Ole-Håkon’s fiske i 2018: 6. Saltvannsfiske på Østlandet

Mesteparten av mitt saltvannsfiske på Østlandet i 2018 har blitt gjennomført ikledd vadebukser og kikkende gjennom et vindu. Jeg har aldri tidligere brukt mer tid på piggvar enn i 2018. Etter hvert har jeg fått temmelig god oversikt over hvilke plasser som fungerer når, og dermed blir det ytterst sjelden tur uten å finne var. Størrelsen på fisken, og om de faktisk tar agnet er en helt annen sak. Utover kikkfiske har det blitt en tur etter tangbrosme på hjemmebane, og tre gode dager på hytta i Halden på artsjakt fra båt.

5-Piggvar 4840g-60.5cm 22-11-18 (8)

 

VINDUFISKE ETTER VAR

Høstens store fiskemål var å få en stor piggvar. Persen min er på 3810 gram fra september 2014. Det var imidlertid ikke før høsten 2017 jeg gikk målrettet inn for varfiske. Målrettet fiske gir alltid best resultater. Da ble det en fin rekke matfisk med de største på 2420 og 2340 gram.

13 vadekvelder ble det i løpet av høsten 2018. Det er mange fordeler med kikkfiske på natta for min del. Siden fisket gjerne foregår godt utpå kvelden, rekker jeg både jobb, en løpetur, middagslaging og diverse andre gjøremål i heimen før dagen rundes av med fiske. I tillegg er det faktum at det er mye god trening i å gå noen kilometer i havet et par ganger i uka. De gangene man får fangst er det skikkelig høykvalitets matfisk. Ikke minst er det selvfølgelig spennende, og å se en piggvar hugge på agnet er noe man blir hekta på etter å ha sett det en gang.

 

Varer er rovfisk fra start

I september hadde Jørgen og jeg en fin kveld. Vi fant 2 var over minstemål og fikk begge (2400 på Jørgen og 570 på meg), og fant også fire bittesmå var. Jeg fiska på alle fire for å se om de ville, og 3 hogg faktisk (2 på kutling, 1 på strandreke). Den minste var faktisk kun 4 (!!) gram – og den slukte en bitteliten kutling. Det er fascinerende at de er fullblods rovfisk allerede ved en så liten størrelse.

Den minste varen jeg noen gang har fått på agnfisk - og den hogg like aggressivt som en trekilos!

Den minste varen jeg noen gang har fått på agnfisk – og den hogg like aggressivt som en trekilos!

Årets første bra piggvar

Det var endelig vindstille ved kysten. Lene var i Tyskland, men ungene sa det var greit jeg tok en tur, og bestemor var tilgjengelig på telefon. Så klokka 2100 satte jeg vaderne i vannet.

Jeg hadde nok håpet på enda bedre forhold, da det var både litt bølger, en trekk som laget krusninger og litt grumsete vann, i tillegg til høy vannstand allerede 5 timer før flotoppen, men heisann, det kunne vært langt verre. De siste ukenes høststormer hadde herjet godt, jeg kjente stedvis knapt igjen strendene, med steiner der de ikke hadde vært synlige før både her og der. Antageligvis hadde de vel vært der, men nå var sanden de hadde ligget under skylt vekk.

På en knapp time på den første stranda fant jeg kun en halvkilos slettvar og den var sur. Vannet var merkbart kaldere enn sist, så jeg savnet etter hvert en stillongs til. Da var det greit å gå til neste strand og få igjen varmen på veien.

Her var bølgene litt mindre, men vannstanden enda høyere. Det siste som forventet siden det flødde bra. Etter drøyt 20 minutter fant jeg det jeg lette etter: en bra piggvar liggende på ca. 70 cm dyp.

Jeg prøvde med stor sild, men nei. Jeg prøvde med liten sild, men nei. Jeg prøvde med sandkutling, men nei. Jeg prøvde med en mikrohorngjel, men nei. Pokker! Nå hadde det gått 10-15 minutter, men intet fikk plata der nede til å gjøre noe annet enn å bevege øynene. Den stakk i det minste ikke av.

