Ole-Håkons årsoppsummering 2015, del 4: august

Her kommer del 4 av årsoppsummeringen for 2015. Jeg visste allerede i januar at det måtte bli i august og september jeg la inn høygiret for fiske i 2015. Ikke bare hadde jeg booket inn et par spennende langturer i de månedene, men bokskriving frem til mai, deretter lansering, så familieferier og til slutt gårdsarbeid la klare føringer. Da var det ekstra gøy at det også gikk temmelig bra med fisket. August og september inneholdt så mye moro at de får hver sin egen del i denne bloggserien.

...og det ene øyet har en rimelig pussig plassering.

Årets kuleste nye art.

3.-4.8. Vellykket guiding med pers på guiden som bonus

Svein Hellevik var i Østfold og ønsket litt guiding. Jeg kikka gjennom artslista hans for å se hva han mangla som jeg kunne fikse. Det resulterte (uhøflig nok av guiden) at jeg starta med å slette to arter fra lista hans. Da måtte jeg minst fikse minst to nye arter da. Det fikk bli hvitfinnet steinulke (HFSU), leirkutling, og til slutt vindusfiske (med muligheter for både det ene og det andre).

Svein og sønnen hans Kristian sto klare på møteplassen ved Femsjøen klokka 1900. Vi dro rett til HFSU-plassen og der parkerte en bil til rett foran oss. Det var jaggu en artsjeger til: Geir Andreassen var direkte ankommet fra Bergen på artsjakt. Svein fikk HFSU ganske raskt, men det var verre med junior. Han fiska blant annet på en potensiell norgesrekord-fisk som ikke ville ta, før jeg måtte skjære gjennom og sa vi måtte reise for å rekke planen vår.

Ivrige artsjegere snur på steiner…ingen steiner i Norge har vel blitt snudd så jevnlig som disse.

Ivrige artsjegere snur på steiner…ingen steiner i Norge har vel blitt snudd så jevnlig som disse.

 

Denne klædden av en HFSU ville ikke ha mark til kvelds gitt...

Denne klædden av en HFSU ville ikke ha mark til kvelds gitt…

I Røsneskilen gikk det like greit som forventet. Både far og sønn banka opp hver sin leirkutling i løpet av 5 minutter. Check!

Deretter dro vi til vindusplassen, der Marius allerede var på plass, klar for litt kikkfiske. Svein mangla ålekvabbe, og de fant jeg som vanlig en del av, men det ville seg bare ikke. Han missa vel 4-5 sjanser. Jeg fant imidlertid en stor kantnål, og fisket frem en liten krok jeg agnet med en myside. Med litt sedvanlig nålefisk-tålmodighet kunne Svein til slutt notere seg for den som ny art. Og dermed var vi en art i pluss og målet var nådd! Guiden pustet lettet ut.

Det ble mer stang ut for gutta som manglet noen arter. Vi fant et par 20-grams tunger, men de hadde gravd seg ned før Svein var klar til å fiske på de. Jeg fant en liten piggvar på 50 gram eller så, men den stakk før Marius fikk fisket på den. Deretter ramla jeg over en 100g+ femtrådet tangbrosme (5TTB), men jeg fikk ikke fikla agnet på plass før den forsvant ut av syne. For så vidt ikke uvanlig under kikkfiske, må sies, men flere misser på rad sliter litt på psyken.

Etter hvert fant jeg enda en 5TTB. Denne gangen var jeg klar med riktig krokstørrelse og agn og var 100 % fokusert og lynrask med presentasjonen. Nøkkelen for å klare å lure ei lyssky tangbrosme under kikkfiske er å følge godt med og være lynrask når man finner en fisk. De stikker seg raskt bort, men rekker du å legge et agn foran nesa på fisken, så ser det ut til at de glemmer at det har blitt månelyst. Du imidlertid være ekstremt rask. Fisken hev seg over agnet, jeg ga den god tid før tilslaget, og bang hadde jeg ny pers på 43.1 gram. Digg å endelig ta en på kikkmeite også!

