Ole-Håkon’s årsoppsummering 2017 – del 4: Meitefiske i ferskvann

Sommer = meitefiske i ferskvann. Som oftest etter karpefisk. Noen plasser fisker jeg hvert år, men jeg prøver meg alltid også på noen nye plasser. Favorittartene har variert litt opp gjennom årene, men mort og stam er klassikere. I år gikk som vanlig noe skitt, mens andre ting gikk riktig så bra…

 6-Rokkevannet 17-5-17 (2)

MORT

Årets første meitefisketur har en tendens til å bli etter mort. Så også i år. En kald vår ga imidlertid en sen start. Jeg hadde ett eneste forsøk i april, og det var først i mai at det ble en liten rekke på syv turer etter mort. De fleste av disse i den klassiske stormort-spoten Mysenelva, andre i vann og elver lenger sør i fylket. Men til og med i mai ble det isnende kaldt. Etter et par dager med over 20 grader i lufta, ble det to dager med snødekke i Rakkestad, og Aftenposten rapporterte om årets beste skiføre i Nordmarka…

Morten er nok for de fleste en karpefisk det finnes irriterende mange små av. Det synes også jeg, men de store aldri slutter å få hjertet mitt til å slå både fort og hardt. Det ville imidlertid vært en drøy overdrivelse å si at pulsen gikk veldig høyt større deler av årets mort-turer. Etter de første seks turene hadde jeg ingen fisk større enn 370 gram. Det skal liksom bli halvkiloen+ før det begynner å bli stas. Noen bifangster av noe helt annet enn fisk ble det imidlertid:

Kreps liker mark, og innimellom roter de seg fast i krok og snøre.

Kreps liker mark, og innimellom roter de seg fast i krok og snøre.

Jada, det er edelkreps vi snakker om i Rakkestadelva.

Jada, det er edelkreps vi snakker om i Rakkestadelva.

Det er aldri feil med vår og sol, men når sola går ned kjenner man at det ennå ikke er sommer...

Det er aldri feil med vår og sol, men når sola går ned kjenner man at det ennå ikke er sommer…

 

Stahet gir grei bonusfangst

Den syvende turen ble like kald og kjip som flere av de forrige. Det skjedde omtrent ingen ting, og det hadde blåst opp og begynte å småregne. Jeg pakka derfor sammen etter 2-3 timer og tenkte «dritt-tur nummer to på to dager». Men så lå det jo en annen plass bare 5-10 minutter unna. Jeg hadde ikke mye å forsømme med å fiske et par timer der, siden jeg uansett ikke ville vært hjemme før mørket hadde senket seg.

Som tenkt, så gjort. Klokka 2120 satt jeg på godplassen og kjørte uti den første feederen med fôr og med loffkule som agn. Her var umiddelbart morten på plass. Siden jeg har fått de fleste store mellom klokka 2100 og 2200 på denne tiden av året, hadde jeg brått trua. Trua er bra saker, da blir det brått veldig artig å fiske igjen!

På neste tilslag ble det bråstopp! Deretter tunge, sakte bevegelser. Jeg skjønte snart at det ikke var mort, men gjedde. Joda, de vet hvor morten er i dette vannet på denne tiden – ved utløpet av bekken der jeg fisker. Jeg vet ikke hvor lang tid det gikk, men til slutt klarte jeg altså å berge ei gjedde på 104 cm og 6800 gram på feederstanga med 0.24 mm fortom og 8-krok. Den satt, nesten unødvendig å si, perfekt i munnvika. Fett!

Grei bonusfangst på loffkule.

Grei bonusfangst på loffkule.

Deretter kjørte jeg på med feederfiske fra 2210 – 2310. Uten noe annet en liten mort og ei 9 hektos brasme pluss en bra fisk som falt av, uten at jeg vet hva det var. Nåja, litt stahet ga i alle fall ei bra gjedde, og årets mest spennende fight:)

 

Åpenbart ikke mitt mortfiskeår – jeg tar hintet

Siden gjedda spiste opp den lille fisketiden jeg hadde hatt til rådighet et par dager før, og de tre andre i huset var kake etter 17. mai, så tok jeg turen til det samme vannet.

