Svalbard 2016 – del 1

En artsjakttur til Svalbard i 2015 ga et ålreit resultat, men rystet på ingen måte rystet sportsfiske-Norge i grunnvollene. Men allerede på flyet på vei hjem var flertallet klare for ny tur i 2016. Alle følte nok at det var mer og hente. Ikke minst med noen justeringer basert på erfaringer fra første forsøk. 20. august 2016 satt vi igjen på flyet på vei nordover. Hadde vi lært av fjoråret? Joda…

264 kilo håkjerring kikker opp på oss.

21.8. Dag 1: Laber start

En av gutta som var med i fjor gikk bort bare to uker før årets avreisedag. Det var et stort sjokk for oss alle, men turen var booket og betalt, så turen gikk som planlagt. Han ville uansett ikke ha ønsket at vi hadde blitt hjemme. Men vi skulle ønske han hadde vært med.

Vi dro oppover til Svalbard den 20. august, og var på plass litt utpå dagen. Som i fjor klarte Norwegian å rote bort ett kolli; denne gangen var det stengene til Ståle som uteble.

En mann mangler: han fyller ut skjema på manglende bagasje...

En mann mangler: han fyller ut skjema på manglende bagasje…

Det ble derfor noe mer enn proviant for fire døgn som måtte handles inn i Longyearbyen. Ståle shoppet det han kunne ut av et heller labert utvalg i den lokale sportsbutikken. Kvelden gikk med til knyting av takler over en kald øl, og stemningen var god.

Neste dag var vi på plass ved båten klokka 0845, og på vei utover fjorden klokka 1030. Da hadde vi også rukket å sende skipper Stig på en biltur for å hente 20 kilo selkjøtt til håkjerringagn.

Skuta.

Skuta.

Vi dro rett over til ei grunne der vi hadde hatt godt ulkefiske (glatt og vanlig) året før. Alle var enige om at det var greit å starte med litt action. Det skulle vise seg å ikke være så enkelt.

Vinden var ganske kjip, og vi driftet raskt. Litt vel raskt. Det ble bare en og annen liten vanlig ulke og gapeflyndre, på tross av en del napp. Vi pressa på fra klokka 1300 til 1730, men til slutt fant vi ut at vi fikk dra videre.

Den spennende korallskråningen vi fant året før og aldri rakk å fiske skikkelig over pga. økende vind, dro vi rett forbi, da vinden var i ferd med å øke på også i år. Vi begynte å ane at været i Isfjorden kanskje ikke var like rolig og stabilt som yr.no gjerne ville gi inntrykk av. Vi dro i stedet innover i en fjord som var mer skjermet for vindretningen. Der vi testet driftfiske på dyp fra 15-100 meter. Dog nesten uten fangst. Det gikk ikke akkurat på skinner.

Været var ikke helt rosenrødt.

Været var ikke helt rosenrødt.

Klokka nærmet seg etter hvert 2200, så vi bestemte oss for å dra frem det esset i ermet vi ikke hadde hatt i fjor. En vesentlig begrensning i 2015 var nemlig at båten ikke kunne dregges opp dypere enn 25 meter. Vi hadde derfor gått til investering i 800 meter 20 millimeter nylontau, 50 meter kjetting og en 30 kilos dregg.

Jonas jobber sammen med kapteinen.

Jonas jobber sammen med kapteinen.

Båten la seg til over 150 meter med vann nærmere klokka 2300, men været begynte å bli riktig ille. I vindkastene var det opptil 21 m/s, langt verre enn hva yr.no hadde forespeilet oss. Ingen holdt ut å fiske i møkkaværet særlig lenge, da den iskalde vinden ble supplert av regnbyger. Vi trakk oss tilbake til sovekabinen, og håpet at forholdene ville bedre seg i løpet av noen timer. Stort verre kunne de nemlig ikke bli.
22.8. Dag 2: Gapertbonanza med mer

Ole-Håkon var førstemann på dekk på morgenen. Klokka 0500 var det fortsatt vind, men regnet hadde gitt seg. Det tok ikke mer enn 15 minutter før det var fast fisk. Da den viste seg i overflata datt haka til fiskeren rett i dekk. En monstergapeflyndre! Fisken ble buksert inn i håven og løftet opp i tryggheten. Opp i veienettet, og jaggu om den ikke veide hele 1240 gram! Ny norgesrekord!