Det var bare å begynne med stor sild igjen, den syntes jeg så best ut selv. Etter et minutt eller to begynte varen å bevege seg litt, og den løftet hodet mot silda med “suttebevegelser”. Hmmm, var den i ferd med å bli sur eller sulten? BANG! Der hogg den, jeg ventet 3 sekunder og slo til, og vipps kom kroken opp av vannet. Nei!

Men varen stakk ikke. Den bare tygde fornøyd nedpå silda den akkurat hadde fått tak på, og jeg lirka på en ny på kroken. Etter et minutts risting, løftet den hodet igjen og begynte å sutte litt, og så: BANG! Denne gangen ventet jeg 20 sekunder og så den svelge før jeg satte tilslaget. Dermed var det fast fisk. 2-3 utras og så i håven. Jeg ble skikkelig glad, og gikk i land for avkroking, avliving og noen ordentlige bilder. 2350 gram og 49 cm, og dermed akkurat min 3de største av arten.

2350 gram og 49 cm og fornøyd fisker!

2350 gram og 49 cm og fornøyd fisker!

Kjempepiggvar på Jørgen

Utover i slutten av oktober kom en kveld med fine forhold i fjorden igjen. Jeg var imidlertid booket opp på jobbmøte på kvelden. Nåja, intet som ikke kan ordnes med litt planlegging og lite søvn. Møtte Jørgen i Særp etter møtet og klokka 2300 var vi i fjorden.

Det skulle bli en kveld der Jørgen fant det som var å finne og jeg ikke fant noe. Først fikk Jørgen en piggvar på 860 gram. Deretter fant han en fin piggvar på 2 kilo pluss, men den var sur. Deretter fant vi ikke mer før helt på slutten da Jørgen igjen kom på en ordentlig stor piggvar. Den lå på under 30 cm dyp, og jeg kom bort for å kikke på den før Jørgen senket en agnsild ned i vannet med fristende bevegelser. Etter ca. 5 minutter hogg den plutselig, og snart sprutet vannet høyt foran Jørgen da varen med hoderisting prøvde å fri seg fra kroken. Jørgen dro imidlertid ganske snart fisken i håven, og kunne dermed notere seg for en strålende pers: 4110 gram og 56 cm!!

Jørgen med knallbra piggvar på 4110 gram!

Jørgen med knallbra piggvar på 4110 gram!

Endelig en real piggvar, med perfekt dramaturgi

Mot slutten av november var det var meldt rolig vind, kun 1-2 m/s, men minusgrader. Vel fremme ved sjøen var vannstanden den laveste jeg har sett der, men vinden og bølgene var langt mer påtrengende enn forventet. Jeg fant ingen var på den første stranda, og gikk til neste. Der var forholdene enda mer slitsomme. Bølgene var de samme, men vinden tok mer, iskald tåkevind på 3-5 m/s. Ganske kjipt, og etter å ha gått hele stranda en gang var jeg temmelig lei. Ikke fant jeg noe heller. Dette var ikke noe gøy. Jeg kom til å tenke på ei lita strand et lite stykke unna, syntes det var for galt å gi seg etter en drøy time, og bestemte meg for å prøve.

Vinden var markert roligere der, og humøret steg. Snart fant jeg også en var, den var dog bare 10 cm. Bare å se en liten en bidrar imidlertid til at trua øker litt.

Helt på slutten av stranda, når jeg begynte å innse at dette kanskje ikke førte noen vei, så jeg at sandmønsteret på bunnen ble brutt av en større, rundere form bare en halvmeter foran meg. Et kjapt sveip med lyset avslørte et solid varhode!

Vekk med lyset, på med større krok og ei 15 cm lang sild. Ned med den i vannet, men den ville flyte! Det så absolutt ikke bra ut, den halvfrosne silda fløt opp-ned og var umulig å gi noen fristende bevegelser. så jeg trakk den opp igjen bare sekunder etter at jeg nådde piggvarens hode. Jeg rakk å se at piggvaren var stor iallfall, det var det ingen tvil om!

