Ole-Håkon’s fiske i 2018: 5. Ferskvannsfiske på Østlandet del 1

Det ble ikke all verdens ferskvanns-sesong for min del i 2018. Den tørre sommeren skal ha en del av skylden for det, da ingen plasser fungerte som vanlig i juli. En viktigere årsak var nok imidlertid litt for mange andre aktiviteter (inkludert noen lengre saltvannsfisketurer, må sies). Men det ble ikke verre enn at ferskvannsfisket får to deler.

Årets beste ferskvannsfisk for min del.

Årets beste ferskvannsfisk for min del.

 

STAM

Det ble 5 turer på tre forskjellige plasser etter stam i 2018. Blant karpefiskene synes jeg stammen er blant de kuleste å fiske etter. Ikke minst blir den stor og kjemper riktig bra, men den er også veldig grei å legge en ikke alt for lang kveldstur etter. To-tre stenger og en neve pølsebiter og så er du i gang, og har du kvelden så kan du plutselig få kontakt med en storing. En av årets turer skilte seg godt ut…

Etter noen hektiske uker trosset jeg vinden en dag mot slutten av juni og tok turen til Glomma. Stammen er kjent for napp som synes selv i storm. Jeg var i gang rundt 2000, og stammen var på fra starten av. Det rant på greit med fisk på inntil rett over kiloen. Det var begynt å mørkne og jeg hadde akkurat kroket enda en mindre stam, da jeg i øyekroken så at stanga til venstre for meg vippet opp og ble dratt over stanghvileren. Før jeg hadde fått satt fra meg stanga, hadde stanga stoppet med snella mot stanghvileren og bremsen gikk mens fisken dro ut snøre. Jeg løftet stanga og det bare gikk videre, anslagsvis 30 meter før det stoppet opp og var tungt langt nede i strømmen.

Det var åpenbart bare å følge etter, for fisken hadde ingen planer om å komme til meg. Vel nede der fisken sto kjente jeg at snøret hang i bunnen. Skitt. Jeg holdt presset og beveget stanga hit og dit, og etter et veeeldig langt minutt kjente jeg igjen at jeg hadde direkte kontakt med fisken. Den gikk fem meter oppstrøms og lot seg sakte presse innover til kanten. Jeg kjente tunge rist på hodet, og det kom to nye utras før fisken gikk 10 meter nedover. Så var det å presse den oppover igjen. Innom gresskanten, litt fast i bunnvegetasjon (og jeg rakk å bli nervøs igjen), og så løs igjen. Rist på hodet, lite utras, press igjen. Det var drøy fisk, og jeg så stamfinna i overflaten.

Det tok vel 10-15 minutter før fisken var så sliten at den lot seg dra over håvkanten. Den var tung ja. Ny pers etter 14 år?

Lengden ble målt til 59,5 cm, men den var utgytt, så jeg ble i tvil om dette ville holde til å slå fetfisken fra 2004 på 2650 gram og 56,5 cm. Nei, det var ikke nok. Men 2560 gram var min nest største stam noen gang og det var mer enn nok til bredt glis og jubelrop.

Årets beste ferskvannsfisk for min del.

Årets beste ferskvannsfisk for min del.

Etter dette kom det noen flere fisk og rett over 2300 kom en friskus på 1770 gram og 52 cm. Men den siste timen frem til 0015 var det ganske stille. Totalt ble det 15 stam. Ingen kjedelig kveld!

 

SØRV og GJØRS

Skinnerflo er ikke hva det en gang var hva gjelder meitefiske etter sørv. Men det er like mye gjørs der som det alltid har vært. Ketil Rukan fra Skogbruksmuseet på Elverum trengte gjørs, sørv og flire til akvariene der, dermed var jeg aldri i tvil om hvor vi kunne skaffe den.

Jeg hadde fryktet i overkant sol og varme, men mye vind og noen skyer gjorde det levelig. Jeg rigga en duppstang til agnfiske, en feederstang til sørv og tre stenger til gjørs. Sørvfisket var bra, masse fisk på 3-400 gram, dvs. veldig lite tullenapp og god uttelling på tilslagene, men dessverre ingen større. Bare en og annen mort og flire.

Marius i fosterstilling, mulig myggen var på vei...

Marius i fosterstilling, mulig myggen var på vei…

Marius dukka opp ca 1930 og supplerte mine tre gjørsstenger med ytterligere en. Så hadde vi det temmelig fint inntil vinden ga seg 2130/2200. Da kom hordene med mygg. Vi holdt de rimelig i sjakk med skallklær, netting og myggmiddel, men det var årets første tur for meg med fullt myggangrep, og det er alltid litt nedtur.