Denne kvelden var det langt tammere bett enn jeg hadde håpet på, men det ble jo noen fisk. Fem mort, ei brasme og en abbor på 760 gram huket i magen…og i tillegg dagens beste fight – med en mort! 680 gram og 36 cm! Eller nei, den så ikke helt riktig ut. Etter en liten messenger-prat med noen «fiskekolleger» var vi enige om at den nok dessverre hadde 10-20 % sørv i seg. En hybrid. Jaja, det ville seg altså ikke med mortfisket i år….

Flott fisk. Men ikke helt mort er jeg redd.

Flott fisk. Men ikke helt mort er jeg redd.

6-Rokkevannet 17-5-17 (2)

 

NEDRE GLOMMA LEVERER

Sikfisket i utløpet av Glomma har blitt bedre og bedre de siste årene. Det har aldri vært noe problem å få mange sik der, men snittstørrelsen har ikke vært det helt store, gjerne 250-400 gram. Fra 2013-2014 har det imidlertid skjedd ting. Nå ligger snittstørrelsen på 800-1000 gram. Da snakker vi moro!

Det ble fire turer etter sik m.m. i nedre Glomma i løpet av sommeren. Og alle turene leverte fisk jeg var godt fornøyd eller kjempefornøyd med. Fisket er enkelt, bunnmeite med glidende takkel og mark som agn. Er fisken der kan det bite hele tiden. Den har imidlertid en tendens til å komme og gå, så man kan godt bli sittende et par timer uten mer enn ett napp eller to på tre stenger. Så står man plutselig og ser tre stangtopper hoppe samtidig. Da er det bare å gå ned til en stang eller to mens det hele står på.
Ny pers på sik

På den første turen var medianstørrelsen på siken like lav som «i gamledager», bare cirka 3-400 gram, Utover dagen kom imidlertid noen slengere som var langt større, og den største var skikkelig flott: ny pers på solide 1750 gram og 53,5 cm. Spennende fight, flott fisk, stor glede:)

Lettere sjokkert (Foto: Leif Andersen).

Lettere sjokkert (Foto: Leif Andersen).

 

Solid bonusfangst

Den andre turen ble til som en følge av en forespørsel fra NRK Østfold. De syntes fisket i Nedre Glomma hørtes spennende ut, mens jeg hadde litt å formidle om viktigheten av at slike områder ikke bygges ned, og at strandsonen er tilgjengelig.

Leif var på plass før meg. Da jeg ankom satt han midt i et abbor-bonanza. Jeg fikk se han lande dagens største, en skikkelig flott abbor på 1500 gram blank, det er en solid fisk!

Det nappa fint lite hos meg de første par timene, noe som egentlig passet bra, da jeg kunne få ut alt jeg hadde på hjertet uten slike forstyrrelser som napp og sånt. Klokka 1015 strammet imidlertid snøret seg jevnt, og jeg satte kroken i noe tungt. Lite fart var det i den, men jeg klarte ikke å presse fisken inn til meg. Jeg måtte følge etter den i strømmen. Da fisken nærmet seg land gikk den fortsatt dypt, så jeg så ikke hva det var. Det var imidlertid åpenbart stor fisk, og pulsen begynte å hamre i tinningen.

Etter fem minutter skjøt en drøy fisk to meter opp i været. Ørret! Akkurat, vi trenger større håv, tenkte jeg og begynte å rope på Leif. Han kom, men det tok ytterligere 5-10 minutter og et tometers svev pluss 10+ utras før han endelig fikk håvet fisken. 3100 gram og 64 cm sjøørret og jubel på bredden pluss en meget fornøyd radiomann.

