tok taxi til nærmeste leiebil, en Volvo XC60 hos Avis i Notodden, mens vi andre spiste middag og ventet. Så det som skulle blitt et anstendig tidspunkt for hjemkomsten ble i stedet klokka 0330…

 

Lakene våkner når mørket kommer

Jeg aner egentlig ikke helt hva det er med meg og lakefiske. Det er kaldt og mørkt, og i ærlighetens navn skal det sies at laken ikke er noen stor fighter heller, men jeg elsker det. Det ble åtte laketurer i løpet av høsten. Ikke med de store fiskene, den største veide 2050 gram, men det ble da litt. Og stemningen ved vannet i mørke netter senhøstes og på vinteren er noe helt eget.

På grensen til fiskbart her...

På grensen til fiskbart her…

???

Det ble en del steinsmett også. Ut fra det kan man lese at det var en del perioder under lakefisket da det skjedde fint lite. Man blir nemlig veldig kald under lakefiske dersom man blir sittende i en stol 2-3 timer uten napp. Da holder man seg varmere om man tar seg noen runder langs land med ei mikrostang og leter etter noen steinsmett man kan lure på kroken. Bål er for øvrig også fine greier, det ble et par av de. Det varmer minst to ganger, både når man samler veden og når det brenner.

 

Isfiske

Jeg skal satse etter storabboren på et vann i Degernesfjella når det endelig blir skikkelig is før jul. Men det skjer jammen ikke ofte. Sist gang var i 2010. Da ble det drømmeabbor.

I midten av desember 2017 så det skikkelig bra ut. Den 17. desember hadde jeg tid og anså isen for å være mer enn god nok. Det var imidlertid -13 grader på morgenen, og det er for kaldt til å fiske etter storabbor dersom man skal ha en mulighet til å gjenutsette den igjen. Klokka ble derfor nærmere 1300 før jeg vurderte temperaturen som grei, og stengene lå på 8-9 cm is ladet med mort som agn.

Og det startet usedvanlig lovende (dette fisket er dytregt…). Under rigging av stang nummer tre kom et pip fra den første stanga jeg satte ut. Jeg hev meg rundt og så at stanga sto og hoppa og det pep mer: fisk! Før jeg var fremme ved hullet var den imidlertid vekk, dessverre. Bitemerker i bakparten av morten tilsa en ørret eller abbor på 400-1000 gram.

Deretter var det mer normalt. Ingen flere run, ingen napp på balansen. Men flott dag ute, og -8 grader var helt fint når det nesten var vindstille. Og så kom mildværet og alt regna bort….

 

2017 kort oppsummert

Ett av mine mest aktive og suksessrike fiskeår.

Antall turer, fra smått (15 minutter) til stort (inntil ett døgn): 120.

Saltvann: 47, ferskvann: 70, kombinert: 3. 8 på isen, 112 i åpent vann.

 

Perser: 2 ferskvann, 19 saltvann, derav 5 nye arter.

 

Antall fisk: 1378

Antall arter: 72 (23 i ferskvann, 49 i saltvann).

 

Årets beste fisker må bli noe sånt (kun i Norge):

  1. Håkjerring 454000 gram. Art 118. Mitt livs desidert største fisk.
  2. Lysing 12300 gram. En drømmefisk. Hadde det ikke vært for mitt livs største fisk samme år hadde den vært nummer 1 på lista.

Resten av toppen er urangert, men jeg er ytterst fornøyd med disse også:

  • Ørret 4080 gram. Endelig en bra ørretpers etter målrettet fiske!!!
  • Sik 1750 gram. Ut av det blå kom en real sik. Ny pers for tredje år på rad!
  • Nye arter 115, 116, 117 og 119: Hårvar, nordlig tangbrosme, panserulke og havmus.
  • Vederbuk 2800 gram. Min femte på 2800g eller mer.
  • Øyepål 224 gram. Knusing av pers og specimen på en art jeg har sikta etter specimen på i flere år. Stor stas!
  • Lake 3540 gram. Min fjerde største noen gang. Superfett på bunnmeite.
  • Piggvar 2420 og 2340 gram. Min nest største og tredje største piggvar.
Posted in Blandevann, Ferskvann, Saltvann

Arkiv

  • 2018 (1)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)