Ole-Håkon’s årsoppsummering 2014, del 2: mai-juni

De 4 første månedene i fiskeåret 2014 finner du i en annen post på siden; her kommer første del av sommeren! Høydepunkter er art nummer 99 og 100, Romsdalstur, karussmeite og stam.

MAI

1. mai testet jeg og Thomas C. skulle teste noen plasser med vindu. Det skulle ta sin tid før jeg kom meg videre fra første plassen, for ganske snart snublet jeg over mitt livs andre observerte ringbuk. Den gjemte seg imidlertid bort, så jeg lette mer i området for å finne flere. Og jada, det var en til der, men den var mindre. Etter å ha skiftet til mindre krok, fant jeg den igjen, og den slukte agnet rått. Jeg ventet og ventet før jeg tok sjansen og dro til. Denne gangen hang fisken på helt opp i vinduet, og art nummer 99 var i boks. Revansj for missen i mars, og stor jubel.

Etter en fotorunde på land tok jeg en tur ut på samme plassen igjen, for å se om den andre var der. Og det var den. Etter en del gjemsellek, fikk jeg presentert agnet slik at den snappet det og dro av gårde, men den satte seg ikke fast. Jeg fant den på nytt, men nå ville den ikke leke mer. Jaja, jeg hadde jo fått den ene, og det holdt jo i massevis.
Kystringbuk 2.0g-5.3cm 1-5-14 (10)

2 gram og 5,3 centimeter kystringbuk; art 99 (Foto: Thomas Cortsen).

Ut på tur igjen med vindu bar det den 2. mai også. Denne kvelden var vi hele 8 fiskere, men dessverre var forholdene ikke så bra med en del vind og bølger. Vi plukka litt fisk her og der, mest for å ta noen, men ingen var verdt å nevne.

Da Rudolf Svendsen la ut bilde av en voksen ferskvannsulke på facebook lørdag 3. mai, og mente det var en hvitfinnet steinulke (som ikke var veid, men i så fall åpenbart over norgesrekorden), ble jeg gira på å prøve denne plassen igjen. Denne arten har jeg bare fisket etter ved to anledninger tidligere; først da vi tok den for første gang i 2009, og så i 2012, da jeg skulle ha et eksemplar av arten til artikkelserien «52 arter på 52 uker». Leif tok norgesrekorden på den første turen, og i ettertid har mange blitt guidet dit for å notere seg for arten. Det spennende med Rudolfs rapport var egentlig helt logisk; de kom ut for å jakte på mat når det ble mørkt. Dermed slapp man fremgangsmåten vi hadde brukt tidligere: å snu på steiner på dagtid, finne fisken og så fiske på den. Thomas og jeg  starta med å snu steiner og fant flere ulker, men ingen ville bli med opp på land. Men etter klokka 2300 begynte vi å se noen fisker utenom steiner i lyset av lampa ved stranda – de dristet seg åpenbart frem. Deretter så vi temmelig mange, og de var også lettere å få til å ta. Thomas noterte seg for ny art, og jeg jaktet på persen min. Den trodde jeg også gikk i boks da jeg fikk opp en stor en, men ved nærmere ettersyn så jeg at det var snakk om en steinsmett – den første vi har tatt på denne plassen. Dermed skjønte jeg at Rudolf sin kjempefisk hadde vært en steinsmett. Steinsmetten jeg fikk veide 9,7 gram, og dermed kunne jeg fornøyd konstatere at persen fra 2002 var slått. Vi holdt på noen timer, og kunne til slutt telle opp 12 hvitfinnede steinulker. Persen min fra 2009 overlevde imidlertid. Og låra var støle dagen etter grunnet kryping langs bredden.

Steinsmett 9,7g-9,2cm 3-5-14 (4)

Noen hvitfinnet-rekord var det altså ikke, men derimot ny personlig rekord på steinsmett (Foto: Thomas Dehlin).