5TTB’en med en elendig dagen derpå, den gikk til vitenskapen for parasittundersøkelse…

5TTB’en med en elendig dagen derpå, den gikk til vitenskapen for parasittundersøkelse…

Vi var i ferd med å gi oss, da jeg fant en 5TTB på en stein, uten andre steiner i nærheten i det hele tatt. Marius, som manglet arten, ble tilkalt, men mente han bare så ei ålekvabbe. Kvabba svømte ut fra steinen og stilte seg mellom beina hans, mens jeg febrilsk gaula at «det er jo 5TTBen og ikke noen ålekvabbe!». Det virket som om Marius fikla en evighet med å få agnet ned mellom støvlene sine, men da rekebiten nesten lå oppe på nesa til fisken slukte den kroken i ett jafs. Snart ble det jubel, ny art på Marius og klubbrekord på 85 gram!

Nå var klokka 0100, så de andre dro hjem, men det var så fine forhold at jeg bestemte meg for å sjekke ut ei strand til for meg selv. Det angra jeg ikke på. Først fant jeg ei 20 grams tunge som temmelig snart slukte markbiten, og dermed var det bevist at de også greit kan tas på mark når de er små. Deretter ramla jeg over en stor kantnål. Jeg måtte jobbe litt før den tok, men premien var ny pers på 27,6 gram.

Ny pers på stor kantnål. Som Einar bruker å si om mange fisk, og her passer det bra: fin pinne!

Ny pers på stor kantnål. Som Einar bruker å si om mange fisk, og her passer det bra: fin pinne!

Jeg ett skritt frem og der lå jammen en til. Jeg måtte jobbe med den også, men den satt til slutt. Min nest største store kantnål noen gang på 26,1 gram. Hele tiden mens jeg fisket på nummer to skled ei tangsnelle rundt meg, men den var bare interessert i å ligne en pinne. Jeg prøvde litt, men gadd ikke da den bare fortsatte å være pinne. Jeg har uansett arten og den var ikke mer enn 2-3 gram, dog større enn den første jeg fikk og dermed veldig tagbar.

Så jeg traska videre og DER! Jada, der lå det endelig en var på ca. 80 cm dyp. Ikke så stor, men mer enn stor nok for meg. Jeg tok bort lyset, satte på en brisling på treblekrok, og så var det bare å begynne å vifte med brislingen foran nesa på fisken. Etter cirka 2 minutter kom angrepet. Agnfisken forsvant ned i gapet på varen. Jeg telte til 3 og satte tilslag. Det var en skikkelig friskus, som dro på flere runder før den endte i håven. Og jammen om den ikke var helt glatt også: det var dermed den første slettvaren vi har tatt på plassen. 820 gram og min andre noen gang!

Ikke fin pinne på noen vis, men fin slettvar.

Ikke fin pinne på noen vis, men fin slettvar.

Deretter var jeg i grunn fornøyd og klokka var 0230, så jeg kalte det en dag og dro hjem – meget fornøyd.

6.8. Andre gang på rappen gir labert resultat

Et par kvelder senere tok Marius, Karl Johan og jeg turen tilbake til de samme strendene Nå var det ikke samme susen over det hele. Vi testet også en ny strand uten særlig hell. Høyvann var tydeligvis ikke optimalt.

8.8. Årets store arts-overraskelse

August begynte med at store stimer med stripet pelamide dukket opp i indre Oslofjord, og artsfiskere lot ikke sjansen gå forbi. Ei heller Karl Johan og jeg. Vi møttes ved Nesset innerst i Bunnefjorden klokka 0600. KJ hadde allerede båten på vannet da jeg ankom, og snart gled vi utover på fjorden. Vi rakk ikke en gang å slippe ut alle trollingstengene før det dundra i gang med makrellbonanza. De var greit store også, opptil 720 gram. Ikke akkurat det vi var ute etter, men vi fikk i alle fall sjekka at ting fungerte, slik som rutiner, brems, fart, kroking etc.

