OHH’s fiske i 2017 – På piggvarkjøret: del 8

Denne høsten hadde jeg fullt fokus på piggvar. Å lirke en agnfisk ned i vannet foran en stor flatfisk er uhyre spennende, og jeg har flere ganger vært nødt til å ta en liten pause pga. at jeg skjelver så mye at jeg ikke klarer å fiske ordentlig. Og hugget – dersom det kommer – er lynraskt og brutalt!

4-Oslofjorden Piggvar 2340g-47cm 23-10-17 (2)

Siden Marius og Karl Johan fant opp vindufisket tilbake i 2013 har det blitt mange turer vadende i havet på nattestid. Det var tunge som var målet til å begynne med, men ganske snart viste det seg at metoden kunne gi gode fangster også av andre arter. Siden jeg hadde godt potensiale til å forbedre enn rekke personlige rekorder, valgte jeg en bred strategi. Jeg stoppet hver gang jeg fant en art som var rimelig stor i forhold til egen pers, uansett om arten var liten eller stor, flat, lang og tynn eller bare piggete.

Mange av de andre gutta ble snart hekta spesifikt på fisket etter tunge, piggvar og slettvar. De lette kun etter disse artene, og gikk (for det meste) rett forbi andre fiskearter. Dermed endte jeg ikke sjelden opp langt bak alle andre, ettersom jeg med min brede tilnærming fant ett eller annet titt og ofte.

I 2017 skulle det bli helt annerledes. Jeg fikk omsider også varfeber!

 

Djevelen ligger i detaljene

Vading på høsten er triveligere enn vading på våren. Enkelt og greit fordi vanntemperaturen er 10-15 grader høyere. I tillegg er terskelen for å komme seg ut langt lavere når man ikke trenger å ta turen før klokka 2000-2100. Da har man vært hjemme en del først og de andre (mer normale?) i familien nærmer seg leggetid.

Jeg har etter hvert vært innom temmelig mange Østfold-, Akershus- og Buskerud-strender på natta. Dersom man bare går helt tilfeldig på sandstrender vil man fort kunne gå mange hundre meter eller til og med noen kilometer før man finner en piggvar eller slettvar. Etter hvert lærer man seg hvilke strender som har mest fisk når på året under hvilke forhold. Vind, bølgehøyde, flo og fjære, og siktedyp er viktige faktorer.

Men allikevel er bare halve jobben gjort når man finner en var. Det gjenstår å lokke den til å hugge på agnet. Her er det viktig å være forsiktig med lys, velge sin agnfisk med omhu og ikke minst presentere den rett. Varene kan ofte ligge og kikke lenge på agnfisken før de velger å ta – man kan se øynene bevege seg etter agnets bevegelser. Ekstremt nervepirrende og spennende, og en real utfordring.

Jeg har fått tre ting på plass i løpet av høsten. For det første vet jeg hvilke strender innen rimelig rekkevidde som er best og under hvilke forhold det er verdt å prøve. For det andre har jeg jobbet litt med hvordan jeg bruker tiden fra jeg oppdager fisken og til jeg har plassert meg i forhold til den med agnfisken klar. For det tredje har jeg fokusert mye på rett presentasjon av agnfisk.

Resultatene har kommet sakte, men sikkert. Jeg finner var langt oftere enn før, og jeg får flere av de til å ta. Det ble 11 varer på 10 turer, der en av disse turene var riktig kort og en var skikkelig bom værmessig.

De minste fiskene opptil drøye kiloen fikk jeg etter hvert en «take»-prosent på 70-80%. Jeg sliter imidlertid fortsatt litt med de over to kilo. Jeg fant 7 piggvar som sikkert var over 2 kilo i løpet av høsten, men jeg fikk bare to av de til å hugge, dvs. cirka 30% uttelling. Der har jeg litt å jobbe med…

 

God flyt med Jørgen

Det er alltid hyggelig med selskap i nattemørket, selv om vi ikke alltid snakker så mye sammen der vi går og stirrer ned på bunnen. Jørgen Ødmann Andersen, som er desidert mest kjent som en ytterst pasjonert abborfisker, ble hekta på varfisket med vindu i løpet av høsten.