Så var det tid for årets første langtur. Romsdalsfjorden fra 7.-11. mai sammen med med-Laker Karl Johan, Stein og Marius. Stein og jeg dro oppover onsdag 7. mai og tok noen timer etter harren ved Minnesund i sludd og 3 grader. Stein viste harrkonge-fakter og landet lett 5 fisk med den største på 1000 gram prikk. Jeg kunne notere meg for 6 napp uten fisk på land…

Vel oppe på kvelden møtte vi de andre gutta, og så snart det var blitt ganske mørkt gikk vi fra kai til brygge til molo på plassen der vi bodde på jakt etter interessante fisker. De fantes ikke i det hele tatt.

På torsdagen 8. mai var vi i gang med det vi hadde kommet for; å fiske i sjøen fra båt! Denne gangen hadde vi faktisk bra båter (det skjer sjelden på Vestlandske campingplasser, har vi erfart…). Vi fikk snart bekreftet det jeg tidligere hadde erfart, fisken sto dypt på våren. Det var imidlertid dypvannsfiske vi skulle ha fokus på uansett (vi drømte om skolest, spisskate og blålange), så for det meste holdt vi oss på 200-400 meter. Jeg hadde flyten inne og satte kroken i det som bet på. Fangsten var grei, men ikke på noen måte eksepsjonell, mest brosmer opptil knappe 6 kilo og en gjeng med småhai. Stein dro opp en fin lysing på 4,3 kilo. Utover ettermiddagen blåste det opp, og slik ble hver dag på hele turen: strøkne forhold formiddag og kveld og temmelig mye vind utover dagen. Og nisene rullet.

Romsdalsfjorden Nise 8-5-14 (1)

Fredag 9. mai ble det mer av det samme fisket. Vi testet noen nye, litt grunnere plasser og Stein fikk en glassvar. Utover dette var det strengt tatt ikke så mye å skrive hjem om.

Romsdalsfjorden Stein 10-5-14 (20)

Lørdag 10. mai begynte de større fiskene å ramle inn. Karl Johan startet dagen med brosmer på 10,1 og 8,2 kilo, noe som begynner å ligne noe. Utpå kvelden snudde turen fra under middels til super for min del. Jeg hadde hele dagen fisket med glidende takkel med tanke på spisskate, men hadde på ingen måte dagen hva angikk å kroke fisk skikkelig. Hele 5 ganger hadde jeg mislykkes i å få opp fin fisk. Men kvelden var fin, det var tid igjen, og humøret var godt. Klokka 2045 merket jeg at en fisk var bortpå – det ristet litt, og så tok den en halvmeter sene. Jeg slapp etter, og det ristet igjen. Så ble det stille. Jeg fortsatte å slippe etter sene, da vi drev litt. Men til slutt, etter et minutt eller så, satte jeg et solid tilslag, og det var som om jeg tok tak i selve bunnen. Men det ga litt etter, og jeg begynte å pumpe oppover. Det hang åpenbart noe tungt og temmelig dødt i andre enden av snøret. Skate? Eller en stein? Det var bare å jobbe seg oppover gjennom 330 meters vannsøyle.

For et slit! Det kjentes ut som om jeg dro opp ei bordplate. Etter hvert begynte armene å kjennes like møre ut som sild etter tre dager i sola. Men jeg kunne ikke ta en pause, da kunne den eventuelle fisken tapes. Stein på sin side, jobbet så fort han kunne med å sveive opp en fisk, han også. Han måtte gjøre seg klar til en eventuell håving. Før jeg var ferdig med sveivingen og pumpingen hadde han landet en fin lysing på drøye 4 kilo. Til slutt, etter knappe 30 minutters lidelse, kom toppen av takkelet til syne. Og det var en fisk i enden! Jeg ropte ettersom konturene av fisken ble tydelige: «Ja, det er skate!!! Sitter den riktig? Sitter den riktig?», og så: «ja, ja!! Den er kroket i munnen!!!». Stein sto klar med håven, og snart var en fin spisskate på 3400 gram vel oppe i båten. Det ble hyling, det ble skriking: «Jaaaah! Nummer 100!!!».