Det roet seg etter en knapp time. Da ble det også veldig stille der vi kjørte helt ut til munningen av Bunnefjorden og vendte båten innover igjen. Omsider smalt det på en tyngre fisk en gang mellom klokka 1000 og 1100. Skipperen var førstemann som skulle få lande en pelamide, og jaggu om ikke han gjorde nettopp det! 1130 gram og art 109 på Karl Johan. High five og suksess!

En riktig tøffing dette her - bra matfisk var det også!

En riktig tøffing dette her – bra matfisk var det også!

Dermed var det min tur til å fange fisk. Det tok ikke mer enn 15 minutter før en tung fisk smalt på. Skulle dette gå greit allikevel? Fisken virket imidlertid litt for tung og gikk litt rart. Joda, det var en pelamide, men neida, den var feilkroket. Søren!

Så gikk det tregere, selv om vi kjørte en del frem og tilbake i samme område. Det ble med noen bra hogg, en makrell og en horngjel kroket på tvers. Til slutt var klokka blitt så mye at vi måtte dorge tilbake. KJ måtte være i land til 1400. Akkurat mens jeg var midt i planleggingen for et nytt forsøk uti neste uke, smalt det på en sinna fisk på en av wobblerne. Jeg grep stanga og kjente umiddelbart at dette måtte være riktig sort. Den var såpass tøff at jeg rakk å bli skikkelig skjelven i beina før KJS endelig kunne håve en korrekt kroket pelamide på 1220 gram. Yess, art 107, begge hadde fått arten og high five på nytt!

Denne hadde jeg definitivt IKKE regnet med å få på artslista i 2015…

Denne hadde jeg definitivt IKKE regnet med å få på artslista i 2015… (Foto: Karl Johan Sæth).

Deretter var det KJS sin tur til å lande fisk igjen. Vi rakk et dobbelthugg uten fisk og til slutt en fisk som hang seg på, dog feilkroket, før vi var i havn. Det gjorde ikke noe. Vi hadde lykkes med målet!

12.8. I tåka etter aspen

Leif og jeg tok en full dag med trolling etter asp på Øyeren. Vi fisker med 4 stenger, men tar annenhver asp. Det er en grei regel å kjøre etter i stedet for at den ene har to stenger og den andre to. Det sikrer alltid god stemning i båten!

Tåka lå tykk de første timene – så tykk at jeg faktisk kjørte i ring en periode da jeg ikke så noe som helst!

Vi kjører rundt i ring i tåka...

Vi kjører rundt i ring i tåka…

Leif var førstemann som skulle få ta en asp. Det brukte han ikke så lang tid på. Etter en halv time fikk han en liten tass på 600 gram, men siden han bare hadde fått en tidligere på 300 gram på 1980-tallet (!) var det pers da – og pers er pers!

Da tåka omsider sprakk opp etter en par timers kaving i ingenting ble det strålende sol og temmelig varmt, men fortsatt lite vind. Helt topp. Det tok 3 timer før neste asp kom i båten, men denne var bedre: 2940 gram var tangering av den nest største aspen jeg har tatt og high five!

Godasp i godvær (Foto: Leif Andersen).

Godasp i godvær (Foto: Leif Andersen).

Deretter gikk det tregere. Det skulle faktisk ta over 5 timer før neste asp var i båten. Fra klokka 1700 og utover gikk det imidlertid riktig bra. Da vi ga oss litt over klokka 2200 hadde vi fått 7 asp, 1 gjørs på 3,3 kilo, ei gjedde og en abbor. I tillegg hadde vi hatt flere hugg som ikke satt og en mistet fisk. Leif fikk til slutt en bra pers på 2660 gram og alt var stas. Så får det være at de 5 minste aspene bare veide fra 550 – 920 gram, men det tyder vel bra for rekrutteringen i alle fall.

