OHHs fiske i 2017 – Svalbard – del 6

Jeg får ikke sove på båt. Det er mildt sagt slitsomt når man skal være på en båt nesten fire døgn i strekk. Flere ganger i løpet av Svalbard-turen i 2016 sverget jeg på at jeg ikke skulle gjøre dette igjen. Året etter var jeg på vei nordover for tredje gang på tre år. Det var denne håkjerringa da…

 Svalbard 22-8-17 (33) Håkjerring Marius

Bare så det er sagt: bortsett fra mitt søvnproblem er en fiskeekspedisjon til Svalbard en fantastisk opplevelse. En opplevelse jeg nå har hatt tre ganger. Så godt som ufisket hav av artsfiskere, storslått natur og lagarbeid hele veien. Jeg ville aldri vært det foruten.
Dag 1: 18. august. Litt bryggemeite på Svalbard

Vi var fremme i Longyearbyen rundt klokka 1300, sjekka inn på rommene våre, spiste godt og provianterte for båtturen de neste fire dagene. På kvelden tok Ståle og jeg taxi bort i småbåthavna, siden han fortsatt manglet glattulke og jeg var ivrig på litt bryggemeite.

Tilbake på den første turen langt nord (i 2015), hadde vi satt av en hel dag til brygge- og kaifiske. Den gangen hadde vannet hadde et siktedyp på 2 cm og fisket var labert. Nå var det annerledes. Siktedypet var på 1-2 meter og fisken var på hugget – den så jo agnet!

Det gikk mye i ulker og småtorsk, men innimellom dukket det opp en og annen glattulke. Ståle hadde arten i boks etter 45 minutter. Jeg var ganske fornøyd med to små glattulker og to vanlige ulker på 212 og 222 gram.

Glattulke

Glattulke

Helt på slutten testet vi litt langs kaikanten innenfor der MS Farm lå. Etter 6-7 smånapp klarte jeg endelig å kroke noe, og ei stor ulke kom til syne. Landingen gikk bra og ny personlig rekord kunne noteres med stor margin!

Ny ulkepers på 450 gram.

Ny ulkepers på 450 gram.

MS Farm ligger og venter på å bli brukt neste dag...

MS Farm ligger og venter på å bli brukt neste dag…

 

19.8. Treg start på havfisket (som vanlig)

Vi var på plass ved båten i god tid før klokka 0900 og alt stasjet var ferdig losset på klokka 0930. Men det tok sin tid før kapteinen kom. Jeg tok en runde i havneområdet med fotoapparatet for å korte ned ventetiden, og hadde en prat med noen forskere som kom inn med garn. Da ga meg også ei Svalbardrøye som ga meg stor glede noen dager senere…

Fjæreplytt

Fjæreplytt

Tyvjo

Tyvjo

Svalbardrøye

Svalbardrøye

Klokka 1030 var vi omsider på vei. Det var stille i Adventfjorden, men ute på Isfjorden luftet det godt. Noe dønninger hang igjen fra uværet noen dager før. Driftforholdene var imidlertid fine, så vi testet driftfiske på og rundt en rekke topper på 200-140 meters dyp. Dog uten det helt store resultatet. Det ble mest torsk og hyse. Jeg fikk min nest største torsk noensinne på 9350 gram, men det sier sitt om forventningene at jeg ikke en gang tok bilde av denne.

På vei ut på fjorden

På vei ut på fjorden

Utpå kvelden slapp vi dreggen utenfor fjorden der vi hadde hatt godt fiske i 2016, og ble liggende der natta gjennom på 290-310 meters dyp.

Denne første natta satset vi håkjerring. Agnene var på bunnen før midnatt, og ganske snart sto Stein og kjørte storfisk. Den falt imidlertid av midt i vannet, og skuffelsen var stor. Stein var blitt sjøsyk tidligere på dagen, og kravlet ned i køya igjen.