Meget grei sjøørret fra Østfold (Foto: Leif Andersen).

Meget grei sjøørret fra Østfold (Foto: Leif Andersen).

 

Endelig en kilosabbor igjen

På neste tur hadde Rune og jeg abbor som target. Jeg med bunnmeite med mark, Rune med sluk og diverse jigvarianter. Jeg fikk 10 abbor, de største på 1220g/41cm (den første kilosen på nesten to år, det var på tide) og 950g/40,5cm og en sjøørret. Rune fikk 2 abbor, den ene på 1200g. Ellers en del makrell.

Omsider en kilosabbor igjen (Foto: Rune Askautrud).

Omsider en kilosabbor igjen (Foto: Rune Askautrud).

 

Sikbonanza

Jeg hadde lovet Sverre Magnus Selbach (SMS) sikpers. Med en pers på 400 gram var jeg omtrent 100% sikker på suksess. Det tok litt tid før fisken var på plass, men da tok det også helt av. Det var som vanlig bølger med napp, men knapt pauser. Et helt drøyt bett, enkelt og greit!

Vi endte nok på nærmere 50 sik og 10 abbor. SMS fikk satt persen sin til 1220 gram, og jeg anså oppdraget som utført med god margin. Mine største var en abbor på 1030 gram og en sik på 1300 gram.

 

VEDERBUK

Med Sarpsborg ikke så langt unna, er det obligatorisk med en fin vederbuk hvert år. Ingen annen plass i landet har vel levert så mange norgesrekorder på karpefisk som Tarris. Det er primært vederbuk det dreier seg om der, men norgesrekorden på stam fra 2007 står fortsatt. I tillegg er det tatt store eksemplarer av både flire, brasme, gullbust, mort, ål og harr. Nå planlegges ny jernbanebru og veibru over Sarpsfossen i området, så det gjelder vel å fiske mens man kan, dessverre.

Det ble fem turer dit i 2017. Fem vederbuk ble det også. Det er over snittet for min del, så jeg er veldig fornøyd. Den største veide meget solide 2800 gram, og det var den største jeg har fått på 6 år. Da skal man være fornøyd.

Gliset kommer av seg selv med en så flott vederbuk.

Gliset kommer av seg selv med en så flott vederbuk.

 

Omsider en tur i dagslys

Tarris er en plass som utmerket lar seg fiske døgnet rundt. Det passer meg perfekt. To av årets turer tok jeg i mørket på vei hjem fra selskap og jobbmøte. Den turen jeg fikk flest på fisket jeg imidlertid i dagslys. En sjekk av fiskeloggen avslører at det faktisk er seks år siden jeg sist hadde et pass der i fullt dagslys. Jeg skulle hente ei pakke for fruen i Særp som hun trengte på jobben dagen etter. Dermed slang jeg med meitesakene også.

Ved ankomst høljregnet det skikkelig. Med parasollen i bagasjen var jeg forberedt på regn, men akkurat når jeg ankommer er det greit med opphold. Det ble derfor til at jeg småløp til den plassen jeg hadde brukt på de siste turene, og startet det hele med å plante parasollen.

Bad move! Vannet hadde steget siden sist tur. Det medførte at graset på bunnen nå rakk så høyt at det plaget meg med falske napp hele tiden. Når det heller ikke skjedde en skit den første halvtimen (morten bruker å være veldig PÅ i dagslys), forflyttet jeg meg 40 meter lenger ned så snart regnet roet seg.

Der nappet det umiddelbart, en ålreit mort på 430 gram. Bare 20 minutter senere var det fast, og langt tyngre fisk. En feit vederbuk på 2080 gram og 49 cm fant veien til nettmaskene. Så ble det ganske rolig en stund. Ikke et mortenapp en gang. Det var overraskende.

Nammenam!

Nammenam!

Quivertip-fiske er en favorittmetode.

Quivertip-fiske er en favorittmetode.

