Ole-Håkon’s årsoppsummering 2014, del 3: juli-august

Da er vi kommet til del 3 i årsoppsummeringen. Hytteliv, brann, stor sik, monsterflire, flere nye arter og første gang på trollingfiske etter asp uten guide:)

JULI

Vi var tilbake fra årets første familieferie på kvelden 6. juli, og på mandagen (7.7) var det riktig dårlig vær. Deretter kom den store varmeperioden. En tur tilbake til plassen som ga såpass bra action hørtes bra ut den 8. juli. Det var nesten for varmt til å fiske! Thomas og jeg holdt på å renne bort mens vi rigget stengene. Det ble en kveld med mye stang ut, men til slutt fikk Thomas en fin fisk på drøye 1,8 kilo så vi sa oss fornøyde.

Torsdag 10. juli hadde jeg satt av til guiding. Ikke ukjente Asgeir Alvestad tok turen oppover fra blide Sørlandet til kokhete Østfold for å plukke arter. Jeg hadde reklamert litt for IKKE å reise til DYNO-vika. De fleste steder her på Østlandet er i grunn finere enn den plassen, MEN man får jo mange arter der da. Det gikk som det ofte gjør på fiske, noe etter planen, noe ikke. Asgeir kunne notere seg for både brasme, stam, sik og hvitfinnet steinulke på artslista. Gullbusten og gjørsen får vi ha til gode til en annen gang.

Ågårdselva Asgeir A.  10-7-14

Asgeir venter på stamen.

Deretter var det tid for den årlige drøye uka på hytta i Røsneskilen i Halden (12.-20.7). Det ble noen turer på sjøen med båt, og nye arter på ungene. På fiskefronten for min del var det ikke så mye spennende, men det var heller så viktig. Imidlertid viste det seg (når jeg nå vet hva jeg skal se etter) at det finnes mengder med leirkutling (som jeg jo hadde hatt på ønskelista noen år inntil i vår) 15 meter unna hytteveggen. I det minste kunne jeg da guide både SMS og Einar lett til denne arten. Jeg tok også en guidetur etter hvitfinnet steinulke med Einar, som vanlig på den arten med suksess.

Skrubbe 250g Marion 12-7-14 (2)

Marion med ny art: skrubbe. Hun er nå oppe i 26 arter.

Sandflyndre Jacob 14-7-14 (1)

Jacob kom opp i 19 arter etter hytteuka, her med sandflyndre.

Leirkutling Jacob 13-7-14
Som jeg sa til Jacob: her skulle jeg rekke å bli 40 år før jeg tar leirkutling for første gang, og så tar du den før du er 8 år

Leirkutling 14-7-14 (3)

Med ny macrolinse brukte jeg muligheten til å fotografere leirkutlingene på en skikkelig måte.

Leirkutling Einar fisker 18-7-14 (3)

Det var bare for hyttenaboene å venne seg til synet av voksne menn som fisker mikrofisker, her jakter Einar på leirkutlingen.

På slutten av uka på hytta kom det VIRKELIGE gromværet og det dro på den kommende uka. Over 30 grader på dagen, men mer behagelige 15-20 grader på natta. Årets første forsøk på vederbuken ble gjennomført 21. juli. Det mest spennende ble en grevling som kom bare meteren unna meg før begge skvatt himmelhøyt, og ei brasme på 2220 gram som jeg en stund håpet var rette sorten.

Det var 33 grader da jeg parkerte bilen for å fiske sik sammen med Einar den 23. juli. Det var også en brann i en skrothaug like ved, og brannbiler og kaos. Etterpå fikk jeg høre fra andre medfiskere at de hadde blitt sendt i retur da de hadde ankommet noe senere enn oss. Men vi var da allerede i gang og fisket.

Glomma Brann 23-7-14 (1)

Vi flytta bilene 30 meter lenger unna etter at bildet ble tatt. Det var lurt. Da vi kom tilbake sto denne plassen full av brannbiler.

Fisket leverte! Einar fikk abbor på 1000 gram og sik på 685 gram m.m. Jeg fikk min største Østfold-sik noen gang, min nest største sik i Norge, på 1060 gram og 48 cm. Stor glede og jubel. En herlig ettermiddag og kveld, og for en gangs skyld var vinden noe jeg tok i mot med glede.

Sik 1060g-48cm 23-7-14 (18)

Meget fornøyd sikfisker med en fisk på 1060 gram (Foto: Einar Bratteng).