Jeg fant ei ny sild i samme størrelse, og den var ikke så hypp på å flyte. Dermed var det bare å riste forlokkende 4-5 cm over piggvarens øyne. Jeg rakk ikke å presentere agnet mer enn 10 sekunder før det smalt. BANG, og agnfisken var vekk mens piggvaren lå akkurat som før, bare litt mindre dekket av sand. Vanligvis bruker jeg å vente med tilslaget til varen gjør noen slukebevegelser med hodet, men så skjedde ikke. Jeg strammet snøret og merket at det hang i mot inni kjeften til varen. Jeg nølte litt, før jeg kom til at det bare måtte være å prøve et tilslag.

Da jeg satte tilslaget og begynte å løfte fisken, ble det en real bøy på ismeitestanga. Dette var tung fisk! Men den kom opp fra bunnen, og så startet hoderistingen. Vannspruten sto mens jeg dro fisken innover mot land, inn mot rullesteinene. Vel inne over steinene var det bare å dytte fisken bakfra inn på trygg grunn, og deretter utbryte et skikkelig jubelbrøl. Dette måtte være ny pers!

Den gamle persen fra 2014 var på 3810 gram og 54 cm. Denne var 60,5 cm lang, og dermed var jo spørsmålet bare hvor mye større den var? Joda, 4840 gram og mer enn en kilo forbedring av pers!

Ny pers! Målet er oppnådd!

Ny pers! Målet er oppnådd!

Etter dette fikk det holde for kvelden. Jeg tok en rekke bilder og var høy på adrenalin. Og det kom til å vare lenge!

 

KYSTMEITE

En eneste kystmeitetur på Østlandet fra mai til desember 2018 sier det meste. Vi er ikke akkurat kystmeitefylke nummer en i Norge. På den annen side så har jeg mange rare planer i hodet, de ble bare ikke gjennomført i år. Femtrådet tangbrosme fikk æren av å være målarten på den ene turen.

Jeg var litt trøtt etter natta før, men de meldte for pokker 1-3 m/s ute på Hvaler, så jeg tok et avslappende pass fra 2130-0030 for å se om det lot seg gjøre å lande noen 5TTB også i 2018.

Først ble det de obligatoriske ulkene opptil drøye 150 gram som alltid står der, og så roet det seg. En 100 grams torsk dukka opp 2230, og den ble kjapt sluppet ut igjen.

Klokka 2320 nappa det friskt i 5 sekunder på den ene stanga. Så ble det stille. Jeg venta litt før jeg dro opp og der satt jammen en 5TTB på 81 gram og 21,5 cm. Oppdrag utført.

Tangbrosmer er kule fisker!

Tangbrosmer er kule fisker!

BÅTFISKE

For en gangs skyld var det er fin rekke dager med lite vind da jeg var på hytta i Røsneskilen i Halden i juli. Det bruker alltid å blåse masse der, og det er jo litt slitsomt når man skal fiske. Enda verre er det når man skal fiske med små kroker og små agn etter arter som man vet finnes der, men ikke har fått. Men i år fikk jeg altså tre gode økter i lite vind og godt vær med småkroker oppdregget på dyp fra 20-75 meter. Så er det en helt annen sak om det ga så mye av det jeg drømte om…

Leif var på plass på tidlig søndag morgen. På vei ut tok vi en liten stopp for å kikke litt på en flokk med hvitkinngås.

7-Hvitkinngås Røsneskilen 15-7-18

Vi ankra opp på cirka 75 m dyp klokka 0645. Fine forhold med skyet vær, anstendig varme og lite vind. Vi gikk for hovedfokus på småkroker, agna mest med strandreke, men brukte også mark og rosa reke, pluss litt makrell og større kroker. Det begynte ganske bra med både mini piggskate og kloskate i båten i løpet av et par timer. Ellers ble det hvitting, sandflyndre, hyse, øyepål, knurr og rødspette. Intet av nevneverdig størrelse. Også noen makreller som hekta seg på under nedslipp da.

Kloskate

Kloskate

Kloskate

Piggskate

Piggskate

Rundt klokka 1200 begynte det å blåse mer, og slimålen begynte å spise det meste vi slapp ned, så vi gikk inn på cirka 40 meters dyp og prøvde der. Bunnen endret seg fra mudder til mer steinete, og dermed kom sypika, noen bergnebb og en liten sei. Klokka 1345 pakka vi sammen, da tulla både vind og strøm pluss stor båttrafikk til det meste.