De andre gutta hadde sveivet opp og var på vei opp ved siden av oss da de så at jeg pumpet tungt. De ble litt nysgjerrige, men de begynte virkelig å lure da de så at Stein dro frem håven. Ingen tenkte på at det faktisk kunne være en av target-artene, før de så hva Stein løftet opp. Og slik kan en enkelt fisk endre en tur fra ganske middelmådig til stor suksess!

Romsdalsfjorden Spisskate 3400g-90cm 10-5-14 (10)

Spisskate på 3400 gram og 90 cm, art nummer 100! (Foto: Stein Johannessen).

Romsdalsfjorden Spisskate 3400g-90cm 10-5-14 (7)

Korrekt kroket så det holder (Foto: Stein Johannessen).

Turens siste dag startet opp med turens flotteste vær. Romsdalsfjorden viste seg fra sin beste side søndag 11. mai. Fiskemessig var det ikke mye å skryte av i båten til Stein og meg: mest småhai og ei lange på drøye 4,5 kilo på Stein. Karl Johan dro derimot opp ei lange på 13,5 kilo, noe som er en solid fisk inne i fjorden. Vi nøyde oss med 2,5 times fiske før vi dro hjemover igjen.

Romsdalsfjorden 11-5-14 (2)
Romsdalsfjorden 11-5-14 (4)

Neste tur ble et forsøk på revansj på Minnesund-harren den 15. mai. Det er to timer det en vei fra meg, så jeg hadde satt av en dag. Vel fremme måtte jeg imidlertid skuffet konstatere at godplassen min allerede var opptatt. Jaja, det var jo trivelig kjentfolk (Jack Moe), som det ofte kan være på meitefiskeplassene på Østlandet, så vi fisket mer eller mindre i samme område hele dagen. Det ble noen harr på oss hver, men uten de helt store fiskene. Jack hadde et par mellom 700 og 800 gram og persa dobbelt, så han var godt fornøyd, men jeg passerte ikke 600 gram, og var ikke så godt fornøyd.

Etter dette kom godværet og alt var bare velstand. Jeg tok med junior på fisketur søndag 18. mai, og han kunne notere seg for nærmere 30 fisk, og 3 nye arter (brasme, flire og sørv). Veldig moro i strøkent vær. På kvelden var det far sin tur. Jeg dro til Glomma for å jakte på stam. Jeg fikk riktignok årets første, men størrelsen var en annen sak. Kveldens høydepunkt ble nok solnedgangen.

Glomma 18-5-14 (5)

Den 21. mai fikk båten min årets første tur på vannet. Denne gangen på jakt etter gjedde, krøkle og lagesild. En artig kombo, kan man si. På den aktuelle plassen hadde Leif tidligere fått stor gjedde proppfull av lagesild og svære stimer med småfisk tegnet av på ekkoloddet. Men det var mange år siden nå. Det viste seg snart at gjedda ikke var på plass. Sannsynligvis var vi for tidlig ute. Men vi ga oss ikke så lett, så det var bare et par timer igjen til fiske etter de små laksefiskene da vi dro frem mikroheklene med maggot. Stimene med småfisk vi så på ekkoloddet var på ingen måte enorme, og på første nedslipp fant vi bare en stim med bitevillig småmort. Leif hekla opp tre på ett nedslipp. Men deretter gikk det bedre. Krøklene bet villig. Leif kunne notere seg for ny art, mens jeg kunne feire at jeg slo persen på krøkle fra 2000. Lagesilda så vi imidlertid ingen ting til, så vi må tilbake igjen og prøve mer.

kroekle7,8ole-haakonheier2105201438_1

Ny krøklepers på 7,8 gram.

