Specimen vederbuk

Jeg, Anders Herland (høvding i Gytegropa og bedre kjent som Don Herland) har grunnet oppstramming av en strøken “hunn suter” fra Haugesund, ikke fått fisket like mye som jeg pleier i sommer. Men jeg er og blir en specimen hunter, og har i sommer satset på å forbedre min personlige rekord på vederbuk.

Glomma, Østfold
Jeg satt den aktuelle dagen og fisket på en kjent stor-veduerbuk plass i Glomma i Østfold. Fisket var som det pleier å være på plassen, trått. Jeg prøvde meg fram med mange typer agn for å prøve å lokke vederbuken til å bite. Men etter noen timer hadde jeg kun fått noen få mort på maggot. Jeg hadde fisket en stund med brød da det beit forsiktig på bunnmeite stanga mi, jeg gjorde et kontant tilslag. Stanga sto i bue og fisken var vanskelig og rikke fra bunn. Jeg la et hardt press på den for å unngå at den skulle sette seg fast i bunn, og fikk etter en stund fisken høyere i vannlaget.

Brunstig kronhjort
Vederbuk er jo kjent for å være en art som disponerer kreftene dårlig og fighter dårlig, det gjaldt ikke dette storvokste individet, som ved god hjelp fra den meget kraftige strømmen ga fra seg en fantastisk og minneverdig kamp. Jeg var i en periode bekymret for om utstyret skulle klare de kraftige påkjenningene de ble utsatt for. Jeg hadde den inne ved håven flere ganger, men den fighta seg vekk fra meg igjen gang på gang. Tilslutt klarte jeg heldigvis å presse den opp i håven og fikk bekreftet mine mistanker om at dette måtte være et stort individ. Jeg veide den og når vekta passerte 2,5 kg med god margin, bøla jeg så sinnsykt at evt. folk i nærheten trodde sikkert det var en brunstig kronhjort nede ved elva.

Over gjeldende norgesrekord
Vederbuken var jo over gjeldene norgesrekord og dermed en potensiell kandidat til tittelen. Men skulle jeg gidde å melde den inn måtte jeg veie den på en vekt godkjent for kjøp og salg. Mange Norges rekorder er jo under stadig kritikk(mange etter min mening med god grunn) og i det siste har mange blitt strøket fra lista. Så for å ha mitt på det tørre og feie all evt. tvil til side måtte jeg komme meg til nærmeste “lokalitet” med godkjent vekt. Å avlive fisken var helt utelukket, da hadde jeg heller sluppet den uti umiddelbart etter å ha dokumentert fangsten for egen del. Men jeg hadde en plan som Egon Olsen ville sagt det, og lot fisken få komme til krefter igjen i en stor karpesekk. Jeg ringte til “opphavet” og instruerte de om å dra innom en mat butikk å kjøpe en stor plastkasse med lokk før de kom og henta meg. Som sagt så gjort. “Godt å se at støtte apparatet fungerer som en fiskekompis av meg sier når madammen handler med agn til han”(sitat Ulf ål).

Kassa
Kassa ble fylt med vann, vederbuken ble skånsomt plassert oppi, og lokke satt på. Med “meitekondisen” min ble det et sinnsykt slit opp skråningen til bilen med kassa. Men litt må man ofre for et slikt fantastisk flott individ. Vi kjørte så til nærmeste bensinstasjon som kun lå et par minutter kjøring i bil fra fiskeplassen. Hvor jeg braser inn småstressa i full “fiske habitt” og spør om de har godkjent vekt og om jeg kan veie en fisk som er potensiell Norgesrekord på den. Karen i kassa ser litt små overaska ut naturlig nok, men sier med god serviceinnstilling ja til forespørselen. Jeg spoler så ut i bilen og henter kassa. De som var på bensinstasjon letta vell litt på øyenbryna over det småspesielle synet, av en for øyeblikket skjeggete meiter i “feltuniform” som puster og peser seg i vei bak kassa med den dyrebare lasten. Kassabetjenten finner fram en Esso pose til meg og jeg insisterer på å veie den så vi får trekt den fra på totalvekta. Jeg løfter så opp vederbuken fra kassa, den spreller litt når den blir løfta opp av vannet så jeg holder den noen sekunder over kassa til den har roet seg ned. Kassabetjenten holder så opp posen og jeg legger den skånsomt oppi. Vederbuken forholder seg rolig og blir raskt lagt på vekta som stopper på 2650 gram etter at posen er trekt fra, så løfter jeg den ned av vekta, og slipper den forsiktig ut av posen og opp i kassa. Får kassabetjenten til å skrive på et ark at han var vitne til veiingen og takker så mye for hjelpa.

Vi kjører så tilbake til fiskeplassen og tar en del bilder til og jeg måler den til 56 cm. Før jeg tar den ut i vannet. Den er ivrig på å svømme “hjem”, men jeg holder den igjen litt for at jeg skal være sikker på at den har kommet sikkelig til kreftene før jeg slipper den ut i den kraftige strømmen jeg tidligere på dagen hadde henta den opp fra. Så slipper jeg den og det er en vannvittig deilig følelse å se den flotte vederbuken svømme ut i sitt rette element med kontrollerte og kraftfulle bevegelser.

Catch & Release
Ps. hele veie- og flytteprosessen ble gjort så raskt og skånsomt som mulig og det er tvilsomt at vederbuken tok noen skade av det i det hele tatt, når det er sagt så er jo dette et spesial tilfelle og jeg anbefaler metoden til andre som evt. får potensielle norgesrekorder isteden for å slå i hjel store flotte individer. Men personlig har og kommer ikke til å gjøre det på fisk som har potensial til å gå til topps i konkurranser i blader og lignende hvor det blir forlangt vekt godkjent for kjøp og salg, for å få en premie, da er det bedre å slippe den direkte ut er min mening.

herland_buk_2650_2

herland_buk_2650_3

herland_buk_2650_4

Med meite hilsen
Anders “Don” Herland

Posted in Ferskvann, Uncategorized Tagged with: ,

Arkiv

  • 2018 (1)
  • 2017 (11)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)