Vakkert var det, men jeg kan love at myggen gjør sitt beste for å ødelegge stemningen.

Vakkert var det, men jeg kan love at myggen gjør sitt beste for å ødelegge stemningen.

Gjørsfisket var ikke nedtur! I løpet av kvelden hadde jeg 11 run som ga 8 gjørs og ei gjedde på land, i tillegg til litt småpelling. Det dro på fra 2100 og dermed gikk hele sørvfisket litt ut på sidelinja, men gjørsen til akvariet hadde altså prioritet. De to største veide 1800 og 1720 gram, ellers var det et par rundt kiloen, mens de fire siste var 3-400 gram. Marius hadde det ganske stille på sin gjørsstang helt til den siste halvtimen, da han først missa ett napp, og så dro opp en fin gjørs på 2190 gram.

Fin gjørs på Marius.

Fin gjørs på Marius.

Vi pakka sammen i mygghelvete klokka 2330, ganske godt fornøyde. Gjørsfisket leverer actionmessig der, og den generasjonen sørv som nå er 3-400 gram skal bli veldig spennende å følge i årene fremover – de er mange og i veldig god kondisjon!

SUTER

Marion og kompisen Eirik ville til sommarland i Bø. Vi var på plass 10 minutter før åpningstid 1000. Jeg så de vel inn, deretter var det bare å dra sørover. Jeg hadde fått syv nye mulige suterplasser fra kollega Bjørn-Erik i NJFF Telemark. Når jeg først skulle fiske suter der på “feil” tid av døgnet, kunne jeg i det minste sjekke ut nye plasser. Den gamle føles temmelig slitt ut, og i tillegg er det jo en badeplass, noe som virket ganske inoptimalt på en dag med sol og rundt 30 grader…

Etter et toalettbesøk på Fargerike med tilhørende prat om gjedde, fiskesperrer og ørret (jaggu), dro jeg til førstevalget mitt. Og der ble jeg. Jeg fora opp noen plasser og satte ut 5 stenger. Deretter var det bare å finne frem medbrakt bok, og kline seg inn med masse solkrem. Skygge var det nemlig ikke der. Etter hvert fylte jeg jevnlig capsen med vann og dyppa t-skjorta i elva for ikke å tippe helt over i sola.

5-Østeråa 20-7-18 (1)

Til selve fisket: det var som forventet temmelig trått. Men rett før klokka 1300 kom to fisk svømmende inn på swimen nærmest meg. Det tok ikke lenge før snøret begynte å stramme seg på stanga. Snart var det suterfight, og til slutt fin suter på land på 2350 gram og 53 cm. Suksess, det var det jeg hadde turt å håpe på.

Det var noen år siden sist suter, så det var et gledelig gjensyn!

Det var noen år siden sist suter, så det var et gledelig gjensyn!

2350 gram = helt innafor.

2350 gram = helt innafor.

Den andre fisken ga beng i at den første ble kjørt og landet, så det var bare å plassere agnet på samme sted igjen etter å ha lempet den første i karpesekken. Fast fisk nummer to, denne gangen en hannfisk på 1840 gram. Deretter ble det stille resten av dagen, bortsett fra en liten abbor.

Klokka 1830 måtte jeg reise nordover igjen for å hente to solsvidde ungdommer. Jeg tipper det var mengder med suter på fiskeplassen min fra klokka 2100 og utover….

 

VEDERBUK og FLIRE

Årets vederbukfiske i Sarpsborg ble det ikke mye ut av. Kun to sene kveldsturer og veldig lav vannstand, ga mengder med flirer på plassen. Det kunne jeg levd med om ikke det var for at de var temmelig små. Men det er jo alltid en større en.

Motivasjonen for den første turen var først og fremst at jeg var nysgjerrig på hvordan plassen var på så lavt vann som 300 m3/s. Det var så enkelt som litt lavere vannstand og ganske mye mindre strøm. Frem til klokka 2230 var morten i støtet. Så begynte noe annet å nappe. Det var flire, mengder av flire. Jeg holdt ut til 0145, da hadde jeg fått 14 flirer fra 200-390 gram.

Den andre turen var en stopp på vei hjem fra et jobbmøte i Onsøy. Etter sånne møter har det nesten blitt tradisjon med litt fiske for å roe huet. Jeg ville egentlig ut med vindu, men det ville ikke været – med mye vind fra SV, noe som er helt feil i Østfold. Så da pakket jeg for en ny sjekk på Tarris. Fortsatt like mye flire og mort og like lite annet?

