Svalbard 2016: del 2

Etter en svært laber første dag på Svalbard, slo vi til med gapeflyndrebonanza på den andre dagen. Det hele ble toppet med norgesrekord og en lang rekke specimen på gapeflyndre, blåkveite på Ståle og soleklar specimen kloskate på Jonas. Men lite ante vi da at dette bare skulle være begynnelsen….

isfjorden-22-8-16-141-blasteinbit-7200g-stein

23.8. Dag 3: Ny drømmeart!

Det tredje døgnet ble startet med å forsøke seg på håkjerring. To stenger ble rigget, og Jonas og Ståle var de første som begynte å fiske. De satte ut håkjerringstengene og begynte samtidig å fiske med slep på bunn etter skater. Alle om bord ble vekket klokka 0220 da Jonas kom stormende ned i sovkabinen, vill i blikket mens han ropte: “Kom og se!, Kom og se!”.

Og jammen om ikke det han ville vise frem virkelig var verdt kikken!

Og jammen om ikke det han ville vise frem virkelig var verdt kikken!

I ørska trodde vel de fleste av oss at noen hadde fått ei håkjerring, men det var en flekksteinbit på 10100 gram som lå og vred seg på dekk. Da tok det ikke lenge før flere agn gikk i vannet.

Det var imidlertid ikke flekksteinbit som skulle bli neste fisk. Klokka 0430 tok Karl Johan turens første håkjerring som med lengde 318 cm og rundmål 155cm ble estimert til 264 kilo. Ny art på KJ og ny allround pers på største fisk.

Andreas kjemper mot bølgene sammen med Jonas for å sikre håkjerringa.

Andreas jobber sammen med Jonas for å sikre håkjerringa.

En liten stund etterpå var alle vitale mål sjekket, og vi var klare for å avkroke og gjenutsette håkjerringa.

KJ med dagens andre håkjerring.

KJ med den første håkjerringa.

 

264 kilo håkjerring kikker opp på oss.

264 kilo håkjerring kikker opp på oss.

 

Rett etterpå var det Andreas sin tur, og håkjerring nr. 2 var relativt raskt et faktum – en sinna hannfisk som ble målt til 328 cm og med 160 cm rundmål ble den estimerte vekta 290 kg.

Ikke lenge etter fikk KJS en flekksteinbit, ny art igjen – og selv om disse to fiskene var de to eneste han fikk den dagen, hadde han all grunn til å være fornøyd.

KJ drar dagens andre fisk for sin del: først håkjerring, deretter flekksteinbit. Joda...

KJ drar dagens andre fisk for sin del: først håkjerring, deretter flekksteinbit. Mjodda…

Ole-Håkon hadde stort sett ligget i kabinen siden midnatt. Magen var ikke god og formen på bånn. Det var imidlertid ingen andre alternativ enn å forbli på båten. Når KJ hadde fått sin flekksteinbit kravlet han seg på dekk og slapp ned, og etter et kvarter var det fisk på. En sinna fisk. Da den viste seg i overflaten var alle mageproblemer og depressive tendenser blåst for resten av turen. En flekksteinbit på 10400 gram! Art 113 og for en art!

Meget fornøyd fisker med 10400 gram flekksteinbit og art 113.

Meget fornøyd fisker med 10400 gram flekksteinbit og art 113.

Deretter gikk det slag i slag med det ene høydepunktet etter det andre for turdeltagerne. Mellom klokka 1200 og 1800 ble det landet 3 blåkveiter og en flekksteinbit til, og best av alt: Norges første stangfangede blåsteinbit på Stein!

En lettere sjokkert Stein med blåsteinbit!

En lettere sjokkert Stein med blåsteinbit!

 

Blåsteinbiten ser litt snillere ut enn sine artsfrender.

Blåsteinbiten ser litt snillere ut enn sine artsfrender.

 

Endelig har det sunket inn litt: Stein poserer med Norges første stangfangede blåsteinbit.

Endelig har det sunket inn litt: Stein poserer med Norges første stangfangede blåsteinbit. vekt 7200g.

 

Stein fikk også notert seg for blåkveite på artslista si.

Stein fikk også notert seg for blåkveite på artslista si.  Vekt 1430g og klubbrekord i noen få timer.

 

Ole-Håkon med ny pers og klubbrekord på blåkveite: 1760 gram.

Ole-Håkon med ny pers og klubbrekord på blåkveite: 1760 gram.