Rune var skikkelig hypp på å prøve stamplassen vår i Glomma, og den 25. juli var det endelig hans tur. Etter trykkende varme på dagen oppsto noen regnbyger utover kvelden – små av utstrekning, men store på vannmengde. På vei til plassen så vi at det så vått ut dit vi skulle. Det var godt jeg hadde med ekstra skift, for himmelens sluser hadde åpnet seg, og gresset var klissbløtt. Stamen var i det litt mer vanskelige humøret denne dagen. Mange, men forsiktige napp. Jeg noterte meg noen forbedringspunkter til neste tur slik at jeg forhåpentligvis kunne lykkes bedre da. Men jeg fikk to stam på ålreite 1840 og 1370 gram som leverte forrykende fighter, så det var en fin kveld. Men napp-uttellingen sugde. Rune var ikke like fornøyd med sine tre småtasser.

Den 27. juni var en heidundrende dag. Det lynet og tordnet fra klokka 1400 til klokka 2000, det ene tordenværbyget avløste det andre. Men lufta ble stadig lettere, og trua på at det skulle la seg gjøre å meite litt i Glomma var til stede. Joda, det ble tur. Etter vederbuken. Den var ikke hjemme, men jeg fikk noen riktig fine trøstepremier med gullbust på 186 gram (min 4de største noen gang) og en flott flire på 510 gram. Var fornøyd med det da jeg dro hjem kliss blaut etter et skikkelig regnbyge godt utpå natta.

Siden det ikke var blitt noen stor vederbuk på meg ennå, prøvde jeg igjen den 29. juli. Jeg gikk for en fin gullbust som en liten aperitif først. Etter et par mort kom en GuBu på 155 gram, og da den var grei. Kule fisker som napper helt annerledes enn morten, men fordrer litt mindre krok. Jeg la så om til vederbukstrategi, m.a.o. krokbytte opp til Owner 1/0 og mer agn på kroken. Så missa jeg TO potensielle vederbuknapp rett før klokka 2200. Pokker! Deretter ble det helt stille, og jeg ble jækla trøtt etter to dager med kroppsarbeid i solsteken på gården. Jaja, får vel gi 01-fisken en sjanse før jeg drar hjem, tenkte jeg. Jørgen Ø. snakker alltid om 01-fisken, det er da det gjelder, visstnok. Det tilsier ikke statistikken min, men Jørgen er flinkere enn meg på buken (dog har jeg mer flaks på de største).

Men nærmere klokka 0045 begynte det faktisk å komme noen forsiktige napp på plassen. Ikke buk, for de røsker så hele stanga rister. Det ligna ikke brasme heller, de napper først forsiktig for til slutt å suge seg på kroken. Klokka 0100 fikk jeg tak i noe der ute. Brasmene er som regel 1,5+ og dette var mindre, så jeg tenkte flire ganske snart, men det veldig tungt og viltert. Snart så jeg lysende pupill og sølvblank side, så det ligna på flire, men den var da vel alt for stor? Jeg gikk ned til vannkanten med håven, men da satte feederen seg fast. Uti med håven, men jeg hadde slurva når jeg skrudde håven på skaftet, så når jeg forsøkte å løfte fisken vridde den seg. Jeg knota og styra, men til slutt løsnet det hele. Det viste seg å være krokfestet som løsnet. Men fisken lå trygt i håven. Jeg sjekka lettere sinnsforvirret alle kjennetegn på flire og den virka krystallklar, og dermed var det veiing: 920 gram og 43 cm – WOW!

Flire 920g-43cm 30-7-14 (8)

En fabelaktig flire i norsk sammenheng, og en lettere vantro fisker.

Jeg hadde aldri regna med å slå den gamle n-reken (1999-2004) min på 755 gram og 36 cm noen gang, men vips var den historie. Jeg hadde ikke mye guts igjen til mer fiske da, så jeg pakka meget fornøyd sammen 0130.

 

AUGUST

Varmen fortsatte. Vederbuken begynte å bli en besettelse nå. Det måtte jo gå an å få en? Bifangstene på plassen var jo rimelig greie, så det var ikke vanskelig å motivere seg i alle fall. Det var imidlertid ikke all verdens fart på fisken da Thomas og jeg fiska noen timer den 1. august. Jeg starta kjapt med en ål på 870 gram, men deretter var det ganske rolig. Så hadde Thomas nattas første ordentlige hugg klokka 0130, og den satt. Vederbuk på 2180 gram og stor jubel ved bredden! Hans nest største, og jeg fikk omsider endelig se en. Så lett kan det gjøres. Thomas var såpass happy etter buken at han i grunn var fiska ferdig, så etter hvert ble han sittende hos meg og prate. Jeg fikk ei brasme og hadde noen napp til, og etter hvert kunne jeg også vise frem en flire fra plassen klokka 0230: 400 gram – faktisk liten for plassen å være.