Nå ble det opp mot 30 grader varmt, og hva skjer med Glomma i mai da? Joda, flom. Kombinert med kraftige regnskyll (og torden) stiger vannstanden formidabelt på kort tid. Dermed tok det ikke mange dagene før vi var oppe i solid flomvannføring, og antall aktuelle fiskeplasser ble sterkt redusert. Dermed var det lett å velge plass da Rune og jeg skulle fiske stam 25. mai. Noen få plasser i indre Østfold kan nemlig være temmelig givende under flommen. Det var imidlertid ikke riktig vår kveld. Vi hadde en ålreit liten rekke napp, men klarte bare å sette kroken i to stam. Jeg fikk den største på 1620 gram.

Flomma, nei Glomma var det, dro på enda mer de kommende dagene. Jeg fant ut at jeg like gjerne kunne gjøre noe helt annet 28. mai. Karpefiske for eksempel. I goddammen min har karpene trukket det lengste strået på de siste turene. Sist gang jeg lyktes med å lande en karpe der var i 2011. Så bilen ble fylt opp med karpeutstyr, telt og feltseng. Vel fremme rigget jeg stengene, og deretter skulle teltet settes opp. Jeg rakk ikke en gang å bli ferdig før det var run. Fisken satt og ble landet og veide 4,13 kilo. Det kom så brått på at jeg ikke en gang rakk å bli så glad som jeg burde ha blitt når jeg omsider lyktes der igjen.

Karpe 4130g-62cm 28-5-14 (5)
Jeg fikk trua på at nå skulle det bli flere, men da jeg dro hjem igjen dagen etter kunne jeg oppsummere med 8 timer søvn og to gode måltider på primusen, i tillegg til noen leste blader. Utover karpa jeg fikk med en gang da;)

Med såpass vedvarende fantastisk vær følte vi at tiden var inne for litt karussmeite, så den 30. mai var vi på plass i Sandefjord. Det ble action. Leif og jeg endte til slutt opp med drøye 30 fisker, der halvparten veide over en kilo. Jeg gjorde imidlertid en stor tabbe; hadde med for lite for – det tok slutt rundt klokka 1800. Men for all del; vi fikk drøyt 30 karuss, der 15 var over kiloen, og den største veide 1400 gram!

Karuss 1230g-38,5cm 2 30-5-14 (2)

Dagens største for min del: 1230 gram (Foto: Leif Andersen).

 

JUNI

Fulle av revansjelyst troppet vi opp igjen den 2. juni, denne gang med plenty av for. Vi hadde blitt advart om dårlig fiske på dagene siden vi var der sist, men bestemte oss for å forsøke allikevel. Vi fikk tidlig forvarsel om at denne rapporten kunne stemme. På plassen der vi hadde fått så mange sist, kom bare noen få innom, og de stresset bare videre etter kort tid. Men jeg oppdaget noen som solte seg, og fikk lokket de i gang på litt for jeg kastet ut. Etter knappe to timers fiske hadde jeg fått opp to stykker på 1230 og 1020 gram, mens jeg hadde misset tilslaget på den desidert største av de tre fiskene jeg hadde oppdaget. Resultatet var et takkel hengende i toppen av et tre…

Det skjedde ikke mye mer før kvelden kom. Da begynte fisken å rulle og plaske som besatt. Både Leif og jeg hadde mange fisk innom plassene våre, men de virket ikke interesserte i mat. Årsaken sto ganske snart klart. Vi hadde begge lest om hvor umedgjørlig karussen kunne være under gyting, og hermed var det bekreftet. Der lå årsaken. Det ble ingen flere fisk på land denne dagen, men du verden så mange flotte karuss vi så…Veien hjem blei grunn dermed det mest spennende ved hele turen. Diverse omkjøringer medførte at vi rakk ferga med bare tre minutters margin. Vi pustet lettet ut i stereo da vi sto trygt plassert med bilen på fergedekket…

