Ole-Håkon’s årsoppsummering 2014, januar – april

JANUAR

Det var ikke akkurat standard januarvær i begynnelsen av 2014. Mildværet og regnstormene fra desember hadde ingen planer om å gi seg med det første, så det ut til. Rune, Thomas og jeg åpnet sesongen  med litt retro lakefiske 1. januar og 5. januar. Retro lakefiske er vel en passende betegnelse på utsjekking av plasser som jeg ikke har fisket siden jeg begynte å fiske lake for snart 10 år siden. De tre plassene vi rakk hadde i alle fall ikke blitt bedre, og når i tillegg regnet øste ned begge turene, var årets første turer like kjipe som de bruker å være. Jeg fikk i det minste en eneste liten lake.

Den 10. januar tok Thomas og jeg en tur til Moss for å se om det fortsatt var noen fisk inne på grunt vann i sjøen. Omsider så det ut til å kunne bli vinter. Akkurat denne kvelden markerte overgangen, vinden roet seg, det var opphold og 2 grader i lufta. Det viste seg snart at fisken hadde trukket dypere. Det eneste vi fant var ei lita skrubbe, en gjeng trepiggete stingsild og en sandkutling. Da Marius, KJS og Andreas etter hvert dukket opp var vi ferdige med plassen. De andre gutta dro videre til andre mulige kikkmeiteplasser, mens Thomas og jeg gikk over på plan B.

Rosnes brygge Moss 10-1-14 (3)

Men nei. Her var det satt opp nye skilter. Og de var ikke av type «velkommen». Bra da at vi hadde en plan C. Vi rigget oss opp med bunnmeitestenger i håp om rødhai og kloskate, men fikk som vanlig bare små hvitting og torsk. Etter hvert kom også Marius . Og ikke minst to vindrikkende Kongsvinger-par med hver sin bobil. De skulle egentlig fiske røye på Savalen denne helga, men -30 grader der opp gjorde at de dro til Moss i stedet. Interessant valg! De fikk i alle fall fisk til frokost av oss, og mange fisketips om saltvannsmeite på veien.

Så kom endelig minusgradene. Men dessverre ikke bare minusgradene. Det blåste som rakkern i Indre Østfold og snøen lavet ned = dårlig kombo. Da vi kom oss på isen lørdag 18. januar fant vi temmelig snart ut at isen var temmelig utilregnelig. Agnfiskvannet leverte masse mort i en sur trekk, men kun 7-9 cm tykk is tydet på at større vann kunne være skumle. Så vi gikk for et temmelig lite vann, og godt var det, ellers hadde det neppe blitt noe fiske i det hele tatt.

Thomas står på 8 cm is, 5 meter til venstre er det 3 cm is og 2 cm snø.

Fangsten sto i stil med istykkelsen i cm, altså ikke mange.

Jeg angret derfor ikke på at jeg hadde meldt meg på tur med Ski havfiskeklubb på søndagen 19. januar. Det blåste mindre på fjorden enn i innlandet (for en gangs skyld!), og jeg hadde dagen: 15,4 kilo fisk fordelt på 14 fisk ble det på 5 timer, med sei, hyse, hvitting og sypike.

Helga etter hadde vi trua på at det hadde blitt noe bedre is, så søndag 26. januar var 4 mann på plass for å teste et nytt vann i Degernesfjella. Det viste seg snart å være smellfullt av småabbor. Vi fikk vel over 200, og en liten ørret i tillegg. Jeg fikk gjennomført en dybdekartlegging av halve vannet (for fremtidig kalking), men isen var fremdeles såpass ujevn at vi lot den andre halvparten av vannet være i fred. Nappvarslene ga dog ikke lyd fra seg, så jeg tror nok dette vannet havner i barnefiskekategorien.

