Ole-Håkon’s fiske i 2018: 3. Bergen og Stavanger

Det ble tid til et par intense solo-artsfisketurer også i 2018, meget godt hjulpet av dyktige lokale fiskere. Det er helt topp å reise en gjeng sammen på tur, men jeg liker like godt å besøke folk der de bor og oppleve fisket der slik de gjør det. Gode resultater ble det også, både fangstmessig og ikke minst sosialt. Ikke minst ble det to norgesrekorder på guidene mine!

7-Vassild 1530g Endre Hopland 27-5-18 (17)

BERGEN

Turer vestover betyr alltid mye kikking på værmeldingen de siste dagene før avreise. Vil jeg blåse eller regne bort denne gangen? Vel, årets Bergenstur ble det totalt motsatte. Det var bare å pakke solkrem og kortbukser.

Motellrom kr 350,- = Moelvenbrakker

Jeg dro hjemmefra klokka 0845 lørdag morgen den 26. mai, og var på plass på Bergen Camping Park akkurat 8 timer senere. Motellrom til kr 350,- per natt betød noen sammenspikrede Moelvenbrakker, der jeg hadde et rom på 2×3 meter med to køyesenger og akkurat plass til å stå mellom køyesenga og veggen. Høy standard er et ord som brukes om helt andre ting. Men Øst-europeerne syntes det var helt OK. Skitt heller, jeg var jo ikke der for å sitte på motellrommet.

Geir Andreassen hadde gitt meg tips om en fin plass med mange artige småarter uti havgapet. Jeg var på plass der rundt klokka 1900. Geir dukka opp en halvtime senere. Det ble en fin kveld med strålende vær, og en del fisk av grei størrelse/av interessante arter.

Fiskene jeg IKKE fikk

En av fordelene med å være med en lokal fisker er at man får full oversikt over hva man bør lete etter og hva som kan dukke opp. Og det er jo ikke akkurat uinspirerende.

Piggulker dukker ikke sjelden opp på plassen i mørket. Den har jeg aldri tatt på stang. Når sant skal sies er det vel heller ikke mange andre som har gjort det. De er både vanskelige å se og veldig sky. Geir fant det han mente var rett art til meg, og den tok rekefragmentet, men satt ikke i tilslaget. Jaja, sånt skjer.

Tangbrosmene bruker å bite villig på plassen, men nå drev de med gyting. Vanligvis gjemmer de seg i hull mellom tangen, men nå var de oppe og plasket i overflata. Da var ikke matinntak prioritert. De rødflekkete kutlingene kommer i hopetall utover sommeren, men de var ikke på plass ennå. Paddetorsk og tangkvabbe skal det også være, men vi fikk ingen.

Pers på meg, norgesrekord på guiden

Men vi fikk da fisk. Høydepunktet for min del var personlig rekord på nordlig tangbrosme med 38 gram. Det var altså i alle fall en tangbrosme som ikke bare tenkte på å sikre neste generasjon.

Nordlig tangbrosme

Nordlig tangbrosme

Ellers svartkutlinger, bergnebb som knapt ville sove i den lyse natta (det var jeg ikke like begeistret for…), dvergulker, hornkvabbe, tangstikling og en tangkutling.

Geir leverte nattas desiderte høydepunkt da han banka opp ny norgesrekord på hornkvabbe med en fisk på 113,3 gram og 24 cm. Gratulerer så mye! Jeg må si at det var artig å oppleve at en kar som har fisket så mye på en plass og fått mye spennende der, faktisk får en av sine beste fisker på plassen den ene gangen jeg faktisk er med!

Norgesrekord på hornkvabbe på en meget fornøyd guide!

Norgesrekord på hornkvabbe på en meget fornøyd guide!

Ny guide, ny norgesrekord

Neste dag ble jeg plukka opp av Endre Hopland og en kompis klokka 1130. Etter noen kilometers båttur på fjorden var i gang med turens neste mål: kolmule og vassild. Sola stekte, det var 28 grader og vindstille. Drøyt varmt!

Målene mine om personlig rekord på begge arter var i boks allerede etter 20 minutter! Sånn kan det være når man er med folk som vet hva de driver med. Jeg kunne bare holde meg til å fiske, prate og svette i sola. Etter drøyt 6 timer på havet kunne jeg oppsummere dagen med 4 kolmuler (største 660g), og 2 vassild (største 1140g). Med gammel pers på begge artene på hhv. 320 og 140 gram var jeg så fornøyd jeg kunne være. I tillegg fikk jeg opp en skikkelig fightervillig hyse på 3650 gram og 66 cm, den nest største jeg har fått.

Tidobling av vassildpersen!