Stein skulle komme og ta sin art nummer 101 på tirsdags morgenen. Det var usedvanlig mye leirkutling ved hytta, men de var også usedvanlig små. Så jeg testa med tanago-kroker mandag kveld. De var så glupske at det betød ingen ting om de veide 0.2-0.3 gram. Jeg fikk tre leirkutlinger og en mikro svartkutling på 5 minutter. Da skulle det vel gå greit neste dag.

Så da Stein ankom tidlig neste morgen brukte heller ikke han mer enn 5 minutter på å sikre seg ny art.

Stein jakter på leirkutling.

Stein jakter på leirkutling.

Og der var den i boks!

Og der var den i boks!

Dermed kunne vi ta turen ut på sjøen. Mer småkroker, mer strandreker, nye plasser. Det var litt ustabil vind denne morgenen, så vi starta i bunnen av en bratt skråning på cirka 70 meters dyp. Vi fikk hvitting, sild, hyse, makrell, sandflyndre og øyepål. Altså ikke det helt store.

Stein slet med å få opp dreggen da vi skulle flytte oss. Jeg syntes det var rart at han var så mye slappere i armene enn Leif, men etter hvert kom ei blåse opp ved siden av båten. Aha, han dro på litt mer enn dreggen. Jeg hang meg med og kjente jo raskt at dette var tungt. Opp kom ikke en, men hele tre sjøkrepsteiner. Redskap som sikkert var satt grunnere, men hadde ramla ned på dypere vann og gått tapt. Etter å ha dratt opp alt sammen la vi det ut igjen på cirka 15 meters dyp, slik at fiskeren forhåpentligvis fant det igjen (det var merket med navn). Det tok uansett opp halve båtens plass, så vi kunne ikke kjøre videre med det.

Deretter prøvde vi oss inne ved Hummerholmen ved munningen av Iddefjorden. Vi fikk imidlertid bare småtorsk, sandflyndre, ulker og bergnebb (når vi mista grepet på bunnen og drev inn mot steinbunn). Vi var vel der halvannen time eller så og fiska på 25-35 meters dyp.

Vi avslutta dagen med halvannen-to timer på 35 meters dyp utpå mudderflata i Singefjorden, det ble ikke det helt store der heller. Mer sandflyndre og hvitting og en knurr. Da var det 32 grader og stekende sol og vi var tomme for drikke…

 

Et par dager senere var det meldt enda en stille morgen, så jeg tok turen ut alene . På vei ut lå en fiskand med unger i fred på stranda før båttrafikken hadde satt i gang.

14-Siland med unger Røsneskilen 19-7-18 (2)

Jeg la dreggen i en ravinedal på 60 meters dyp og hadde trua. Forholdene var strøkne, blikkstille, sol og verken bølger eller båter, men det var knapt fisk der. Kun tre hvitting og 2-3 tapte napp på tre timers fiske. Merkelig.

15-Singlefjorden 19-7-18 (5)

Så jeg dro innover på mudderflata mot et skjær og la meg til på 25 meters dyp. Der var det heller ikke mye liv. Det ble noen få sandflyndrer, ellers intet.

Nå ble det både vind og bølger, så jeg kjørte innover, men tok en stopp på 15 meters dyp på sandbunn og droppa dreggen der. Masse små sandflyndrer, ei ulke og to små rødspetter ble resultatet. Jaja. Jeg ga meg klokka 1300, da begynte dreggen å slippe taket i all vind og bølger.

Det skal jammen ikke være lett å få noe annet enn kjedelige fangster i Singlefjorden. Men plutselig så finner jeg noe (får man tro).

 

VINDUFISKE – TUNGE M.M.

Det ble 6 turer etter tunge i 2018. De endte med mye stang ut på de mest spennende og store fiskene, og en real matauktur på høsten.

 

Stang ut på riktig stor tunge

De tyngste tungene finner man om våren. Da er de største inne for å gyte. Det er imidlertid lengre mellom hver fisk enn på høsten. I år fant jeg den største tunga jeg har sett noen gang. Dessverre var det den første jeg fant i år, og jeg var både litt for ivrig og litt rusten i kikkfisket. Fisken tok børstemarken ganske snart, men jeg hadde ikke tatt meg tid til å skifte til større krok og brukte også en mykere stang enn jeg vanligvis gjør. Tunga kan være hard å kroke, så den falt av kort tid etter at den var kroket. Og da ble den ikke overraskende sur og stakk sin vei. Fisken veide et sted mellom 1500 og 2000 gram, så det ville vært en fangst som hadde varmet skikkelig i det kalde vårvannet.