Det nappet ikke noe særlig igjen før nærmere klokka 1930 da ny fisk åpenbart hadde funnet frem. Snart var det ny vederbuk på gang. Denne gang i en litt annen del av vekt-lengde-skalaen: 2000 gram og 54 cm. Det var åpenbart flere fisk inne, jeg hadde et og annet napp som ikke satt. Men klokka 2015 satt en tung fisk, vederbuk på 2260 gram og 53,5 cm. Nice!

Fin buk på 2260 gram.

Fin buk på 2260 gram.

Deretter ebbet det hele litt ut med et par mindre mort, før jeg kalte det en meget vellykket kveld og ga meg klokka 2130. Det var altså seks år siden jeg fikk en vederbuk på 2800. Og det var seks år siden sist jeg hadde fisket et helt pass der i dagslys. Men det var også seks år siden jeg fikk mer enn to vederbuk på en tur der:)

 

KARPE

Ebroturen i begynnelsen av juni ga en fin liten rekke med karper opptil drøye 9 kilo. Karpe er en grym sportsfisk, men i Norge krever det litt større innsats enn i Ebro for å lykkes. Jeg vet om en liten dam der det finnes mellom 5 og 10 karper. Den største skal være mer enn 7 kilo, men jeg har aldri sett den. Jeg har derimot fått en hyggelig rekke med fisk fra 2,9-4,8 kilo i løpet av de siste ti årene. I år tilbrakte jeg sankthansnatta der i telt.

Jeg var på plass klokka 2030 og slo opp teltet først, da det var temmelig utrygt for regn. Deretter var det å rigge stenger. Fire plasser jeg har sett karper på tidligere ble fôret opp med boilies. Deretter ble selvkrokingstaklene (bolt-rigget boilie) plassert midt mellom der nevene med fôr-boilies hadde landet. Alle agn og stenger var vel plassert klokka 2145.

Rigget og klart for run.

Rigget og klart for run.

Så kom det første regnbyget, så jeg satte meg inn på bedchairen i teltet. Ah…det er digg med slike turer altså, man har gjort sitt beste med å plassere stenger og fore så smart som mulig, og deretter er det bare å legge seg til å lese en bok, ta en øl og høre regndråper mot teltduken:)

Klokka 2210 kom det linetouch-pip på den nærmeste stanga, jeg kikket ut, men det var stille igjen. Spennende! Klokka 2225 kom runnet. Nappvarsleren hylte. Jeg spratt ut, løftet stanga og fast fisk! Det ble hardt mot hardt siden det er mye busker som henger ut i vannet på sidene, men Ebro-turen hadde herda meg ganske mye der, så det var ingen stor sak. Etter 5-6 minutter lå karpa i håven: 4360 gram og 64,5 cm. Nice! Deretter kom regnet for fullt.

Fiiiine karpa:) Aner ikke om jeg har tatt den før, de er så strøkne der.

Fiiiine karpa:) Aner ikke om jeg har tatt den før, de er så strøkne der.

Jeg våknet av en liten rekke med pip på samme stang klokka 0600, og spratt ut tidsnok til å få med meg et par pip til, men ingen fisk som satt. Først da jeg pakket sammen utpå morgenen så jeg at søkket ikke satt fast på svivelen mot fortommen. Jeg hadde altså ikke fått med meg at søkket hadde løsnet etter den første fisken. Da virker ikke bolt-rigen som den skal. Jaja, en fisk her er suksess i mitt hode.

Det kom et par linetouch-pip på stanga ved siden av cirka klokka 0620, og så forble det stille til jeg dro hjem 0945. Under en stor blå himmel.

 

DVERGMALLE

Det er ikke ofte jeg har fiska dvergmalle to ganger på ett år. Men det skjedde i 2017. Nærmeste gode plass for denne arten ligger i Asker, så det blir fort 3 timer tur-retur. Jeg liker fisket, men reisetid satt opp mot fiskens størrelse gjør at det gjerne blir et par år mellom hver gang. Men Leif og jeg blanka så det sang på det første forsøket. Og det likte jeg dårlig.