Tidobling av vassildpersen! (Foto: Endre Hopland/OHH).

 

Dobling av persen på kolmule!

Dobling av persen på kolmule! (Foto: Endre Hopland/OHH).

 

Flott hyse!

Flott hyse! (Foto: Endre Hopland/OHH).

Men som med Geir dagen før brakte Østlendingen med seg fiskelykke til de lokale. Endre fikk dagens beste fisk, med en norgesrekord på vassild på meget solide 1530 gram (og noen muler og vassild til). Sistemann i båten gikk for litt større fisk, og endte med ei feilkroket vassild, 3 brosmer opptil 2 kilo og en solid lysing på 8300 gram.

Norgesrekorden på vassild.

Norgesrekorden på vassild.

De har noen riktige tinntallerkener av noen øyne ja!

De har noen riktige tinntallerkener av noen øyne ja!

Mer fiskelykke til guiden (og myggen)

Etter dagens suksess ville jo kvelden bare bli kos. Myggen var imidlertid på plass sammen med bergnebben og forsøkte å forhindre det. De lyktes dog ikke, da 20 grader på natta og vindstille var vanskelig å ikke like.

Jeg starta med litt bunnmeite da det er tatt en del fjesing der. Det ble imidlertid bare alger, blåstål og sypiker. Så dukka Geir opp igjen, og dermed var det over i mikroavdelingen. Ganske snart fikk jeg en bra hornkvabbe på 78 gram. Deretter ble det tangstikling og tangsprell av greie størrelser. I tillegg svartkutlinger, dvergulker (ingen piggulker observert dessverre) og disse bergnebbene da. Geir var nok mest fornøyd med fangsten denne kvelden også. Han lyktes med å lure en ny personlig rekord på tangstikling på 16 gram. Vi ga oss 0415.

Lomrepers og glassvar

En prat om mulighetene for forskjellige fisk med Endre på søndagen gjorde at jeg pekte meg ut glassvar og lomre som mandagens targetarter. Det gikk greit. På driftfisket ble det glassvar på 420 gram, og ellers smålanger, lusuer, sypiker og en liten lysing.

Etterpå var det lomrefiske. Først var det tregt, deretter kom noen små sandflyndrer, før jeg fikk gapeflyndre. Faktisk den første tatt på plassen, ifølge Endre. Det var vel passende, ettersom jeg har norgesrekorden på arten.

Lomrepers, jada! (Foto: Endre Hopland/OHH).

Lomrepers, jada! (Foto: Endre Hopland/OHH).

Deretter kom et bra napp og omsider god motstand, og etter hvert kunne jeg trekke en bra lomrepers på 880 gram opp i håven. Snakker om real guiding! Da pakka vi sammen, og etter noen timers biltur parkerte jeg hjemme rett over midnatt.

 

ROGALAND

Ny regnlauepers etter 10 år

Heten denne sommeren tok som kjent ingen ende, så kortbuksa hadde en like selvsagt plass i bagasjen også på årets andre solotur i slutten av juli. Jeg trilla hjemmefra klokka 0940, tok ferga over fjorden og la inn en stopp på regnlaue-plassen i Tvedestrand.

Det har jeg gjort flere ganger siden Leif og jeg tok arten i 2008, men regnlauene har ikke vært i bekken noen av gangene. Men nå var de endelig det. Så jeg rigga opp matchstanga, satte på søkke og krok i størrelse 21 og satte på en bitteliten markbit.

Bra med fisk her, men store var de ikke.

Bra med fisk her, men store var de ikke.

De var mye særere enn jeg kunne huske. De var kjapt frempå med et raskt lite lugg på markfragmentet, men tok ytterst sjelden agnet ordentlig i munnen. Jeg byttet til rekefragment uten at det hjalp noe. Deretter ble det mindre krok. Jeg tok skrittet helt ut og satte på den nest minste tanago-kroken. Det hjalp, men det ble aldri lett. Jeg holdt på i en time og fikk bare opp 6 stykker. Da var jeg passe lei, men persen var i boks (fra 1,6 i 2008 til 1,8 gram i 2018…det fikk være nok), så jeg pakka sammen og dro videre. Jeg fikk iallfall strekt litt på beina.

Pers er pers - selv om en 0,2 grams økning aldri kan sies å være mye

Pers er pers – selv om en 0,2 grams økning aldri kan sies å være mye

En benstrekk ved gjørmebekken

Neste stopp ble i Vanse ved Farsund. Jeg ville sjekke innløpsbekken til Nesheimvannet for å se om det var passende habitat for sandkryperen, og det virka som en god plan for en benstrekk igjen. Bekken var imidlertid temmelig ubrukelig for sandkryperen. Stillestående, gjengrodd og stappfull av – jeg tok en på krok for å se hva det var – bittesmå trepiggete stingsild.