 

FEBRUAR

Vi hadde håp om bedre forhold for ismeite i Degernesfjella helga etter, men snøen lavet ned hele uka og det var aldri kaldere enn 3-4 minusgrader. Da det ble plussgrader på lørdagen, kom vi frem til at isen neppe hadde lagt på seg siden sist helg. Planene for søndagen ble snudd på hodet. På søndagskvelden (2. februar) fisket KJS og jeg i stedet lake på en meget god, gammel plass Og for et lakefiske! På 6 timer fikk vi hele 50 laker! Når KJS i tillegg satte pers med en fisk på 4230 gram og fikk en til på 3060 gram var det bare å konkludere med en helt rå tur. Selv måtte jeg nøye meg med 1970 gram som min beste, men det er (nesten) like moro å håve storfisk for en kompis (noe jeg etter hvert har god erfaring med på lakefiske…).

Lake 4230g-82cm KJS 2-2-14 (28)

Dette kaller man en skikkelig storlake: 4230 gram.

Etter en slik tur måtte jeg jo bare tilbake igjen. Timingen var imidlertid vrang da første halvdel av februar er det tidspunktet jeg jobber mest i løpet av hele året. Men hvis man virkelig vil, klarer man jo å få til en eneste kveld i det minste. Thomas og jeg var på plass i snøværet 6. februar, og fisket var dårligere. Vi fikk opp 23 stykker og det er jo veldig bra, men størrelsen var laber; ingen over 8 hekto. Kveldens underholdning sto en bil på den andre siden av elva for. Han kjørte ned en vei vi begge var enige om at han neppe ville klare å komme opp igjen uten videre. Vi hadde rett. Det tok tre timer før han omsider fikk kommet seg opp igjen, etter utallige forsøk, graving, sanding etc.

Deretter var det definitivt årets mest hektiske jobbuke (som vanlig): uka da regnskapet skal revideres, budsjettet og årsberetningen skal på plass og man oppi det hele skal være ei hel helg på konferanse. DA er det gull verdt med en fisketur etterpå! Fredag 14. februar tok Jonatan og jeg turen opp i Glomma oppstrøms Øyeren for å teste et par plasser. Varmegrader, temmelig lite regn og god vindskjerming, godt selskap og brukbart med napping er bra, i tillegg til at jeg fikk testet en ny plass. 7 laker ble det på oss, og de største på 1350 og 1030 gram. Det smakte fortreffelig etter maratonjobbedagene rett før!

I fiskeloggen min hadde jeg i 2007 notert meg at en plass i sjøen i Fredrikstad ikke fungerte i februar. Årsaken var en eneste blanketur i slutten av måneden – 3 timers fiske fra lyst til mørkt. Men det var før jeg hadde fisket en eneste ålekvabbe, den er jo aktiv i mørke. Jeg trodde de fikk ungene sine i desember, men så oppdaget jeg at folk tok feite kvabber i både januar og februar. Så jeg pakket sakene og la i vei 17. februar. Etter en halvtimes fiske kom det tre napp på drøye ti minutter; ålekvabber på 208 (min nest største noen gang), 163 og 112 gram. Ganske snart kom også Einar, og da kom ulkene. Tre på rad også her; 203 gram (min nest største noen gang), 80 gram og til slutt; årets første nye pers på 231 gram.

Ulke 231g-25cm 17-2-14 (2)

Årets første pers (Foto: Einar Bratteng).

Etter hvert fikk Einar også opp et par kvabber på opptil 70 gram, og ny pers, og til slutt fikk jeg en til på 133 gram. Så ikke mange fisk, men riktig store i fht. egne lister. Veldig bra!

Ålekvabbe 208g-30.5cm 17-2-14 (5)

Dagens største ålekvabbe på 208 gram (Foto: Einar Bratteng).

Plussgradene ga seg faktisk ikke, så mer isfiske var bare å glemme denne sesongen. Jeg gjorde et nytt forsøk etter kvabbene den 19. februar, men da var de ikke hjemme. Uansett hadde de begynt å slippe ungene sine, så vekta var på vei nedover. Jeg fikk i det minste sjekket ut et par andre plasser.

Den 23. februar bar det utpå Oslofjorden i Drøbaksundet med Ski. Det ble vel helst en kamp mot elementene, da vinden sto på ganske heftig. Når bettet i tillegg sugde var fisketuren ikke blant de mest minneverdige. På plussiden var det at Leif fikk ny klubbrekord i SFK Laken med øyepål på 170 gram, min gjestefisker Emil vant konkurransen for største fisk med ei hyse på 2280 gram, at Marius skrev en strålende fangstrapport, og at jeg selv i det minste fikk to bra øyepål med den største på 150 gram.