Så var det igjen tid for å fiske sørv i Skinnerflo. Glommaflommen var fortsatt høy, men jeg klarte ikke vente lenger og gjorde første forsøk 5. juni. Etter noen år med relativt få sørvturer per år, men strålende uttelling, var jeg sulten igjen, spesielt med fjorårets magre sesong i bakhodet (første året siden 2005 uten kilossørv…). Det var som ventet fortsatt litt tidlig og jeg ble dynket i regn. Rune, Karl Johan og jeg prøvde igjen 7. juni. Fortsatt mye vann, men mer aktivitet på fisken. Noen store ble det imidlertid ikke. Men vi ga oss pokker ikke så lett. Vi prøvde igjen neste kveld (8. juni) uten at det hjalp stort. Vannstanden var enda høyere pga. mye vind og brasmene var plagsomme. Jeg husket etter hvert hvor kjipt det kan være i Skinnerflo når det ikke funker…fattige 400 gram var dagens største av riktig sort for min del.

Etter rykter om uspesifiserte mallefisker i et lite tjern i Mosseområdet tok Thomas, KJS og jeg en tur dit 12. juni. Vi visste det var rødgjellet solabbor der, så vi brukte litt tid først på å finne noen slike. Jeg fikk bare en, men til gjengjeld var det ny pers med 48,8 gram. Moro! Disse fiskene er såpass territorielle og aggressive at alle tre faktisk satte pers med samme fisken i løpet av kvelden. Thomas dro imidlertid i land en enda større en på 55,6 gram. Mallene så vi ikke noe til, men derimot var det mer enn nok små abbor og mort. En hyggelig kveld var det i alle fall.

Rødgjellet solabbor 48.8g-13cm 12-6-14 (6)
Ny pers på solabbor (Foto: Thomas Dehlin).

Det plaget meg at det ikke skulle la seg gjøre å få stor sørv i Skinnerflo lenger – et fiske som tidligere hadde vært selve høydepunktet for forsommeren. Rune og jeg prøvde en helt ny plass (for oss i alle fall) for å gjøre en vri på det hele den 14. juni, men det hjalp ikke en dritt. Vi innså etter hvert at det var like greit å prøve en av de vanlige plassene igjen på stumpene av kvelden, men det var ikke mye vi fikk til når vi var på plass der så sent som 2315. Vannstanden hadde imidlertid begynt å ligne noe.

Da var det fint med familietur med båten i Degernesfjella på kvelden 15. juni. Vi kjørte litt for moro, dorga litt med noen hugg og en ørret i båten, og til slutt ble det bading. Langt mer vellykket enn dagen før. Noen ganger kan det virke forlokkende å drite i hele specimenjakten og bare blir en feriefisker, men det er glemt ikke lenge etter igjen…

Ett forsøk til måtte nesten Skinnerflo få, så den 16. juni var jeg på plass igjen. Men nei. Like labert fiske som på de forrige turene. Jeg skjønner i grunn intet, men sånn er det med det. Denne gangen hadde jeg imidlertid innstilt forventningene tilsvarende lavt, så dermed ble det i det minste en helt ålreit kveld ved vannet, på tross av fangstmessig fiasko.

Det var en meget hektisk jobbuke, så jeg trengte stilletid på kvelden. Og etter Skinnerflo hadde jeg i tillegg fått nok av masse smånapping. Da passet det bra med litt stamfiske i Glomma. Det ble noen timer liggende på rygg på berget den 19. juni, kun avbrutt av en og annen liten stam. Det KUNNE jo gjerne ha dukket opp en stor en da selv om jeg skulle slappe av, men det gjorde det ikke.

Den 22. juni tok Meitas-gutta Einar og Tobias, også meg da, en tur til Tunevannet etter gjørsen. Det viste seg å være en typisk lausbitt-gjørs kveld. Den ene som Einar fikk falt av like ved land. Det var min feil. Jeg ville ha bilder av en gjørs som ble landet med litt plasking og greier. Da jeg endelig fikk plasket jeg ville ha, var det fordi gjørsen da falt av….jaja, ops.