Da klokka viste 0300 sa jeg at nå måtte jeg hjem – det var sent nok. Thomas gikk for å pakke mens jeg begynte å samle sakene. Bak ryggen min så jeg en bevegelse på den ene stanga, og løftet den opp, men fisken nappet ikke lenger. Jaja. Jeg satte ned stanga igjen og fortsatte pakkingen, dog med mer enn et halvt øye på stanga. Snart var det ny bevegelse. Denne gangen fortsatte fisken når jeg løftet stanga, og jeg satte tilslag. Den satt, men var dfinitivt ingen stor fisk, men heller ikke liten. Nærmere land økte motstanden, og jeg begynte å ane stor flire. Snart kunne jeg se lysende pupiller, rosa finnerøtter, veldig høy rygg, sølvblank fisk, og den så temmelig grov ut gitt! Det var da jeg skulle løfte håven med fisken at jeg kjente at vekta virkelig var drøy. Jeg ropte på Thomas: nå MÅ du komme og se her! Det var en krystallklar flire. Lengden var 39 cm, og fisken var i superform, i motsetning til kjempefisken på tirsdag på 920 og 43 cm. Jeg tippa langt over 800 i alle fall. Vekta viste at den magiske, nesten uoppnåelige grensa akkurat var nådd: 1000 gram prikk!!! Fantastisk, og årets fisk for min del, og virkelig i siste øyeblikk!

Flire 1000g-39cm 2-8-14 (9)

Uvirkelig følelse å holde en flire på de magiske 1000 gram, strøken var den også! (foto: Thomas Dehlin).

Men så ble det ingen vederbuk på meg denne gangen heller. Den 4. august var jeg på plass igjen, etter ett døgn med mye torden og regnskurer. Denne gangen var det mye action, men marginene var ikke på min side . Det ble 4 tapte feedere, 8 kroker vekk og 2 tapte bra fisker. Vederbuk ble det og stam også. Begge var dog av de minste jeg har fått på plassen, hhv. 1180 gram og drøye halvkiloen. Dagens trøstefisk ble ei flire (jada, selvfølgelig) på 620 gram. Blant mine 10 største, men bleknet litt sammenlignet med de to forrige, gitt…

OK, greit. Nok fikk være nok for denne gangen. Kveldene begynte å bli tidligere mørke og fiskevinduet lokket. Den 6. august dro jeg og Thomas Cortsen på vandring i Oslofjorden. Vi ble møtt av en million sild på den første plassen. Nede ved bunnen var det roligere. Noen små skrubber og en stor kantnål som på ingen måte lot seg friste av myside på den nye Tanago-krokene mine. Så vi gikk til en annen plass.

Det var ikke så mange fisker der heller, bare noen skrubber, før jeg brått stivnet til. Der lå jammen ei tunge. Endelig. Ned med en kombo av frossen børstemark og levende vanlig mark. Tunga lå som død. Snart kom sneglene og ville ha mat. Jeg ristet av noen med jevne mellomrom. Enda verre ble det når ei sulten krabbe begynte å mase voldsomt. Den plaga agnet mitt, og når jeg tok det vekk plaga den tunga. Til slutt fikk tunga nok, etter temmelig bra tålmodighet med plageånden i mine øyne. Den flyttet seg 5-10 cm hit, så 5-10 cm dit. Jeg fulgte etter med agnet mitt foran fisken. Etter 8-10 forflytninger begynte den plutselig å riste. Agnet forsvant inn i kjeften, kroking og kaos. Til slutt kunne jeg notere meg for årets første, og min tredje totalt, tunge på 560 gram.

Ikke lenge etter kom jeg på en ny stor kantnål. Denne virket først like uinteressert, men så stoppet den og snappet etter mysiden på kroken min. Den stjal ett agn, så også den neste, men tredje gangen den tok fulgte kroken med. Bang, fisken satt og rett opp i vinduet og jaggu art nummer 101! Endelig i gang med nålefiskene og kvelden var nydelig!