Jeg tenkte litt på å prøve en annen plass, men klokka var mer enn nok. Så jeg dro til John-Olav Florø-Larsen, en ikke helt ukjent artsfisker i Tananger. Der ble det iallfall ikke noe mer fiske. Vi ble sittende og skravle bort kvelden.

To nye arter på to timer!

Første mål for fredagen var langhalet langebarn. Vi dro ut i Hafrsfjorden med en 13 fots Askeladden, etter en del styr med å finne ut hvor båten faktisk lå. Det var en del vind, men for en gang skyld var det faktisk greit. Temperaturen lå på smått fantastiske 34 grader i skyggen og vi satt ute i stekende sol!

???

Det gikk veldig lett! Jeg fikk arten – nummer 121 – før JOFL hadde rukket å slippe ned, dagens største på 23 gram. Så fort kunne jeg jo ikke gi meg, så jeg tok 2 til og JOFL 4 før vi ga oss halvannen time senere. Ellers en del sandflyndrer og ei lita hyse.

Art nummer 121!

Art nummer 121!

Kul sak!

Kul sak!

Dermed var det god stemning i båten da vi kjørte bort til Hafrsfjordbrua. Det hadde vært masse sild og brisling (som jeg mangler) der noen dager før, men på inngående strøm. Nå var den utgående, vi prøvde litt, men de var ikke der. På bunnen innafor brua var det imidlertid sandbunn på 10 meters dyp, og brått var det fisk på. Opp i båten dro jeg 3 storsil og vips dermed art 122 og stor jubel! 37,5 gram på den største. Det var langt større enn hva JOFL hadde fått tidligere, så han tok over stanga og satte pers han også.

???

Art nummer 122!

Storsil.

Storsil.

Dermed var dagens fellesfiske over etter en fisketid fra 1430 til 1800. JOFL dro på 50-årslag, jeg dro til en molo for å fiske meg utover natten etter små rare arter.

Varmeste natta i manns minne

Jeg begynte med å kravle rundt og kikke i sprekker mellom steinene, for å forsøke å finne ny pers på tangkvabbe. 5 minutter tok det, så satt en på 24,8 gram. Ny pers! Etter 15-20 minutter til og noen dvergulker og en bergnebb kom nummer to, 28,4 gram og ny pers igjen.

Den største tangkvabba i solnedgang. Hjemme er det mest elg i solnedgang.

Den største tangkvabba i solnedgang. Hjemme er det mest elg i solnedgang.

Men så kom fire slukfiskere og begynte å dure rundt der jeg kravla. Jeg rykka derfor lenger inn på moloen. Etter halvannen time var bena støle, og jeg innså at det ikke var så mye gøy å finne der. Mørket var jo på gang, så jeg begynte å rigge paddetorsk-stenger i stedet. Etter en trivelig prat med en hundeluftende fridykker i 45 minutter, satte jeg ut tre stenger rundt klokka 2300. Det var litt tidlig tydeligvis, da berggylt, ulke og ål kjapt kom på land. Deretter ble det stille.

Etter en time var jeg lei av at det var stille, så jeg flyttet stengene. Det hjalp, og jeg fikk paddetorsk på 280 og 370 gram. Ikke pers, men artig å få target, og jeg har jo heller ikke fått mer enn fire av arten tidligere.

17-27-7-18 (11)

Fra klokka 0100 ble det temmelig stille. Etter en knapp times stillhet, men fantastisk vær, kortbukser og 25 grader midt på natta, begynte jeg å kikke etter hårvar. Jeg hadde ikke gått mer enn 10 meter i steinrøysa før jeg fant den første. Men jeg hadde ikke verken småfisk eller reke. Jeg løp av gårde til håven og lyktes til slutt med å finne en liten tangkutling. Vel tilbake var (ikke uventet, egentlig) varen vekk.

Men jeg trengte ikke gå mer enn 10 meter til før den neste ble funnet. Ned med kutlingen og fisken viste interesse, men den foretok bare et par skinnangrep før den ble mer og mer uinteressert. Jeg så den ikke var så stor, så jeg tenkte at her må det strandreke til. Ut og lete med håven igjen. Det var ikke lett, men til slutt fikk jeg tak i en på 2 cm. Og fisken var fortsatt der da jeg kom tilbake. Ned med reka, og nå tente varen. Jeg så den begynte å dirre med finnene før den hogg på varvis, og vips var fisken min (66 gram).