15.8. Svalbard fra landsiden

Det var tid for årets første langtur. Det var ingen dårlig langtur heller. Svalbard har knapt sett en artsfisker, og det ga håp om riktig spennende fangster. Andreas, Karl Johan, Stein, Marius, Thomas, Jonas og jeg dro oppover på kvelden 14. august, og var fremme i Longyearbyen utpå natta.

Grei utsikt under innflygingen.

Grei utsikt under innflygingen.

Neste dag startet vi som turister, det var vel verdt noen timer det også.

Ingen tvil om hvilket fremkomstmiddel som gjelder på vinteren...

Ingen tvil om hvilket fremkomstmiddel som gjelder på vinteren…

Utsikt innover Adventfjorden

Utsikt innover Adventfjorden

Etter hvert hentet vi fiskeutstyret for å fiske fra land på ettermiddagen og kvelden.

Det landbaserte fisket var ikke all verden. Vi hadde en del napp, men fisken var forsiktige og ikke særlig store. Til å begynne med gikk det skuffende nok kun i ulker og småtorsk.

Vi slet litt med å få sving på bryggemeitet.

Vi slet litt med å få sving på bryggemeitet.

Det tok et par timer før jeg omsider skulle bli dagens første med ny art. Glattulke ble art nummer 108 til stor jubel!

Glattulke på 124 gram og 20 cm (Foto: Jonas Botilsrud).

Glattulke på 124 gram og 20 cm (Foto: Jonas Botilsrud).

Stein fikk også notert seg for arten, men ellers ble det ikke så mye å juble for selv om vi testet tre forskjellige kaier og bryggeområder.

Teisten likte seg ved Longyearbyen.

Teisten likte seg ved Longyearbyen.

Utpå kvelden gikk vi på Svalbar (nei, ikke skrivefeil), stablet vi fra oss fiskeutstyret på nabobordet og spiste hamburger og tok en øl eller to. Deretter var det bare å sove ut på Gjestehus 102, for i morgen skulle vi ut med båt.

16.8. Svalbard fra båt

Vi var på plass på kaia klokka 0900. Det var mye stasj som skulle lastes om bord…

M/S Farm og en gjeng fisksugne søringer.

M/S Farm og en gjeng fisksugne søringer.

Klokka 1100 kunne vi endelig slippe ned agnene fra båten. Den første plassen lå i munningen av Adventfjorden, og der var det temmelig mye fisk. Det ble ulker i fleng, noen hyser, glattulke på flere, ny klubbrekord på gapeflyndre på Thomas og en nordlig knurrulke på Jonas. Deretter krysset vi Isfjorden, og over i det jeg tipper er temmelig ufiskede områder med stang.

Isfjorden er av helt grei størrelse - man sliter med å fiske over den i løpet av en dag, for å si det slik.

Isfjorden er av helt grei størrelse – man sliter med å fiske over den i løpet av en dag, for å si det slik.

Et langt drift medførte imidlertid ikke stort annet enn en solid glattulke på 204 gram (som ble turens største) på Stein. Etterpå fant vi imidlertid en fin grunnetopp der det krydde av ulker og en og annen glattulke inne i mellom, og vips hadde alle notert seg for den arten.

17.8. FLYT

Dermed var det blitt midnatt, og vi la oss for anker for natta inne i bukta på drøyt 20 meters dyp. Thomas og jeg skulle satse på kloskate, mens de andre gutta hadde tenkt å ta seg en blund. Jeg slapp først ned små agn og dro opp ei microgapeflyndre. Deretter slapp jeg ned en makrellbit tiltenkt skata. Da jeg nesten var ferdig med å rigge skatestang to, så jeg det rykke i toppen av skatestang nummer 1. Oisann!