Den 23. juni var det på tide å besøke Bugårdsdammen igjen. Klokka 1645 hadde jeg fora opp 4 plasser og satt opp 2 stenger. Første fisk var på foret rett foran meg 1730, men dro videre. Klokka 1800 dukket det opp 2 stykker som begynte å spise på en av de andre plassene, og jeg flyttet dit. Endene massakrerte umiddelbart den plassen jeg hadde sittet på… Jeg begynte å fiske på de to fiskene, da jeg så at ytterligere 5-6 fisk var på plassen bare 5 meter til høyre for meg. Dagens første satt etter 20 minutter; 1450 gram og ny årsbeste! Den neste halvtimen ble det ytterligere tre fisk på 1080, 1220 og 1230 gram. Nå var det bare en stor masse med fisk foran meg, men de ville ikke lenger ta ordentlig. Etter hvert justerte jeg agnet fra å ligge rett på bunnen til å sveve en centimeter over bunnen, og agnet også den ene stanga med to maiskorn i stedet for en bollebit og mais. Klassisk «karuss eller ikke karuss»-justering. Klokka 2025 kom fisk nummer 5: 1190 gram. Rett over klokka 2100 satte det verste boblehavet jeg har sett i dammen i gang foran meg, det må ha vært 20-30 fisk som gikk bananas. Og mellom 2115 og 2150 tok det helt av: 1600 (nesten pers gitt), 1200, 1380, 1160 og 1280 grams fisker kom på land til stor jubel av to tilskuere som ble stående og snakke med meg fra 2100 til 2300. Mye mer enn det rekker jeg i grunn ikke på 35 minutter når man skal inkludere avkroking, veiing og fotografering.

Karuss 1600g-40cm 23-6-14 (4)
Litt alvorlig mine da jeg fokuserer på fjernutløseren, egentlig veldig fornøyd med 20 gram fra persen (Foto: OHH).

Nå var det tomt for for så jeg kasta uti litt. Det bobla godt den neste halvtimen også, men ingen lot seg lure opp. Så var de vekk. Jeg ga fisken til litt over midnatt før jeg satte meg i bilen og inn i omkjøringshelvete i Vestfold og deretter via Oslofjordtunnelen. Puta i senga kunne koses klokka 0330. Eneste skår i gleden hadde vært den evige jagingen av nærgående ungender, jeg telte 17 stykker i halvmåneformasjon rundt foringsplassen…

Den 25. juni tok jeg og Thomas en tur til Glomma. Stam var målet. Plassen var blant mine nyeste, og forventningene var høye. Og de ble faktisk innfridd, det er pokker ikke alltid. 4 timer fiske, 16 stam på land, største fisk 2250 gram.

Stam 2250g-57cm 25-6-14 (4)

Stam over 2 kilo er ALLTID stor stas (Foto: Thomas Dehlin).

Min 4de største noen gang faktisk. Dog bare kveldens tredje beste fight. Den råeste var en stam på 1520 gram som sloss alt det den overhodet kunne og mye bedre enn 2+-stamen. Både Thomas og jeg var lenge sikre på at den måtte være langt over 2,5 kilo. Den nest råeste var ei gjedde på 2580 gram som tok kjøttpølsebiten på bunnen. Den brukte strømmen for alt den var verdt og hadde noen rimelig rå utras på quivertip-stanga. Alt i alt en strålende kveld UTEN bite-insekter til og med!

Etter to suksessturer på rappen var det helt greit å ta en liten fiskepause: 9 dagers tur til Danmark med familien ble gjennomført uten en fiskestang i hånda uten abstinenser. Det er helt greit å gi seg mens man er på topp.

Fortsettelse følger enda nærmere jul…

Posted in Uncategorized

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)