Stor kantnål 10.5g-28.5cm 7-8-14 (1)

Fornøyd fisker med 10,5 gram stor kantnål (Foto: Thomas Cortsen).

Fredag 8. august bar det ut med vindu igjen. 4 mann var klare for det som måtte komme. Først måtte vi jobbe litt for å fylle en pøs med børstemark. Deretter ble det å forsøke seg litt på noen nålefisker og fylle håven med litt fersk brisling til agn. Deretter la vi i vei av gårde langs og i kystlinja. Det var mange tunger å finne. Noen fiska vi på, andre lot vi være, noen tok agnet, mens andre ville ei. Jeg fikk ei tunge med hjem, men hadde slettvar som hovedmålet denne natta. Og sannelig: etter en del turer med vindu i Oslofjorden, lå den for første gang plutselig der og kikket på meg på en liten sandflekk. På med brisling på kroken, og ned i vannet foran varen. Så var det bare å vippe brislingen frem og tilbake. Men stanga var litt for lang, bølgene var forstyrrende. Jeg bestemte meg for å gjøre et stangbytte, og ned med brislingen igjen. Vekk med lyset, vippvipp, og hugg! Hektisk kjøring, KJS håvet og dermed art nummer 102: slettvar på 1170 gram og 43 cm. Første jeg finner også sitter’n – det er stas og statistisk sett ufint god uttelling!

Slettvar 1170g-43cm 9-8-14 (2)

Jaggu gikk det ufortjent lett å få en slettvar når jeg først fant den (foto: Marius Vikene).

Så var det Marius sin tur. Etter hvert ble det imidlertid mer og mer banning. Det gikk ikke veien, og fisken svømte utover. Men på vei tilbake lå det jaggu en slettvar på samme plass som der jeg hadde fått min. Marius fikk en ny sjanse. Denne gangen feilet han ikke. Ny art og overstadig jubel i nattemørket!! Vi runda av med litt nålefiskjakt, men de hadde lagt seg 0330.

Neste tur måtte jo nesten bli med vindu det også. Det var imidlertid omsider blitt skikkelig mye lurvevær og i tillegg begynte jobben å dra i gang, så det ble ikke før nesten en uke senere. Leif og jeg var på plass i fjorden den 14. august. Spesielt synd for Leif, som ikke har prøvd dette så mye, men dette ble nok den tregeste kvelden så langt med vindu. Bortsett fra en liten hotspot med artige mikrofisker som dessverre ikke ville bite, så vi bare 5-6 skrubber og ei tunge som heller ikke ville spise. Sånn er det, heller ikke fiskevindu gir på noen måte noen suksessgaranti.

Lurveværet fortsatte. Torden og regn hver dag. Jeg skulle ha ansvaret for barnesona på NM tradisjonelt meite i Rakkestad 17. august, så lørdag 16. gikk delvis med til forberedelser. Da søndagen opprant var det skikkelig øsende regnvær. Det hjalp ikke så mye at det stort sett holdt oppe under konkurransen, da de fleste som vurderte å ta en tur med ungene nok snudde i døra på morgenen. De visste jo ikke at jeg hadde satt opp et regnshelter ved vannkanten. Men de 6 ungene som møtte opp fikk i alle fall en fin dag. Og Marion fikk med seg en sølvmedalje hjem, akkurat som året før.

Jeg fortsatte med unger på tur. Den 20. august var 4H-aspirantene på tur i et vann ikke langt hjemmefra, og når Marion jo er med der, pakket jeg med noen stenger og gjorde mitt beste for at ungene skulle få fisk. Hyggelig det. Skepsisen var dog større hos en del av ungene i fht. det å SPISE abboren.

Den 22. august hadde vi opprinnelig planlagt vindufiske i Oslofjorden, men værmeldinga frarådet det på det sterkeste. Det skulle imidlertid ikke regne før ved midnatt. Det stemte dårlig. Fisket var ikke all verden i regnværet, men en opplevelse sitter igjen i minnet. Utpå kvelden kom et kjempeplask oppstrøms og Thomas gaulet forskrekket til. Deretter stillhet. Så et nytt plask, og forskremt utrop. Han var i ferd med å lande en kilosstam da ei solid gjedde først prøvde, og deretter lyktes med å ta stamen. Den ville overhodet ikke slippe. Snart kom jeg opp for å kikke. Gjedda hang på, og snart hadde den faktisk greid å sluke stamen slik at bare en liten flik av halefinna stakk ut av gapet. Jeg tok håven til Thomas og gjorde meg klar mens han kjørte gjedda. Etter hvert ble den helt utslitt og jeg kunne forsøke å håve. Men det var nytteløst. Håven rakk bare frem til gattfinna til gjedda, og bredden var bratt. Eneste håp var å gå 30-40 meter nedstrøms med fisken. Men da slapp den omsider. Helt utslitt lå den og plasket en stund foran Thomas før den seg av gårde. Vi tippa 8+ kilo. Stamen var stein død.