Februar ble avsluttet med mer lakemeite. Den 25. februar tok Rune og jeg noen timer i Glomma oppstrøms Øyeren. Nydelig kveld, greit med bett (14 fisk på land), men ingen størrelse å snakke om.

MARS

Mars åpnet med jobbhelg, og siden det kom temmelig mye regn, var det like greit. Den første tredjedelen av mars besto i grunn av regn. Når jeg omsider fikk satt av en kveld til lakefiske 9. mars var det flom i elva og kulingkast i lufta. Sammenlagt 13 laker på to mann, og en over kiloen er greit. Men når taklene går fløyten en etter en, og været er skikkelig kranglete skal det mer til før jeg kan si meg fornøyd.

Det var såpass mye som skjedde både på jobb og fritid at fiskefantasien min var temmelig lav. De to neste turene, den 16. og 23.mars, gikk til samme område. Rune var med på den første turen, som startet med temmelig fuktig snøfall og avsluttet med minusgrader. Dette førte til en temmelig krevende pakking da vi var ferdige, da alt hadde frosset til is. Fisket var for øvrig helt OK; Rune fikk dagens lake på 1830 gram og til sammen fikk vi 15 stykker. Den andre turen var av den mindre avslappende sorten. Med 3 små laker på land og 5 takler fattigere etter tre timer, angret jeg litt på at jeg ikke hadde valgt en annen plass som jeg vet fungerer bra på lav vannstand.

Så ble det brått vår, vindstille og opptil 15 grader på dagtid! Det var på tide å prøve fjorårets store nykommer igjen; fiskevinduet. Marius, KJS og jeg dro til Jeløya utenfor Moss 28. mars. Den siste uka hadde rogalandsgjengen knekket en kode på hvordan fiske ringbuk, så jeg satte meg fore å finne en også her. Verktøyet var en kjepp man kunde vende tangen og se på undersiden av denne med, kjapt døpt ringbuk-kjepp.

På første tangklasen satt det jaggu en ringbuk! Wow! Jeg hadde ikke med meg stanga ut, men merket meg stedet, gikk i land og rigget opp. Vel tilbake var fisken der fortsatt. Jeg fikk etter litt knot lagt agnet foran fisken, og snart kunne jeg ikke lenger se agnet. Jeg dro opp. Og fisken fulgte med helt til rett over vannoverflaten, da den falt av og pilte inn i tangen på bunnen. Vekk! Bittert! Men jeg tenkte som så, at når det gikk så greit på første forsøk finner jeg vel flere. Jeg vadet til jeg fikk krampe i tærne av kulda, og deretter til jeg ikke følte noe lenger. Det var bare å komme seg opp så fort som mulig. Skal si det klødde godt når jeg endelig fikk massert følelsen tilbake. Men noen flere ringbuk fant jeg ikke. Vi prøvde også noen andre strender og kikket etter det vi kunne finne, men det var lite liv ennå. Vel hjemme var det vanskelig å ikke tenke på den tapte ringbuken mens jeg forsøkte å sovne…

Søndag 30. mars tok jeg en liten totimers testtur med den nye gummibåten min i Degernesfjella. I mine trakter finnes det en haug med vann med potensielt stor abbor, men det er ikke alltid like lett å få satt ut en båt, og enda sjeldnere lov med motor. Så ideen var å sende terskelen betraktelig for å prøve litt ved å ha en slik skute. Det var ikke uventet trått, men slik er det med denne typen vann. Båten var dog veldig fin.

Gummibåt 29-3-14 (3)

For en overgang fra bare knappe to uker før: fra regn og kulde til 15 grader og sol. Hurra for våren!