Jeg gikk og fanget en reke til før jeg lette videre, nye 10 meter og ny var, men denne rakk jeg ikke fiske på. Så var det vel 20 meter før den neste dukket opp, denne var mye mer interessert og hogg temmelig snart. Hårvar nummer to (50g) og jeg følte at koden var knekt og dette var gøy!

Hårvar x 2. Jeg hadde bare fått en eneste tidligere, så dette var stas.

Hårvar x 2. Jeg hadde bare fått en eneste tidligere, så dette var stas.

Men nå var klokka 0245 og vi skulle fiske dagen etter så jeg dro hjem.

 

Pers på storsil, men feilkroket brisling

Vi var trege om morran på lørdagen. Dog av litt forskjellige årsaker. Jeg var sliten etter mye frisk luft og fiske, mens JOFL nok var mer preget av en sen aften med sosialt samvær…

Dagens første mål var å sjekke om det var noe brisling i strømmen innafor Hafrsfjordbrua. Det var det ikke. Derimot var det stimer med storsil å finne igjen. Jeg forbedra persen til 39,5 gram og JOFL fikk en enda større på over 50 gram.

Neste punkt på lista var et forsøk på rødknurr og småsil. Da måtte vi ut på Nordsjøen. Men vel i havna krydde det av brisling. JOFL fikk en korrekt kroket på tredje kastet, selv om de ikke akkurat var superinteresserte. Jeg kastet og kastet, men klarte bare å kroke en i halen med hekla. Og tiden løp litt fra oss, det var meldt skikkelig uvær på vei inn om bare noen få timer. Vi måtte derfor dra av gårde.

I realt uvær på havet

Vi var i gang med driftfiske etter rødknurr rundt klokka 1800. Dessverre hadde en nisse fylt opp mesteparten av godplassen med krabbeteiner, så det var vanskelig å få fisket de rette plassene. Vi fikk også anti-gleden av å dra opp en av teinene som en krok fikk hektet tak i. Det er ikke gøy. Vi ga forsøket halvannen time, fikk en del sandflyndre, torsk, hvitting og vanlig knurr, men ingen røde.

Uværet nærmet seg nå fort fra sør, så skulle vi rekke et forsøk på småsil måtte vi dra videre. Vi rakk imidlertid ikke mer enn å slippe ned ett minutt eller to før været var over oss. Og det var litt av et vær! Vindkast langt over 20 m/s, høljregn, lyn som slo i vannet rundt oss og halvannen meter bølger. Bra at skipperen var godt kjent, og båten var med hytte og i bra stand. Det ble en i overkant spennende tur tilbake og vi var ikke trygt i havn før etter en drøy time. Jeg tok ingen bilder, med god grunn…

Der var brislingen fortsatt så jeg kasta litt til i torden og regn, men ikke pokker om den ville ha. Møkkafisk!

Vi dro tilbake og skiftet til tørre klær, tok en matbit, og lot regnet roe seg. Klokka 0000 tok vi en liten runde i noen havner for å kikke etter fisk, men regnet hadde vært så kraftig at vannet var blitt blakket. I etterpåklokskapens navn skulle jeg vel bare blitt i brislinghavna og kasta til jeg fikk en riktig kroket. Menmen, det kommer vel en ny sjanse en gang.

Ingen liten fløyfisk, bare små vanlige

Den siste dagen var målet liten fløyfisk i Lysefjorden. JOFL ga meg ikke helt formidable 10% sjanse til å lykkes, han hadde hatt med tre andre som ikke hadde fått noe de siste ukene. Klokka 1200 slapp vi, og deretter var det ut med slep med rekefragmenter og 14-kroker.

20-Lysefjorden 29-7-18 (4)

Det kom en del vindkast, men dreggen satte seg, og vi ble liggende i samme område til 1730. Da måtte vi gi oss. Jeg skulle jo hjem igjen samme dag. Spenningen var rimelig høy hver gang det var napp. Det var imidlertid ikke ofte. Det ble fire vanlige fløyfisk og ei sandflyndre på oss. Jaja, jeg prøvde iallfall, og nå vet jeg hvor de bor.

Lysefjorden er en vakker fjord!

Lysefjorden er en vakker fjord!

Vi satte ut båten i Hafrsfjord igjen, stakk innom brisling-havna og konstaterte at den var vekk, og klokka 2030 var jeg på veien. Bortsett fra et dieselstopp i Ålgård kjørte jeg hjem i ett strekk, og det var rimelig digg å sette bilen utenfor fiskekjelleren klokka 0450:)

 

Så, jeg har sagt det før, men takk til dere alle for flotte dager i sørvest sommeren 2018!

Posted in Saltvann Tagged with: , , , , , , , , ,

Arkiv

  • 2018 (5)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)