Svaret var ja.

På drøyt to timer ble det hele 21 flirer og 5 mort. Alle flirene, unntatt en, veide fra 410 gram og nedover. Men den ene var 750 gram og 39 cm. Den fjerde største jeg har fått noen gang faktisk.

Meget bra trøstefisk, når jeg egentlig heller ville hatt vederbuk eller brasme for den saks skyld.

Meget bra trøstefisk, når jeg egentlig heller ville hatt vederbuk eller brasme for den saks skyld.

Men da er det vel sånn det er der når det er lite vann i juli/august da.

 

FYLKESSEKRETÆRSAMLING I ØSTFOLD

I midten av juni kunne jeg ønske mine fylkessekretær-kolleger fra hele landet velkommen til Østfold; fra Finnmark i nord til Agder. Hovedsamlingen var fra tirsdag til torsdag, men noen kom allerede mandag.

På mandag kveld satte de tre først ankomne og meg kursen mot Glomma og stam. Det ble dratt mer bom en treff på tilslagene av de guidede, men det kom nå 5 stam opp på bredden, den største på 1420 gram. Og stemningen blant deltagerne var upåklagelig. Vi testet både bunnmeite med pølse og flytebrødfiske, og begge metoder leverte. En fin start. Det ble en sen kveld før deltagerne kunne tørne inn på Jonsrud.

Per Rune Stav, fylkessekretær i Akershus, med kveldens største.

Per Rune Stav, fylkessekretær i Akershus, med kveldens største.

På tirsdagen plasserte jeg meg i en stol på bredden av Øymarksjøen, med diverse meitestenger klare til bruk. Folk kom spredd utover dagen, så det var greit med en landbasert velkomstkomite, men jeg hadde dyktige guider som tok med gjestene på skift i hver sin båt. Morten Martiniussen og Jørgen Ødmann Andersen = mye kompetanse om predatorfiske!

Basecamp.

Basecamp.

Morten og Jørgen klargjør båtene.

Morten og Jørgen klargjør båtene.

Fisket var tregt til å begynne med for båtfolket, men det tok seg opp utover dagen. Det ble vel til slutt 15 gjedder (største 5 kilo), og cirka 15-20 abbor (største 700 gram). På land var det ikke all verdens action, men mange fikk notert laue på artslista. I tillegg noen mort og abbor. På kvelden ble vi servert vilt og fisk fra Østfold av Markus Nagele fra restauranten Majoren i gamlebyen i Fredrikstad.

På onsdagen, etter noen faglige innlegg, kjørte vi tur-retur Sandesund i Glomma i Sarpsborg ut til Kjøkøya i Glomma-munningen med fiskeskøyta Fossen V stødig ført av kaptein Gunnar Fossen Larsen. Det ble den utrolig flott tur i et fantastisk vær, og en temmelig unik opplevelse for deltagerne.

13-Glomma Sandesund-Kjøkøya-Sandesund 13-6-18 (11)

15-Glomma Sandesund-Kjøkøya-Sandesund 13-6-18 (20)

16-Glomma Sandesund-Kjøkøya-Sandesund 13-6-18 (25)

17-Glomma Sandesund-Kjøkøya-Sandesund 13-6-18 (26)

18-Glomma Sandesund-Kjøkøya-Sandesund 13-6-18 (27)

Det ble litt fiske på veien også. Vi prøvde både jig og sluk nede i utløpsområdet, men uten alt for mye action. Det ble en av hver av sjøørret, torsk, sei og makrell.

Undertegnede i fokusmodus på båttaket (foto: Per Rune Stav).

Undertegnede i fokusmodus på båttaket (foto: Per Rune Stav).

På kvelden var det gjørsmeite i Tunevannet og pizza på bredden. De som ville kunne fiske så mye laue og mort de ville, og i tillegg en og annen sørv. Gjørsen var hovedmålet, men det var ikke det helt store. Noen napp, to små på land. Ellers ble det også tatt noen gjedde og abbor.

19-Tunevannet 13-6-18 (5)

FS i Vestfold, Øystein Cock Rønning, med en av kveldens to gjørs.

FS i Vestfold, Øystein Cock Rønning, med en av kveldens to gjørs.

På torsdagen skulle vi egentlig inn i Degernesfjella, men været ble riktig utrivelig og alle var slitne så det ble en litt roligere formiddag før alle dro hjem igjen.

 

Posted in Ferskvann Tagged with: , , ,

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)