Etter å ha løpt rundt seg selv noen minutter på dekk, klarte ikke Ole-Håkon å la de andre sove i fred lenger. Han løp inn i sovekabinen og proklamerte at “jaggu tok jeg ikke ny norgesrekord på gapeflyndre!”. Den umiddelbare responser var heller laber blant omtåkede fiskere. Stein var den eneste som greide å ytre en forståelig gratulasjon.

Drøy gapert!

Drøy gapert!

isfjorden-21-8-16-16-gapeflyndre-1240g-49cm

Det tok imidlertid ikke lenge før de andre var på dekk når nyheten hadde sunket inn. Og joda, det var flere fisk som ville spise. De neste timene ble det landet en rekke gapeflyndrer, deriblant en del riktig store opptil drøye 900 gram, og noen kloskater, hyse og torsk. Utover formiddagen begynte jammen også sola å gløtte frem. Men håkjerring-agnene forble urørte.

isfjorden-21-8-16-34
Da klokka passerte 1400 tok det imidlertid litt av, og gapeflyndrene haglet, mange over 6-700 gram (totalt ble det 10 specimen over 800 gram). I tillegg fikk Jonas kloskate på 1620 gram, og Ståle fikk blåkveite. Nå begynte det å ligne noe!

Ståle imiterer blåkveite.

Ståle imiterer blåkveite, ny art på han!

 

560 gram temmelig sjelden fangst på krok.

560 gram temmelig sjelden fangst på krok.

 

Jonas med kloskate på 1620 gram!

Jonas med kloskate på 1620 gram!

 

KJ med heftig duble!

KJ med heftig duble!

 

Stein med pers på gapeflyndre: 930g

Stein med pers på gapeflyndre: 930g

Ettersom ettermiddagen skred frem, ble været ble stadig bedre med roligere vind (dog ikke på noen måte rolig) og stadig mer glimt av blå himmel. Så endret vindretningen seg og vi skiftet posisjon. Vi drev over en del fisk og fikk en del mellom klokka 1800 og 2100. Presidenten forbedret sin ganske begredelige torskepers fra 5700 til 9700 gram.

Fremdeles ikke over 10 kilo på torsk, jaja.

Fremdeles ikke over 10 kilo på torsk, jaja, pers er pers.

Nå begynte alle å ha fått kvota si med gapeflyndre og vel så det. I tillegg var været blitt såpass OK (dog var det fortsatt 6-8 m/s med vind) at vi kunne bytte ankerplass. Vi ville dypere slik at vi kunne fiske håkjerring. Det hadde vi for øvrig også prøvd sist natt, men uten hell.

Jonas sto på at vi skulle dypt, og stoppet ikke for å slippe anker før vi var på nærmere 300 meters dyp. Det viste seg å være lurt, da vi ble liggende å drive innover på grunnere vann igjen før båten la seg skikkelig på dreggen. Det tok lang tid før båten endelig hadde posisjonert seg, og klokka var over midnatt før vi kunne fiske igjen.

Midnattssol-ish

Midnattssol-ish

De to neste dagene kommer snart, da skjedde det såpass mye at det fortjener en egen bloggpost. Mye er allerede kjent gjennom hooked.no og til og med VG, men følg med for en rekke nye bilder og fisk som ennå ikke har vært vist…

Posted in Saltvann Tagged with: , , , , ,

Arkiv

  • 2017 (4)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)