 

Stang ut på kloskate

På den neste turen var det en helt annen art som sto for den mest spennende hendelsen i løpet av kvelden. Jeg og Karl Johan hadde hatt en bra kveld med både flere tunger og en slettvar, da jeg ramla over ei kloskate på grunt vann.

Det er første gang jeg har funnet en slik under vading, men det var sannsynligvis akkurat samme fisk som Karl Johan hadde funnet og ikke klart å få på krok noen dager tidligere på akkurat samme plass. Der var første ganske sur og ville vekk, men da jeg ble veldig forsiktig med lyset, la den seg omsider på sildebiten jeg la foran den. Problemet var bare at det umulig å se om skata faktisk tok agnet. Kanskje ikke så rart når skatene faktisk har munnen på undersiden. Men det var en ny problemstilling for meg. Jeg dro iallfall til for tidlig (eller den tok aldri silda?), for jeg feilkroka den 2 cm unna munnen. Da endte den i vinduet for en nærmere kikk, og den var nok nærmere kiloen. Deretter fikk den svømme videre. Veldig kult (og litt kjipt at jeg ikke fikk den “på ordentlig”).

 

Stang ut på rognkjeks

Leif og jeg hadde tregt tungefiske, men vi fikk med hver vår matfisk hjem (og pers på Leif).

Kveldens artigste fisk var imidlertid en rognkjeks på cirka 500 gram. Jeg har bare funnet en rognkjeks på vading tidligere, og den var bitteliten. Denne var lite interessert i børstemark, så jeg bytta etter hvert til rekebit. Den nappa den tak i med en gang og satte overraskende nok av sted. Jeg gjorde en fatal feil og venta litt før tilslaget, og dermed hadde den spytta og fisken var vekk. Dammit. Jaja, ingen pers uansett, men hadde vært artig å fått en på “hjemmebane”.

 

Buksevann på Jørgen

Jørgen og jeg gikk en kveld på ganske krevende høy vannstand, men fikk da noen tunger. Jeg fikk den største på 1060 gram og 47 cm. Det var ingen pers (vekta teller), men den lengste jeg har fått. Jørgen gjorde en klassisk vadeferskingtabbe, han ble for ivrig og gikk litt for dypt. Dermed rant det vann opp i vadebuksene og det er VELDIG kaldt i april! Da ble han litt mutt en stund. Men det var ikke så mye vann, så det ble likevel jeg som frøs mest først. På tross av det var det vanskelig å gi seg – som vanlig. Jeg kom i seng klokka 0315 og måtte opp igjen klokka 0745 så det var litt tungt å sitte i 7 timers jobbmøte dagen etter….

 

Skikkelig matauk etter tunge

På høsten kan det være ganske store mengder med tunge på grunt vann på de rette plassene.

Mitt mål for høstens eneste tungetur var klart og tydelig: mest mulig tunge med hjem i sekken. Jeg elsker nemlig tunge til middag, det finnes ikke bedre matfisk etter min mening.

Det gikk greit. Det ble til slutt 12 tunger med hjem. En liten på 200 gram, ellers fisk på 500-800 gram. Det ga 6,8 kilo rund tunge i sekken, og 8 ferdige middagspakker i fryseren på lørdagskvelden. Det skal holde frem til våren!

16-tunge fangst 31-8-18

Min største Østfold-ulke

Det hører egentlig ikke inn under tunge, men ei heller under var, så jeg slenger det på her Jeg har aldri fått ulke over 250 gram i Østfold, men på en ellers laber høsttur etter var ble i det minste den grensa brutt. Dagens trøstefisk på meg ble min nest største ulke noen gang: 320 gram og 28,5 cm. Den slang i seg en treblekrok agnet med sild og reke, så appetitten var det intet i veien med.

17-Ulke 320g-28.5cm 28-10-18 (4)

Posted in Saltvann Tagged with: , , , , , ,

Arkiv

  • 2018 (8)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)