 

Andreas rundet av fisket med turens største blåkveite på 2820 gram. Underveis slapp vi ut ankertau ved to anledninger slik at vi fikk fisket over større områder. De tok også noen timer på øyet på skift, for nå begynte turen å tære på deltagerne.

Da klokka nærmet seg midnatt begynte vi å rigge håkjerring-stenger igjen….

 

24.8. Dag 4: Vi runder av…

Stein, Ståle og Ole-Håkon trakk lodd om hvem som skulle begynne. Ståle vant, og ble førstemann ut til å fiske. Jonas fikk bruke stang nummer to fra start. Han hadde uansett gjort en betydelig innsats under landingen og avkrokingen av de to første kjerringene. Men det var Ståle som fikk napp.

Man tager litt sel...

Man tager litt sel…

 

...derefter en krok...

…derefter en krok…

 

...for så å forene disse....

…for så å forene disse….

 

...for å oppnå dette!

…for å oppnå dette: der sitter kjerringa!

Klokka 0135 satt håkjerring nummer tre. Den var oppe ved båten 25 minutter senere, og ble målt til ca 250 kilo. Deretter var den fri igjen. Alle data på kjerringene er for øvrig sendt forskere.

Og dermed var Ståle nummer tre på turen med kjerring!

Og dermed var Ståle nummer tre på turen med kjerring!

 

Jonas er den modigste av oss, så han tok ut kroken.

Jonas er den modigste av oss, så han tok ut kroken.

 

Nå var det Ole-Håkon sin tur til å fiske håkjerring. Jonas fortsatte også med sin stang. Etter en drøy time snudde imidlertid vinden, og båten begynte å drive helt rundt på ankerfestet. Båten var i ferd med å fullføre en 180 graders halvsirkel, og håkjerringagnene våre var snart flere hundre meter unna båten. Vi måtte gi opp kjerringfisket.

Jonas gikk til køys, og dermed var kun Ole-Håkon igjen på dekk. Han presset på og droppet søvn. Det hadde jo vært hyggelig om dette hadde gitt en eller annen spennende fangst. Flere typer agn og krokstørrelser ble forsøkt på 310 meters dyp de neste 3-4 timene, men dessverre resulterte dette kun i to fire kilos torsk….

De andre kom seg etter hvert opp, til strålende solskinn, dog fortsatt dønninger og en del vind (4-6 m/s).

Blå himmel, flotte fjell.

Blå himmel, flotte fjell.

Vi endret ankerfeste til ca 200 meters dyp og var i gang igjen ca klokka 1200. En del torsk opptil drøye 4 kilo og noen hyser kom på dekk. Med ett unntak: Stein fikk passets eneste spennende fangst, da han ble femtemann som kunne juble for flekksteinbit.

Stein med flekksteinbit.

Stein med flekksteinbit på 6650g.

 

Turen ble avsluttet med 30 minutters intenst pelle-meite på 10-20 meters dyp ved munningen av Adventfjorden. Ståle hadde ikke fått glattulke, og ettersom han dro av takler ga vi han nye stenger, en etter en. Det hjalp ikke, han forble glattulke-løs. Ole-Håkon og Andreas fikk tre til sammen.

Glattulke.

Glattulke.

 

I land igjen.

I land igjen.

Vi var på gjestehuset litt før midnatt. Etter innlosjering ble det øl og pizza og dusj, og det var ekstremt deilig. Vi dro hjem dagen etter, enige om at dette hadde vært svært vellykket. Og selvfølgelig ganske snart bestemte på å prøve også i 2017.

Så skal følgende sies på tampen: Svalbard er ikke plassen for deg som liker å få mye fisk. I snitt fikk vi 15-20 fisk per mann på 4 døgn, der langt de fleste timene om bord i båten ble brukt til fiske. Det er heller ingen plass for den som liker å slappe av i smul sjø og varmt vær, Isfjorden er en plass der det kan være mye vær og bølger. Derimot er det definitivt en spennende plass for artsjegere. Og det er fortsatt ekstremt mye uprøvd hav, og ufangede arter igjen;)

Posted in Saltvann Tagged with: , , , , ,

Arkiv

  • 2017 (4)
  • 2016 (17)
  • 2015 (12)
  • 2014 (11)
  • 2013 (3)
  • 2010 (1)
  • 2009 (9)
  • 2008 (20)
  • 2007 (14)
  • 2006 (24)
  • 2005 (49)
  • 2004 (11)