Leif ble med på en natt i fjorden 23-24. august. Det angret han neppe på, da han omsider kunne notere seg for sin første tunge. Ellers fisket vi på mye småtteri i sjøen, mens lynene blinket i nattemørket i innlandet. De mest spennende (ergo arter jeg ikke har) ville ikke ha mat, men det ble en pers i alle fall. Ei dvergulke på 62 gram sikret min fjerde pers i august. Jeg var rimelig trøtt, men fornøyd, da jeg kom hjem klokka 0515.

Dvergulke 62g-16.5cm 24-8-14 (6)

Dvergulka ble med hjem i balje for skikkelig fotografering dagen etterpå.

På søndagen 24. august hadde jeg lovt Jacob fisketur. Og det bet som rakkern. Den tiden vi fikk fisket i alle fall… For tordenværet lot oss heller ikke være i fred denne dagen. Til slutt måtte vi hurtigpakke da vi så at lynet gikk rett i bakken på andre siden i elva. I det jeg satte meg i bilen øste regnet ned.

Glomma 24-8-14 (1)

Jeg så ganske tidlig at dette kunne bli trøbbel, men vi fikk i alle fall 45 minutters kvalitetsfiske.

Uka etter begynte omsider været å stabilisere seg på fint høstvær. En del vind var det imidlertid, og også mye på programmet. Fiskeinnsatsen var nødt til å konsentreres til en eneste dag, fredag. Men så ble jeg syk tirsdag kveld. Ikke uventet, jeg var nummer tre i familien. Jeg kom meg på jobb på onsdag og lå rett ut onsdag kveld. Deretter var det 12 timer på jobb torsdag, og jeg kjente meg ikke så verst. På fredagen dro Leif og jeg for å prøve aspen med egen båt på Øyeren. I 2013 var jeg med Audun på tur, og han garanterte pers. Det innfridde han greit ved at jeg fikk en fisk på 2940 gram, og i tillegg lærte jeg masse om trolling etter stor asp. Så nå hadde jeg rigget båt med både stanghvilere, trollingstenger og –sneller og paravaner Audun-style. Vi hadde litt innkjøringsproblemer først, men da klokka nærmet seg 1200 var alt 100 %. Det var bare å kjøre på. Det dundra ikke akkurat på med action, men klokka 1515 smalt det til på den ene stanga og jeg hev tak i den. Fisken kom veldig greit til båten, men hadde så stor fart fra siden da den tok at den dro med seg 2 andre snører også. Vi prøvde derfor å være kjappe med håvingen. Leif fikk akkurat stoppen fisken før den satte i vei på et utras. 3340 gram og 73 cm og ny pers på meg! Jada!

Asp 3340g-73cm 29-8-14 (8)

Aiai, det smakte ekstremt godt da Audun serverte meg pers i fjor, men det smakte like godt når vi to ferskinger hadde gjort alt selv (Foto: Leif Andersen).

Dessverre ble det ingen flere napp denne dagen (vi tar annenhver fisk når vi troller) så Leif får ta sin neste gang.

På kvelden ble det vadetur i havet med SFK Waltons venner og Thomas D. langs Østfold-kysten. Jeg kjente meg ikke 100 %, men minst 95 % og en avtale er en avtale, i tillegg til at jeg jo hadde veldig lyst da! Vi fant mye artig småtteri, men for min del ble det ikke så mye å skrive om. Jeg var vel ikke i seng før nærmere 0500…Så det ble payback-time lørdag kveld til mandag, liggende på ryggen med feber og hodepine. Jaja, det var jo 4 år siden sist jeg var syk da…men det irriterte meg at jeg ikke fikk gjennomført den planlagte turen med ungene på søndagen.

 

Dett var dett for denne gang, fjerde og siste del kommer en eller annen gang rundt nyttårsaften når jeg omsider innser at det ikke blir flere fisketurer i 2014. Fremdeles er det noen dager igjen;)

Posted in Uncategorized

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)