Han fikk en god start på sin karriere. Fem var på tre turer med de største på 1620 og 1550 gram må sies å være langt over godkjent. De største ble tatt på den turen der vi også fant flest var. Hele 11 stykker dukket opp i vinduene våre i løpet av kvelden, og 5 av disse ville spise!

Stort bedre enn dette blir ikke en kveld med piggvarfiske - i alle fall ikke hva gjelder antall.

Stort bedre enn dette blir ikke en kveld med piggvarfiske – i alle fall ikke hva gjelder antall.

Det var også med Jørgen som selskap at jeg fikk årets første 2-kilos. Det starta dårlig på den første stranda vi besøkte. Den hadde langt mer bølger enn hva jeg hadde håpet på. Ganske snart så jeg en liten var som strøk ut til venstre. Den hadde jeg sikkert tråkka for nære på i grumset. Deretter kom en var på 1500 gram+ svømmende på venstresiden av vinduet og forsvant foran meg. To skritt frem og der lå den, men da jeg hadde fått på sild var den vekk. Shit! Deretter så vi ikke noe mer spennende.

Vi bytta til en annen strand i håp om bedre forhold. Det var noe bølger der også, men bedre, og bare grumsete vann på 20-40 centimeters dyp inne ved land. Jørgen gikk knapt 10 meter før det lå en piggvar der. Den tok temmelig raskt, og klokket inn på hyggelige 1250 gram.

50 meter ut fra land kom jeg på en skikkelig flott sandrygg. Jeg gikk langs denne, og brått så jeg et piggvarhode i vinduet. Den var ganske så nedgravd, men så stor ut. Jeg prøvde liten sil, stor sil, og deretter stor sild, før jeg gikk tilbake til stor sil igjen. Så smalt den til! Den var for stor for håven min, så jeg gikk med fisken mot Jørgen som hadde større håv og kom meg i møte. Det gikk bra, og min nest største piggvar noen gang var i boks: 2420 gram og 47 cm og stor glede:)

2420 gram og en meget lykkelig fisker (Foto: Jørgen Ødmann Andersen).

2420 gram og en meget lykkelig fisker (Foto: Jørgen Ødmann Andersen).

Etter sjokoladefeiring tok vi en halvtime til, så vi gikk mer på sandryggen. Jørgen fant etter hvert ei ganske stor ulke som han skulle fiske på, men hadde bare liten krok. Jeg hadde passende krok, og vadet derfor de 7-8 meterne bort til Jørgen. Der, 25 cm bak hælen hans, lå en 2 kilo+-piggvar han ikke hadde sett. Jeg fiska på den med forskjellige agn i cirka 10 minutter, men den var blitt sur (av nesten å ha blitt tråkka på først?), og svømte til slutt sin vei.

 

Årets andre 2+

I slutten av oktober kom en skikkelig flott kveld med alt hva jeg liker på vindufiske: Klart vann og lite bølger. Hadde det ikke vært for noen vindkast av det lettere slaget kunne jeg droppet helt å bruke vinduet.

Det var ikke mange piggvar å finne, men snart kom jeg over en liten en. Jeg må bare prøve å få de små også, hugget er bare så utrolig kult. Den var lett å lure – og ble veid til 250 gram før den ble sluppet ut igjen.

Etter å ha gått en times tid uten mye spennende å se, fikk jeg se en flott piggvar som lå på bunnen fem meter foran meg. Jeg følte jeg gjorde det meste riktig, men den var likevel sur. Jeg rakk å fiske på den med to størrelser sild og en sandkutling før den forsvant.

Jeg kom ikke mer enn 10 meter før jeg oppdaget neste piggvar bare en meter fra høyrebeinet mitt. Klønete nok lyste jeg den midt i planeten, så da jeg hadde tatt frem stanga med sild hadde den flyttet seg, men ikke mer enn to meter. Sild viste seg snart å ikke være av interesse, så jeg byttet til sandkutling og lekte stresset og masete sådan.