Svalbard 20-8-17 (6)

Svalbard 20-8-17 (8b)

 

20.8. Første håkjerring i båten, men hyse og torsk på meg

Lite skjedde de neste timene før Stein igjen kravlet seg ut rundt klokka 0230, og overtok ei kjerring-stang fra meg. Det tok ikke mer enn 5-10 minutter før han sto med seletøy og kjørte kjerring. Denne gangen gikk det bra, og Stein kunne notere seg for ny art og den største fisken han noensinne hadde fått.

323 kilo håkjerring

323 kilo håkjerring

Vi satset videre på håkjerring, men intet mer skjedde. Derfor gikk vi over til lettere fiske utpå formiddagen. Det tok heller ikke av, men de få fiskene som kom opp var i det minste av det mer uvanlige slaget: blåkveiter. Karl Johan fikk arten han manglet, Jonas fikk to stykker og perset med en fisk på 2200 gram, mens Ståle perset og satte ny Laken-rekord med en fisk på 2000 gram.

Jonas med blåkveite på 2200 gram

Jonas med blåkveite på 2200 gram

Litt utpå dagen gikk vi løs på flere topper. Nå hadde imidlertid dønningene vokst etter vedvarende vind fra NV på 8-11 m/s, så fisket var ikke veldig enkelt. Jeg fikk turens andre personlige rekord, ei hyse på 3500 gram. Og det var også det vi fikk: hyse og torsk. Ikke spennende.

Siden dønningene etter hvert var blitt ganske slitsomme, valgte vi å legge oss i le også den andre natta, på akkurat samme plass som vi hadde slik suksess på i fjor.

 

21.8. Flekksteinbitbonanza

Alle var nå så slitne og dønningene og vinden såpass enerverende at det ble lite fiske denne natta. Vi la oss egentlig på plassen for at folk kunne fiske håkjerring natta gjennom, men 7 av nattetimene lå folk og sov (eller prøvde å sove).

Når vi så hadde lite action på 4-5 timers fiske på formiddagen, og dønningene roet seg sammen med vinden, endte vi på å prøve helt motsatt side av fjorden i nytt farvann.

Etter en litt slitsom kryssing kom vi i le for dønningene, kastet dreggen på 140 meter og var i gang med å fiske litt over klokka 1300. Det blåste fortsatt en god del, men båten lå relativt rolig.

Klokka 1330 åpnet Marius en skikkelig bra dag med en flekksteinbit på hele 15200 gram. Deretter gikk det slag i slag, i så stor grad at det var vanskelig å henge med på alt sammen. Det ble 12 flekksteinbiter, en blåsteinbit og en haug med hyse og torsk, og art nummer 100 på Marius; en uer. Jeg fikk en flekksteinbit på 8300 gram klokka 1430, en flekksteinbit til på 5200 gram klokka 1550, pers på hyse på 3600 gram klokka 1630, og igjen ny pers på hyse på 3750 gram klokka 1730.

15200 gram flekksteinbit

15200 gram flekksteinbit

8300 gram flekksteinbit

8300 gram flekksteinbit

Blåsteinbit på 10600 gram

Blåsteinbit på 10600 gram

Hysepers på 3750 gram

Hysepers på 3750 gram

Vi slapp etter hvert ut dreggetau to ganger for å fiske nye områder, men bunnen av skrenten vi hadde ligget i først, viste seg å være det desidert beste området. Da klokka var mellom 2200 og 2300 fant vi ut vi skulle legge oss noe lenger ut for natta.

Vi fant dreggefeste cirka klokka 2330 på rundt 200 meters dyp, på toppen av en slak rygg, og spiste flekksteinbit som sen middag. Det var selvfølgelig bra saker. Vi testet også blåsteinbit, og det var faktisk fullt spiselig, men geleaktig – faktisk som alle bøker sier (det er ikke sjelden jeg har opplevd at bøker sier helt feil…). Så slitne som vi var ble det mer fnising enn spising, men moro var det i alle fall. Vi ble sittende å tøve og prate utover i de små timer.

 

22.8. Håkjerringbonanza

Det var en del vind og kjølig ute, og hyggelig og varmt inne, men da klokka passerte 0400 gikk Karl Johan og jeg ut for å komme i gang med litt fiske. Vi sto en halv time med hver vår stang i håp om både blå og flekkete steinbit, men det var stille. Jeg foreslo å sette ut ei håkjerring-stang. Den ble agnet med ishavsrøya jeg fikk av forskerne fra Norconsult. KJ syntes jeg var litt forsiktig med agninga, og satte i tillegg på hysepersen til Andreas på 3500 gram.