Jeg gikk bort til stanga, løftet den og kjente etter. Det rykket sporadisk videre. Jeg ga fisken litt tid før jeg satte tilslaget rett i noe tungt og temmelig dødt. Skate? Snart kom noe opp mot overflaten, var det tang eller noe sånt? Neida, det var jaggu skate. Det ble brøling – og usikkerhet, sitter den korrekt kroket denne gangen (jeg har sveivet opp en eneste kloskate tidligere – under målrettet fiske, og fra 100 meters dyp – og så viste det seg at kroken satt i snuta…)? Stein håvet, og jada, den var korrekt kroket! Jubelen kunne slippes så sinnsykt løs! Art nummer 109 og endelig min store nemesis: kloskate!

Kloskate 1400g og 52cm. Jeg måtte dra 200 mil for å få den, men så var den i det minste temmelig stor (Foto: Andreas Næristorp).

Kloskate 1400g og 52cm. Jeg måtte dra 200 mil for å få den, men så var den i det minste temmelig stor (Foto: Andreas Næristorp).

For et fantastisk kult øye skata har!

For et fantastisk kult øye skata har!

Det ble ikke noe soving på den andre gutta allikvel. Jeg hadde imidlertid åpenbart hatt bra med flaks når det gjaldt nedslippet, for det kom ingen flere fisk i båten i løpet av de neste timene. Derimot begynte det å nappe en del – litt rare napp som ikke satt. Etter en stund ble årsaken avklart.

Krabber! Av det svært saktmodige slaget, men det er kanskje ikke så rart i så kaldt vann…

Krabber! Av det svært saktmodige slaget, men det er kanskje ikke så rart i så kaldt vann…

Det var en fantastisk flott natt!

Det var en fantastisk flott natt!

Til slutt tok jeg noen timer på øyet klokka 0400. Jeg ble vekket av rop om isfjell! Tonen i ropene var dog ikke veldig bekymret, men jeg spratt nå opp klokka 0745 og der kunne jeg se motivet som ville selge artikkelen om turen til Vi Menn en gang for alle.

Mann i boksershorts mot isfjell – Man against nature!

Mann i boksershorts mot isfjell – Man against nature!

Jeg spiste en solid frokost og gikk til sengs igjen. Det var nok ikke så lurt, for kombinasjonen av full mage, skvalpende båt og at jeg var temmelig sliten gjorde at jeg ikke verken fikk sove godt eller ble i særlig god form. Jeg kravla meg opp for å fotografere Karl Johan med sin første kloskate noen gang klokka 0945, men deretter sto jeg ikke med stanga i hånda på dekk før klokka 1300.

Vi prøvde en skråning ned fra en topp mot dypet. Jeg starta med å lande ei ulke på 265 gram (nesten pers), mens de andre fikk noen torsk og Jonas fikk en liten gråsteinbit.

Bare 15 gram unna persen, men dessverre langt større enn alle de andre ulkene vi fikk på turen (Foto: Andreas Næristorp).

Bare 15 gram unna persen, men dessverre langt større enn alle de andre ulkene vi fikk på turen (Foto: Andreas Næristorp).

Deretter ble Marius turens tredje med kloskate på artslista, faktisk på driftfiske med ganske bra fart. Jonas dro til med en skikkelig bra gapeflyndre på solide 755 gram og 40 cm, og ikke lenge etterpå var det min tur også. 40 cm også denne, men i betydelig slankere utgave med sine 580 gram. Nåja, siden den gamle persen var på 180 gram, betød jo det en drøy tredobling av persen, så jeg var strålende fornøyd!

Storfornøyd fisker med gapeflyndre på 580 gram og 40 cm (Foto: Thomas Dehlin).

Storfornøyd fisker med gapeflyndre på 580 gram og 40 cm (Foto: Thomas Dehlin).