Brått hogg piggvaren, men den tok bare sandkutlingen uten at jeg fikk satt tilslag. Jeg smekka på en ny sandkutling mens armene skalv av spenning. Etter bare 10-15 sekunder med ny frenetisk kutlingristing hugg den igjen. Jeg ventet 3 sekunder før jeg satte kroken, og dermed var det fast fisk! 2340 gram og 47 cm og stor glede!

Årets andre tokilos.

Årets andre tokilos.

 

Stooor kantnål

Selv om jeg i løpet av høsten fokuserte på varer, så går jeg ikke bare forbi andre fisk som er store for arten. Jeg drømmer om å ramle over en stor havnål en gang, så jeg tar aldri sjansen på å gå uten noen mysider i håven. Det ville vært bittert å ikke hatt agn når det først skjedde.

Mysider er gull på nålefisk.

Mysider er gull på nålefisk.

Etter høstens nest mest varfylte kveld sammen med Jørgen og Meitas-gutta Einar og Tobias, tok  Jørgen og jeg en ekstrarunde over stranda. Jørgen fikk luka opp to nye arter for sin egen del: dvergulke og sandkutling. Jeg endte opp med å fiske lenge på en riktig STOR stor kantnål.

Det tok hele 45 minutter før jeg omsider klarte å presentere mysiden på en livaktig nok måte. Da hogg nålefisken til med full innsats tre ganger uten å treffe, før den slukte hele mysiden den fjerde gangen. Fin pinne på 41,3 gram og 44 cm, ny pers og ny klubbrekord.

6-Oslofjorden Stor kantnål 41.3g-44cm 8-9-17 (7)

C&R på nålefisk, ekstremt lav K-faktor: du må fete deg opp! (Foto: Jørgen Ødmann Andersen).

C&R på nålefisk, ekstremt lav K-faktor: du må fete deg opp! (Foto: Jørgen Ødmann Andersen).

 

Panserulke nummer to for året!

Jeg vet ikke hvor mange turer jeg hadde gått med vindu før jeg omsider fant min første panseulke i våres. Da ble det litt ketchupeffekt. Jeg fant to små som ikke ville ha agnet mitt tidlig på høsten, og så fant jeg jammen en til også i oktober.

Leif ble endelig med på vindustur igjen, det var en stund siden sist. Værmeldinga viste greie, om ikke optimale forhold på varstrendene med 3-4 m/s vind. Vel fremme på stranda var det åpenbart ikke tilfelle. Bølgene var 0,3-0,4 meter og sikten var null. Vinden var solide 6-8 m/s og vindufiske var sjanseløst.

Dermed var det eneste alternativet å finne noen strender som lå motsatt vei fra vindretningen. Plan A viste seg å være kjedelig. Det sier det meste at toppfisken var en sandkutling på 5 gram. Vi måtte komme opp med en plan B.

Vi studerte kart og fant ei lita strand vi aldri hadde prøvd før. Vel fremme så det overraskende lekkert ut, og vi gikk i gang med fornyet motivasjon. Etter litt vading fant jeg sannelig årets fjerde panserulke!  Jeg byttet takkel, satte på en liten rekebit og slapp ned. Den var ikke veldig vanskelig å overtale. Panserulke på 27.9 gram og min andre noen gang. En kjip kveld var brått hyggeligere.

Panser nummer to for året!

Panser nummer to for året!

Samtidig som jeg fiska på panseren fant Leif ei tunge. Han hadde pers på cirka 250 gram, og denne så litt større ut, så han slang på mark og gravde frem tunga fra tangen. Den gikk bananas i jakten på marken og snart satt den, 290 gram tunge og pers. Dermed var begges humør riktig godt.

Det var også påfallende mange store skrubber med god kondisjon der, men de ville ikke ta. Jeg huka ei på 730 gram bare for å sjekke vekta, tipper 5 av de andre veide 700-1000 gram. Ellers fikk jeg ei dvergulke på 67 gram. Så godt å bli tvunget til å teste nye strender innimellom!

Posted in Saltvann

Arkiv

  • 2018 (1)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)