Etter fem minutter la KJ merke til noen rare bevegelser på stanga. Han tok opp stanga for å kjenne etter, og ble etter hvert temmelig sikker på at det var fisk der. Jeg fikk på meg seletøy som best vi kunne (skivebom, i følge Jonas litt senere), og snart var jeg klar. Det var bare å sveive på til snøret var stramt, stangtuppen pekte ned mot vannet og det ikke var mulig å sveive mer. Håkjerring! Kampen var i gang!

Det gikk rimelig greit å vinne de første 40 meterne eller så, og jeg uttalte til og med at «dette går jo veldig greit, helt OK at jeg ikke skulle få på en veldig stor en første gang», og så dro fisken ut med samtlige meter med snøre igjen. Det var bare å begynne på nytt.

Jeg hadde blitt forberedt på at fisken ville rulle på sena, og det kom til å kjennes ut som den falt av. Den følelsen var ingen underdrivelse. Midtveis opp var jeg bombesikker på at den var av, men Jonas skrek «sveiv, sveiv!» av full hals og snart var snøret stramt igjen. Deretter var fisken snill og rullet lite, så etter en halv time eller så kom fortommen opp i overflaten. Da KJ tok tak kunne jeg juble vilt over art nummer 118! Nå var det bare å få av seg seletøy og fastslå størrelsen på fisken.

Den var ikke liten. Målingene viste en lengde på 335 cm og en omkrets på 198 cm, noe som ga en vekt på 454 kilo. Turens største kjerring, faktisk.

Mitt livs største fisk!

Mitt livs største fisk!

Jeg hadde kvelden før gjort en avtale med NRK Østfold om livesamtale på radio klokka 0630. Timingen kunne vel neppe vært bedre. Det ble et bra innslag med en meget lykkelig sportsfisker. Deretter ble Jonas og jeg sittende foran på dekk i sola og i le av vinden. Nå kunne fiske være fiske, og flaskene med whisky og Jägermeister kom frem.

Der hadde vi nok blitt sittende veldig lenge, om det ikke var for Marius. Vi ble kanskje sittende lenge nok, mens han, som eneste gjenværende på båten uten håkjerring, satt i vinden og skyggen og kulda fremst i båten og bitret på. To og en halv time senere, mens Jonas var i ferd med å vise Marius hvordan seletøyet skulle sitte, påpekte Marius at noe dro ut snøre. «Neida», sa Jonas, og fortsatte med å vise plassering av seletøy. «Joda», sa etter hvert alle vi andre, etter som det kom rene run med snøre ut. Jonas fortsatte å insistere på at dette ikke var all verden å snakke om, inntil Marius sveivet det han kunne og stanga etter hvert sto i full bøy. OK, da.

Svalbard 22-8-17 (23) Håkjerring Marius

Etter en heftig kamp kunne Marius etter knappe 20 minutter juble over sin første håkjerring og dermed hadde alle fått arten!

Men da var det runde to. Og kjerringene lot ikke vente på seg, i løpet av de neste to timene landet både Jonas og Andreas hver si håkjerring. Men da var alle så slitne at vi måtte ha mat, og vi lot kjerring være kjerring for resten av turen.

Svalbard 22-8-17 (33) Håkjerring Marius

Svalbard 22-8-17 (40) Håkjerring 164kg Jonas

Vi testet noen timer på 120 meters dyp, men fikk lite annet enn mer hyse og noe torsk. En kloskate og et par flekksteinbit (ja, så vanlig ble liksom det etter hvert…) var unntakene.

Deretter gikk vi tilbake til Longyearbyen, bare avbrutt av en drøy times lett fiske med småkroker utenfor Adventfjorden. Atter igjen med mengder av hyse og småtorsk. Og med dette var det hele over for denne gang.

Posted in Saltvann

Arkiv

  • 2018 (3)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)