Værmeldingen så ikke særlig bra ut, vinden skulle øke på mer og mer den resterende delen av turen. Vi hadde opprinnelig ambisjoner om å prøve både fiske etter håkjerring og generelt fiske på flere hundre meters dyp. Kjerringfisket utgikk etter at det ble klart at båten ikke var rigget for dypere ankring enn knappe 50 meter, men fiske på dypere vann burde fremdeles være mulig. Vi dro utover på fjorden til en frittliggende topp på drøyt 100 meter, der dypet gikk ned til flere hundre meter rundt. Dessverre for sent. Vi slet med å holde bunnen på 150 meter, selv med søkker på kiloen, og ganske snart begynte flere av fiskerne også å slite med bølger og magen. Vi ble enige om å gå i le.

Selv på en plass med navnet Trygghamna var været temmelig kjipt.

Selv på en plass med navnet Trygghamna var været temmelig kjipt.

Det tok ikke lange tiden før det nappet etter første nedslipp, selv om det også her blåste mye og det ikke var lett å holde bunnen på 120 meters dyp selv med søkke på 900 gram. Da jeg så fisken i overflata gaula jeg etter håv for det jeg mente var ei gigantisk gapeflyndre. «Nei», sa Andreas. Mer sa han ikke før fisken var trygt i håven.

«Det er ei blåkveite», sa han. «Hæ, nei det er ikke sant?», sa jeg. Men det gikk jo inn i hodet mitt etter hvert…og DA ble det mye roping og jubel!

Blåkveita er en art kun et fåtall har på artslista si, og på fastlandet er det gjerne slik at det skal fiskes dypt som pokker før de eventuelt biter på. I tillegg er de løse som papp i kjeften, noe jeg nå kunne bekrefte selv. Dermed kan det fort være slik at langt flere enn man skulle tro har hatt på denne arten, men aldri fått den opp. Men for min del gikk det veien.

Art nummer 110, knalltøff art å feire rundt tall med! (Foto: Thomas Dehlin).

Art nummer 110, knalltøff art å feire rundt tall med! (Foto: Thomas Dehlin).

Blåkveita har en rimelig heftig tanngard...

Blåkveita har en rimelig heftig tanngard…

...og det ene øyet har en rimelig pussig plassering.

…og det ene øyet har en rimelig pussig plassering.

Siden akkurat denne arten hadde kommet i båten skulle det definitivt driftes mer i området, krevende forhold eller ei! Jeg tok det ganske rolig, men de andre gutta jobba knallhardt. Dessverre uten belønning, det eneste som kom opp var noen torsk opptil 6 kilo eller så.

18.8. Vi kjemper mot Ishavet

Vi ga oss rundt midnatt, og gikk inn i ei bukt for å overnatte liggende på anker. Vindkastene gikk opp mot 12-13 m/s, så veldig trivelig var det ikke. Jeg fiska med lette takler, da gutta som fortsatt manglet kloskate på artslista si fikk enerett på alt som kunne gi skate. Klokka 0215 kom Andreas tuslende fornøyd med sin første kloskate. Dermed var skatefisket i sin helhet overlatt til Thomas, Jonas og Stein. Jeg tok noen timer på øyet.

I ørska fikk jeg halvveis med meg at Stein sto opp på morgenen, og kun noen minutter senere dro opp ei solid kloskate på 1420 gram. Enkelt og greit. Selv kravla jeg opp av bingen nærmere 0900. Vi ble liggende på anker litt utover formiddagen, da vi skulle motta den bortkomne bagen til Andreas fra en båt som skulle vise turister den nærliggende isbreen fra sjøsiden. Innen da rakk Jonas også å notere seg for kloskate, og dassen gikk tett. En bra og en dårlig ting, kan man si.

Overleveringen av Andreas sin bag gjorde at vi fikk tatt en nærmere titt på Esmarkbreen.

Overleveringen av Andreas sin bag gjorde at vi fikk tatt en nærmere titt på Esmarkbreen.

Ventingen på bagen og kapteinens slit med å åpne dassen gjorde at vi ikke kom oss av gårde før klokka 1400. Vi kryssa over Isfjorden i bølger store nok til å gjøre det vanskelig å gå, bare for å finne turens beste torskeplass på den andre siden. Jaja, det var jo ikke akkurat det mest spennende. Men forholdene var krevende, så fiske under 100 meter eller med lette takler etter småarter var så godt som uaktuelt. Jaggu om ikke dassen ble tett igjen også.