På kvelden tok Einar og jeg et lite pass etter rødhai (testtur med null resultat) i Skjebergkilen, før vi dro frem fiskevinduene. Her var det liv! All kutlingen var på plass på grunt vann, og vi telte vel 12 forskjellige arter i løpet av et par timer. Imidlertid var ingen fisk over 150 gram. Vi nappet opp en og annen fisk for å sjekke arter, og jeg kunne notere meg for årets andre pers med en sandkutling på 5 gram prikk. Bilde glemte jeg imidlertid helt bort. Da jeg fant noen tangsprell ropte jeg på Einar, og etter knappe ti minutter kunne han heise opp en ny art. Bra guide!

APRIL

Den 2. april tok jeg med Leif en tur ut for å vise han vindusfiskets små gleder. Samtidig lukter det jo leirkutlinghabitat innerst i Skjebergkilen, så vi gikk en liten tur innerst der først for å se etter denne møkkakutlingen som både er lei å bestemme, og som jeg veldig gjerne skulle satt kryss ved på artslista mi. Helt innerst sto det mange små kutlinger på grunt vann inne ved land på mudderbunn i nesten ferskt vann. Habitatsmessig luktet det leirkutling lang vei. Vi bestemte oss imidlertid for å vindusfiske lenger ut først, og deretter fiske på leirkutlingen før hjemreise.

På vindusturen FIKK vi ikke noe kult, men jeg mista en tangstiklingpers, Leif så en 30g+ tangsprell (men før han hadde tatt med stang med agn ut i vannet), vi så noen tangsprell til, SØ selvfølgelig, vi fanga sild med håven, og plukka større sandkutlinger (dog ikke større enn 4.1 gram), mindre ulker og småflyndre (skrubbe). Etter knappe tre timer med vindu gikk vi tilbake til den potensielle leirkutling-plassen. Nå var det blitt lavvann og det var ikke så bra, for da skled det mer grumsete ferskvannet utover og sikten var dårligere. Og småkutlingene var TOTALT uinteresserte i mørket. Til slutt endte jeg opp med å rasere hele området med håv for å ta med noen hjem for nøyere undersøkelser. Blant fangsten i håven var også nipigget stingsild, og da begynte vi å stusse litt på det vi først hadde forkastet som en svær haug med 2-5 grams trepiggede stingsild lenger ut. Da vi kikket mer nøye etter var det jammen nipigget det var snakk om. Men de skulle pokker heller ikke nappe i mørket. Nærmere studier hjemme gjorde meg så godt som helt sikker på at disse småkutlingene på 0,2-0,8 gram var nettopp leirkutling.

Så kom regnet. Neste gang jeg hadde mulighet for å fiske igjen, den 11. april, var siktedypet i Skjebergkilen cirka 5 centimeter pga. flomvann. Det bar raskt videre til de andre gutta som gikk med fiskevindu lenger inn mot Oslo. Der bar også vannet litt preg av nedbøren, men det var allikevel veldig mye klarere vann. Sjøvannet var imidlertid ikke blitt varmere, heller kaldere, den siste uka, så det var ikke så mye fisk å se. På siste stranda fikk jeg imidlertid kroket årets tredje pers: ei skrubbe på 680 gram, og da var jeg jo ganske fornøyd allikevel.

Oslofjorden Skrubbe 680g-42cm 11-4-14 (1)

Omsider ble skrubbepersen fra 2009 slått, men det er litt å gå på ennå (Foto: Thomas Cortsen).

Deretter ble det treplanting på gården for alle penga (bokstavelig talt!), så en ruskeværdag, og deretter: endelig en smak av sommer! Så vi tok med oss fiskevinduet igjen og spaserte en lang og vindstille natt i det heller kjølige vannet utenfor Jeløya (19. april). Det var dessverre ikke så mye fisk å se, men vi fikk da opp littegrann. Thomas, som var temmelig fersk i sjøen, kunne notere seg for flere nye arter og perser: på ålekvabbe, rødspette, skrubbe og ulke. For min del lyktes jeg endelig med å få tangstiklingene til å bite skikkelig: tanglopper ville de ha alle sammen. Det ble dobbel ny pers med 9.1 og 7.3 gram.

Tangstikling 9.1g 20-4-14 (1)

Jada, endelig en ny tangstikling-pers: 9.1 gram (Foto: Thomas Dehlin).