Teorien var at vi hadde truffet midt i gytinga på det første forsøket. Når så Marius var interessert i å bli med en tur lenger ut på sommeren, var saken biff. Revansj!

Det ble en fin kveld og natt. Fisken var i et helt annet modus enn sist, og revansjen ble min. Marius hadde riktignok ikke all verden action, men fikk to og femdobla persen sin til 189 gram. Jeg fikk 12, den største på helt greie 194 gram. Revansj smaker godt, altså😊

Drengsrudvanna Dvergmalle 310g-31 cm 15-7-16 (11)

MYE VÆR VED MJØSA

Når man bedriver en utendørs hobby, så opplever man mye vær på godt og vondt. Man prøver å styre utenom de verste forholdene, men noen ganger har man intet valg, f.eks. på langturer man har booket måneder eller år i forveien. Andre ganger lar man seg lure av værmeldingen. På sommeren kan yr.no være dyktig på helgarderings-værmeldinger. Det skjedde i begynnelsen av august, da jeg skulle holde foredrag på jakt- og fiskedagene på Elverum.

Er jeg på en reise alene på jobb eller i forbindelse med noe annet, slenger jeg helst med fiskestenger i bilen og avslutter dagen med et fiskepass på vei hjem. Så også denne gang. Planen var å meite mort, brasme og evt. annet i Mjøsa i Gjøvik etter endt foredrag på ettermiddagen. Værmeldingen var tvilsom, men når jeg først var på tur hele dagen kunne jeg like gjerne runde av dagen på en plass som til vanlig er tre timer hjemmefra. Og jeg har jo både parasoll og vanntette klær.

Jeg dro fra Elverum klokka 1740, og de første regndråpene traff ruta etter cirka 3 minutters kjøring. Deretter fortsatte rutevasken til jeg nådde Rakkestad og hadde 10 minutter hjem klokka 0330….

Da jeg ankom fiskeplassen rundt klokka 1900 var det imidlertid både vindstille og veldig lett regn. Glad var jeg for det; det er greit å bli våt på fisketur, men det er enda mer greit om det i det minste holder oppe når jeg ankommer og rigger. Jeg fôra opp noen kilo med forblanding med sprettert omtrent 20 meter fra land, og kjørte tre stenger med mark/mais. Det var rolig den første timen med kun et par små abbor.

Det var slettes ikke verst til å begynne med...

Det var slettes ikke verst til å begynne med…

I nord ble det mørkt, og jeg så at freden ikke ville vare. Samtidig med kveldens første og minste vederbuk på 1480 gram klokka 2035 dro regnet og vinden på. Mellom 2045 og 2200 var det sideveis pøsregn, men samtidig var det nappkalas også. Vederbuk på 1860, 1920 og 2120 gram ble landet, sammen med ytterligere en liten abbor og en fin og fightervillig abbor på 1000 gram og 42 cm. Slettes ikke verst!

Kurs rett mot meg, her bare det bare å gjøre seg klar...

Kurs rett mot meg, her bare det bare å gjøre seg klar…

Uværet fortsatte med samme styrke også mellom 2200 og 2300, men horken tok over nappingen. Masse hork!

Horken er fin close up. Men en skikkelig plage når det blir mørkt i Mjøsa og man fisker med mark på bunnen.

Horken er fin close up. Men en skikkelig plage når det blir mørkt i Mjøsa og man fisker med mark på bunnen.

Klokka 0000 pakket jeg sammen mens horken fortsatt holdt koken. Jaja. Det var faktisk en flott fiskekveld på tross av været. Bra med action, noen ganske fine fisk og en fin overgang fra 3,5 times prat på Jakt- og fiskedagene.

Posted in Ferskvann

Arkiv

  • 2017 (8)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)