Mye vind og ganske kjipe fiskeforhold, men en flott naturopplevelse.

Mye vind og ganske kjipe fiskeforhold, men en flott naturopplevelse.

Vi testa ei bukt til på vei mot Longyearbyen igjen, uten noe særlig annet enn småtorsk. Vel utenfor munningen av Adventfjorden prøvde vi oss igjen, men avdriften var for stor også der. Dermed ble det et siste halvhjertet forsøk inne i fjorden på ca 80 meters dyp, før vi gikk til land og turen var over nærmere midnatt.

Oppsummert: Negativt: Siste dagen ble det ikke all verden ut av, og både håkjerringfiske og dypvannsfiske utgikk. Positivt: Fjorden er gedigen av størrelse, men vi fikk til en bra runde på plasser grunnere enn 150 meter og har nå mye bedre oversikt. Alle fikk både perser og nye arter. Også naturopplevelsen da!

22.8. Jeg guider Thomas

Vel hjemme tok det ikke mange dagene før jeg var ute med vinduet i Oslofjorden sammen med Thomas. Været tilsa at det ville vært idioti å sitte hjemme, det var både vindstille og varmt. Det var det utvilsomt flere enn oss som hadde fått med seg. På eller ved 4 av nattas strender var vi like ved hele 6 fester (den ene stranda droppa vi bare). Jeg fant ikke så mye spennende i forhold til hva jeg har fått fra før, men guida Thomas til både tangstikling og en liten piggvar, mens han selv fikk dvergulke som ny art og noterte seg for ny pers på svartkutling.

28.8. Fine flirer og fin brasme

Jeg så at jeg for første gang var i ferd med å fiske flere turer i saltvann enn i ferskvann i løpet av et år. Jaja, det måtte vel skje en gang. Endelig hadde Glomma gått ned fra en evigvarende flomvannføring sommeren igjennom. Da var det på tide å lufte feederstengene igjen. Det blåste som søren, men det fine med ferskvann er et det alltid finnes en skjermet plass.

Jeg åpnet med å knekke feederstanga så det sang mens jeg skulle dra meg løs fra noe flytegress. Ja vel ja. Endelig skulle jeg få bruk for det faktum at jeg alltid har med to stenger og sneller selv om jeg bare har tenkt å fiske med en.

Etter 45 minutter satt en fin fisk. Et øyeblikk hadde jeg et håp om stor vederbuk, men fisken kom for lett inn. Det var en stor brasme i stedet. Riktig fin til plassen å være faktisk, 2620 gram og 56 cm var min 10de største noen gang. Nice!

Fin brasme da gitt!

Fin brasme da gitt!

Da det begynte å mørkne ble det en vederbuk også, men latterlig liten til denne plassen å være med sine 1190 gram. Deretter kom flirene, og de ga seg ikke. Da klokka nærmet seg 0200 på natta hadde jeg fått 8, med de største på gode 660 (min 7de største noen gang), 600 og 480 gram. Ikke lenge etter fikk jeg min første hork på plassen etter 90 turer over 20 år (!), og jeg holdt på å sovne sittende, så da tok jeg kvelden.

Flire på 660 gram og 35 cm.

Flire på 660 gram og 35 cm.

30.8. og 31.8. Det kan ikke klaffe hver gang

Det ble to kveldspass til på samme sted de neste dagene, men vannstanden steg og fisken var ikke lenger på plass. I alle fall ikke der jeg satt. Det ble kun noen mort og ei flire. Jaja, kan ikke klaffe hver gang.

Dermed var august over, og den flotteste høstmåneden stor for døren. Det ble ikke mindre spennende fangster av det, men det kommer i neste del.

Posted in Blandevann Tagged with: , , , , , , , , , , ,

Arkiv

  • 2018 (5)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)