Marion hadde de siste dagene etterspurt fisketur, og hvis det er en farsjobb jeg virkelig burde klare, er det akkurat det! Så den 20. april tok vi en tur bort til min ungdoms fiskeplass i Rakkestadelva – bare 2 kilometer hjemmefra. Fisket var akkurat som for 25 år siden; mye mort og laue, men ikke all verdens størrelse. Men knappe 50 fisk på et par timer oppfylte Marions ønsker.

R.stadelva 20-4-14 (2)

Marion med dagens fangst.

Tirsdag 22. april var det min tur til å åpne meitesesongen etter karpefisk. Etter en lang dag på kontoret med rullegardina dratt ned (det var over 20 grader og sol ute, noe jeg ikke ville se…) tok jeg plass ved Mysenelvas bredd. Fisket var tregt med kun 9 mort i løpet av kvelden, men med de to største på 550 og 540 gram gjorde det absolutt ingen verdens ting. En herlig start på sommeren!

Mort 550g og 540g 22-4-14 (1)

Mortduble over 500 gram (Foto: Thomas Dehlin).

Torsdag 24. april kom neste mulighet for litt mer meitefiske i ferskvann. Denne gangen var brasme målet. Det var en nydelig kveld ved elva sammen med Jonatan, men bettet var litt avslappet, for å si det slik. Men det gjorde ingen verdens ting når dagens eneste brasme, etter en fight på over 10 minutter, klokket inn på 3310 gram og ny personlig rekord.

Brasme 3310g-62cm 24-4-14 (2)

Fornøyd fisker med årets første ferskvannspers (Foto: Jonatan Haga).

Dagen etter (25. april) var jeg fortsatt fiskesugen, men hadde lite tid. Jeg kom frem til at jeg burde rekke et seriøst forsøk på min nemesis leirkutlingen, som jo hadde unngått meg ved to anledninger tidligere i år. Denne gangen var forholdene perfekte, og jeg klarte å få opp to stykker før det var såpass mørkt at de ikke ville spise mer. Men årets første nye art og nummer 98 på lista! En runde med fiskevinduet etter mørkets frembrudd viste at det hadde skjedd ting i vannet siden sist; det var mengder med fisk på grunna, dog intet veldig spennende i Skjebergkilen.

Sand- og leirkutling 25-4-14 (7)

Årets første nye art, og veldig deilig å krysse av på artslista; leirkutling (de to i midten), sammen med en sandkutling og en liten svartkutling til sammenligning.

Søndag 27. april var det tid for ny tur med vindu i Oslofjorden, denne gangen i Akershus. Thomas C. og KJS var med på en flere kilometer lang spasertur i Oslofjorden med vindu. Det var mengder med sjøørret og skrubbe og en del rødspetter, men ganske få andre spennende arter. Men det var noen ytterst hederlige unntak…

Da Thomas og jeg skulle plukke børstemark ramlet vi rett på en piggvar på 3 kilo+ som å helt inne på 30 cm vann. Jeg løp opp i bilen etter stang og takkel, og fisken lå på samme plass da jeg kom ned igjen. Først prøvde jeg en jig uten respons. Deretter skar jeg makrellstrimmel som jeg forsøkte å friste med. Og piggvaren løftet snart hodet. Vi ventet begge en lynraskt hogg, men i stedet svømte fisken sakte utover mot dypere vann. Shit!

Etter å ha gått et stykke utpå natta ramlet plutselig KJS over en diger slettvar. Han prøvde først litt med børstemark, men ingen interesse. Men så fisket vi opp noen små brisling, og i et kort øyeblikk da vi tok bort lyset forsvant fisken inn i gapet til varen. Jeg fikk tatt over håven fra KJS, og varen seg av gårde, men rett inn i håven. Nattens stillhet ble brutt av et gedigent jubelbrøl fra KJS. Slettvaren veide hele 2840 gram og var 63 cm lang.

Slettvar 2840g-63cm KJS 27-4-14 (9)

Slettvar på 2840 gram!

Og dermed var april over. Del 2 av årsoppsummeringen min for 2014 kommer nærmere jul.

Posted in Uncategorized

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)